Stemmen fra praksis Motivasjonen pasienten har for å fullføre avrusningen, er det viktigste

Bildet viser en løvetann som presser seg gjennom asfalten.
TRENGER STØTTE: Rusavhengige kan oppleve svingende motivasjon når de skal møte til avrusning.

Det viser seg likevel at de fleste som tar seg tid til forsamtalen ved avrusningsklinikken, også er de som møter opp på innleggelsesdagen, skriver Ingvil Trana.

Artikkelen Oppringning før innleggelse fikk ikke flere ruspasienter til å gjennomføre avgiftning av Årseth og medarbeidere viser at selv om pasienten deltar i forsamtalen med avrusningsklinikken, har det ikke betydning for oppmøte og gjennomføring av avrusningen.

Dette er motstridende med det jeg kjenner igjen fra praksis. Jeg opplever at de som tar seg tid til forsamtalen, også er de som har bestemt seg for å møte opp – ellers gidder de ikke bruke tid på en forsamtale.

Pasientene setter pris på telefonkontakt

Jeg jobber som kliniker og behandler i Helse Vest, der vi blant annet henviser våre pasienter til avrusning, stabilisering og behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Min erfaring er at det er motivasjonen pasienten har for å fullføre, som er viktigst, ikke om de deltar i forsamtalen eller ei. Samtidig opplever jeg at de fleste som tar seg tid til forsamtalen med avrusningsklinikken, også er de som møter på innleggelsesdagen.

Informantene i studien, ansatte på Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling (ARA) ved Sørlandet sykehus (SSHF), nevner også at de pasientene som møter til avrusning, setter pris på og gjenkjenner personen som har ringt dem i forkant, og at de da allerede har et kjent ansikt der inne. Også jeg opplever dette i praksis – at pasienter forteller meg at de setter pris på denne kontakten i forkant.

Rusavhengige trenger ekstra oppfølging

Mange rusavhengige er kognitivt svekket etter år i aktiv rus og har store utfordringer med å klare å passe tid og sted. I tillegg mister de og skifter mobiltelefoner oftere enn de fleste andre, og de flytter mye.

Derfor er det vesentlig at også vi som behandlere får kopi av brevet fra avrusningsklinikkene. Da kan vi følge opp pasienten tett i forkant, både med god veiledning og informasjon om stedet, og stadig påminne pasienten om dato og tid for både samtalen og innleggelsesdatoen.

Vi ser også at det er av vesentlig betydning å sitte sammen med pasientene når de skal ha denne samtalen for at de i det hele tatt skal gjennomføre den. Ikke minst med tanke på at de ofte har mobiler som mangler kontantkort, har fått frastjålet mobil eller liknende, og de får da mulighet til å låne en telefon samtidig som de får moralsk støtte.

God informasjon kan motivere

Motivasjon er som vi alle vet ingen permanent tilstand, men noe som svinger, og det gjør den selvsagt også for de rusavhengige. God informasjon om institusjonen i forkant, gjentakende informasjon og en god støtte fra og relasjon med behandleren er viktig for at de skal møte opp til avrusning.

Dette kom også frem i artikkelen når det gjaldt avklaring av praktiske spørsmål: «Informantene opplevde at avklaringene var med på å forberede pasientene på innleggelsen, og at de bidro til å styrke pasientenes opplevelse av mestring.»

Mange bryter før de er ferdige med behandlingsforløpet, og her ser jeg tydelige trekk i praksis: Når noen har startet avrusningen, og vi følger dem tett opp ved å besøke dem, ringe for å høre hvordan det går og så videre, fullfører de oftere enn hvis vi ikke tar oss tid til å følge dem tett opp mens de er der.

Bruker yoga som medikament­fritt tillegg i avrusning

MENINGSFYLT: Yogainstruktøren fra Yoga for livet utviklet et program spesielt tilpasset pasienter i en avrusningssituasjon. Bildet er hentet fra prosjektet Gangsteryoga.

Hovedbudskap

Mange pasienter med rusproblemer mangler erfaring med og tro på ikke-medikamentelle fremgangsmåter for avslapning og oppmerksomt nærvær. Ved Vestre Viken tilbys pasientene yoga to ganger per uke.

Pasientenes tilbakemeldinger tyder på at yoga kan være en egnet del av behandlingstilbudet i avrusning. De føler seg roligere, mindre anspente og mer fokuserte etter yogatimene.

Mange i dagens samfunn benytter rusmidler, og da særlig alkohol, til å skape velbehag og avslapning i livene sine. Når bruken av rusmidler går over til avhengighet, har rusmidlene ofte en annen funksjon. De benyttes da gjerne for å unngå abstinenser, fysisk og psykisk ubehag og å glemme bekymringer.

Rusavhengige har ofte mange ulike problemer med sammensatte utfordringer. For eksempel kan den rusavhengige mangle jobb og bolig, samtidig som vedkommende kan være feilernært og ha økonomiske vansker og fysiske og psykiske helseproblemer (1).

Et grovt anslag er at minst tre firedeler av rusavhengige har psykiske lidelser. De vanligste lidelsene er sosial fobi, depresjon og PTSD (2). Mange er sårbare for over- eller underreaksjon på stress. Sårbarheten for stressreaksjoner kan være forårsaket av både biologiske og miljømessige faktorer.

Ikke-medikamentelle strategier

Når rusproblemene blir så store at personen oppsøker avrusning, gir dette en anledning til å introdusere eller oppfriske ikke-medikamentelle strategier for å regulere stress.

Målet for avrusning er at pasienten ved utskrivelse ikke lenger skal ha inntak av rusmidler og være motivert for