Høyt sykefravær? Snakk heller om kvinnehelse

Medisinsk team diskuterer på operasjonsstue
ETTERLYSER TILTAK: Kvinner rammes hyppigere enn menn av enkelte helseplager og sykdommer. De er derfor mer utsatt i arbeidslivet. Som kvinnedominert yrkesgruppe er sykepleiere overrepresentert i statistikken over langtidssyke. Rune Langnes etterlyser nå tiltak fra myndighetene.

Hvorfor forskes det ikke mer på årsakene til kjønnsforskjellene i sykefraværet, spør Rune Langnes.

Det høye sykefraværet skyldes flere og sammensatte årsaker. Det kan dreie seg om stress, arbeidsmiljøet, lav bemanning eller belastningsskader. Følsomhet for sykdom hos den enkelte må også nevnes. Men innen helsesektoren finner man også en stor andel kvinner. Så hvorfor snakkes det så forstummende lite om kvinnehelse i samfunnsdebatten? Og hvorfor forskes det ikke mer innen dette feltet?

Kjønnsperspektiv

Det er vanskelig å fremme påstander om helsemessige kjønnsforskjeller, fordi det lett kan virke stigmatiserende. John-Arne Røttingen i Norges forskningsråd er blant dem som mener at medisinsk forskning har behov for et kjønnsperspektiv. Det kan fremme bedre innsikt og legge grunnlaget for bedre helsehjelp.

Kvinner rammes hyppigere enn menn av enkelte helseplager og sykdommer. Det være seg psykiske problemer som angst og depresjon, utbrenthet, betennelser i kroppen, fibromyalgi og ikke minst muskel- og skjelettlidelser. Dette bidrar naturlig nok til å gjøre kvinner generelt mer utsatt i arbeidslivet. Kvinner er overrepresentert i statistikken over langtidssyke og uføretrygd. Spørsmålene er: Hvor er tiltakene? Hvorfor er Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie stort sett fraværende i forhold til ulike sider av kvinnehelse?

Føler seg bagatellisert 

I fjor ble rapporten «Hva vet vi om kvinners helse?» lansert, av Kilden kjønnsforskning.no, Norges forskningsråd og Norske Kvinners Sanitetsforening. Den viser blant annet at kvinner får et dårligere helsetilbud enn menn, og at dette må styrkes. Det er mangel på kunnskap som er problemet. Mange kvinner føler seg bagatellisert og misforstått i sitt møte med helsevesenet. I rapporten vises det til at hjertesykdom nå er den vanligste dødsårsaken for norske kvinner. Men symptomer på dette forveksles ofte med annen type (diffus) sykdom, som influensa eller mangel på energi.

Hjelp og lindring

Det må derfor forskes mer på sykepleiernes helse og kvinnerelaterte lidelser. Det vil kunne gi den enkelte bedre hjelp og lindring. På lengre sikt kan det også bidra til at sykefraværet går ned. Så det kan være økonomisk lønnsomt for samfunnet. Det forutsetter imidlertid at kvinnehelse prioriteres mye mer enn hva som er tilfelle i dag.

Sykepleierhelse: – Må være bevisst på risikofaktorene

Cecilie Aagestad. Stami-forsker
SER BELASTNINGER: Cecilie Aagestad er forsker ved Stami.

Sykepleieryrket kjennetegnes ved det relasjonelle arbeidet. Nettopp det kan være helseskadelig, ifølge forsker.

– Pasientkontakten og det relasjonelle er det mange trekker frem som en viktig årsak til at de ønsker å jobbe som sykepleier. Samtidig er det nettopp her, i de relasjonelle møtene, flere av de potensielt helseskadelige risikofaktorene ligger, ifølge forsker Cecilie Aagestad ved Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse, Stami. 

Emosjonelle krav

– Sykepleiere opplever nemlig oftere vold og trusler om vold, mobbing og høye emosjonelle krav enn gjennomsnittet av alle yrkesgrupper, sier Aagestad, som har utdanning og bakgrunn som sykepleier og har forsket på ulike måter sykepleieryrket påvirker helsen.

– Størstedelen av sykepleierjobben ligger i pasientkontakten, sier hun.

Vold og trusler

I «Faktabok om arbeidsmiljø og helse», som oppdateres hvert tredje år, sist i 2015, går Stami gjennom status og utviklingstrekk når det gjelder arbeidsmiljø og -helse for 46 forskjellige yrkesgrupper. 

I tillegg til vold og trusler,...

Les også: