fbpx Fosterantallsreduksjon som risikoreduksjon består Hopp til hovedinnhold

Fosterantallsreduksjon som risikoreduksjon består

DEBATTEN FORTSETTER: I vår fagfellevurderte artikkel har vi brukt mye plass på det såkalte skadeargumentet som nettopp omhandler hvorvidt fosterantallsreduksjon kan medføre ulemper for gjenværende fostre, skriver artikkelforfatterne i sitt tilsvar til professor Per Nortvedt. Illustrasjon: Monica Hilsen

De lærde strides om etikken rundt fosterantallsreduksjon. Professor Per Nortvedts siste innlegg reiser punkter som artikkelforfatterne ønsker å svare på.

Professor Per Nortvedt argumenterte for at fosterantallsreduksjon er etisk forskjellig fra alminnelig abort i sitt innlegg i Sykepleien 4. april (1). Vi er uenige i hans standpunkter og valgte å følge opp med innspillet «Fosterantallsreduksjon kan forsvares etisk når abort kan det» (2).

Siden Nortvedt valgte å kommentere våre innvendinger (3), ønsker vi – først – å takke for tilbakemeldingen. Vi setter pris på at han svarer ut flere av våre argumenter, og at han støtter bruken av termen «fosterantallsreduksjon» fremfor «tvillingabort». Det er imidlertid to punkter i Nortvedts siste innlegg som vi ønsker å svare på.

Hensynet til gjenlevende foster

For det første hevder Nortvedt at vi «ser helt bort fra hensynet til det/de fostrene som skal bæres frem». Dette er feil. Det blir tydelig for oss at Nortvedt ennå ikke har lest vår fagfellevurderte artikkel om dette temaet. Om han hadde gjort det, ville han registrert at vi bruker mye plass på det såkalte skadeargumentet som nettopp omhandler hvorvidt fosterantallsreduksjon kan medføre ulemper for gjenværende fostre.

Vi anfører også skadeargumentet som det eneste virkelig vektige argumentet mot fosterantallsreduksjon og dét hensynet som faktisk ville utgjort et etisk skille mellom fosterantallsreduksjon og alminnelig abort. I artikkelen vår gjør vi derfor en grundig jobb med å dokumentere at det ikke er en vesentlig risikoøkning hos gjenlevende fostre. Tvert imot.

Litteraturen på feltet, sett samlet, levner liten tvil.

Nortvedt viser i sitt svar til én artikkel som tar for seg 118 sene fosterantallsreduksjoner (kun 36 utført før 14. uke) på svært syke fostre (4). Denne referansen er med andre ord lite relevant for det som diskuteres i Norge: tidlige ikke-selektive fosterantallsreduksjoner på ellers friske fostre. Det springende punktet er derfor om man for disse tidlige ikke-selektive fosterantallsreduksjonene kan utelukke økt risiko for skade på gjenværende fostre. Litteraturen på feltet, sett samlet, levner liten tvil: gjenværende fostre beskyttes av ikke-selektive fosterantallsreduksjoner utført i uke 10–13 (5–10).

Ikke en omstridt kilde

For det andre – og i forlengelsen av dette – forsøker Nortvedt å avfeie professor Mark I. Evans som en «omstridt kilde». Evans er selve nestoren bak fosterantallsreduksjoner og er den som professor Ole Didrik Saugstad refererer til som «fosterreduksjonens far». Nortvedt antyder også at Evans har kommersielle motiver bak forskningen sin. Vi kan ikke se at Nortvedt har belegg for å hevde det. Her ligger bevisbyrden hos Nortvedt.

Saklig argumentasjon innebærer at man forsøker å sette seg inn i motpartens argumenter på en best mulig måte og så besvarer dem. Det fordrer også at man setter seg inn i forskningslitteraturen. Med forbehold om at vi alltids kan ha oversett noe, har vi etter beste evne forsøkt å gjøre nettopp det. Dessverre kan vi ikke se at Nortvedts to nylige innlegg om fosterantallsreduksjonsdebatten gjør det samme i tilstrekkelig grad.

Vår fagfellevurderte artikkel «Abort og fosterreduksjon: En etisk sammenlikning» (11) har en rekke referanser, og står godt på egne ben som tilsvar til det øvrige i Nortvedts innlegg.

Referanser

1.    Nortvedt P. Kan tvillingabort forsvares etisk? Sykepleien. 2019. Tilgjengelig fra:  https://sykepleien.no/forskning/2019/04/kan-tvillingabort-forsvares-etisk (Nedlastet 15.05.19).

2.    Barra M, Gamlund E, Dahl SL, Vaksdal RH, Solberg CT. Fosterantallsreduksjon kan forsvares etisk når abort kan det. Sykepleien. 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2019/04/fosterantallsreduksjon-kan-forsvares-etisk-nar-abort-kan-det (Nedlastet 15.05.19).

3.    Nortvedt P. Fosterantallsreduksjon er forskjellig fra selvbestemt abort. Sykepleien. 2019. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/meninger/innspill/2019/05/fosterantallsreduksjon-er-forskjellig-fra-selvbestemt-abort (Nedlastet 15.05.19).

4. van de Mheen L, Everwijn SMP, Knapen MFCM, et al. Pregnancy outcome after Fetal Reduction in Women with a Dichorionic Twin Pregnancy. Oxford academic. 2015;30(8):1807–12.

5.    Stone J, Ferrara L, Kamrath J, Getrajdman J, Berkowitz R, Moshier E, Eddleman K. Contemporary Outcomes with the Latest 1000 Cases of Multifetal Pregnancy Reduction (MPR). American Journal of Obstetrics and Gynecology. 2008 Oct;199(4):406.e1-4. doi: 10.1016/j.ajog.2008.06.017.

6.    Evans M, Andriole S, Britt DW. Fetal Reduction: 25 Years’ Experience. Fetal Diagn Ther. 2014;35(2):69-82.

7.    Gupta S, Fox NS, Feinberg J, Klauser CK, Rebarber A. Outcomes in Twin Pregnancies Reduced to Singleton Pregnancies Compared with Ongoing Twin Pregnancies. American Journal of Obstetrics & Gynecology. 2015 Oct;213(4):580.e1-5. doi: 10.1016/j.ajog.2015.06.018.

8.    The American College of Obstetricians and Gynecologists. The committee on Ethics. Multifetal Pregnancy Reduction. 2017. Tilgjengelig fra: https://www.acog.org/Clinical-Guidance-and-Publications/Committee-Opinions/Committee-on-Ethics/Multifetal-Pregnancy-Reduction.

9.    Too G, Berkowitz RL. Multifetal Pregnancy Reduction. Obstetric Imaging: Fetal Diagnosis and Care. 2018:495–498. doi.org/10.1016/B978-0-323-44548-1.00117-0.

10. Vieira LA, Warren L, Pan S, Ferrara L, Stone JL. Comparing pregnancy outcomes an loss rates in elective twin pregnancy reduction with ongoing twin gestations in a large contemporary cohort. American Journal of Obstetrics & Gynecology. 2019 Apr.

11.    Dahl SL, Vaksdal RH, Barra M, Gamlund E, Solberg CT. Abort og fosterreduksjon: En etisk sammenlikning. Etikk i praksis – Nordic Journal of Applied Ethics. 2019:1–23. https://doi.org/10.5324/eip.v13i1.3002.

 

Les også:

Fosterantallsreduksjon er forskjellig fra selvbestemt abort

Illustrasjon som viser fosterreduksjon der det er ett embryo, og ett hvor det er to.
BØR BEHANDLES AV NEMND: Fosterantallsreduksjon er en alvorlig avgjørelse. Det handler om avliving av et foster på et grunnlag som ikke fullt ut kan sammenliknes med ordinær abort, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjon: Monica Hilsen

Takk for tilsvaret på mitt innlegg i Sykepleien om etiske problemstillinger ved fosterantallsreduksjon. Jeg velger å kommentere punktvis noen av de viktigste innvendingene mot mitt syn, skriver artikkelforfatteren.

Jeg skrev et innlegg  «Kan tvillingabort forsvares etisk?» i Sykepleien 4. april 2019. Barra og medforfattere kom med et tilsvar i sin artikkel « Fosterantallsreduksjon kan forsvares etisk når abort kan det » 30. april 2019.

Jeg er enig i at fosterantallsreduksjon er et bedre og mer presist begrep.

Jeg er enige med Barra og hans kolleger i at fosterantallsreduksjon er et bedre og mer presist begrep enn fosterreduksjon og tvillingabort. Men når man med en dårlig skjult arroganse avslutter debattinnlegget med å påberope seg grundige og faglig oppdaterte artikler i en etisk debatt, bør man selv anlegge den samme norm for grundighet og oppdaterthet. Å bare bruke en så omstridt kilde som Evans i spørsmålet om risiko er problematisk.

Omstridte tall

Tallene fra Evans stammer ikke fra en kilde som er uavhengig, det vil si at den ikke profitterer på å ha lave komplikasjonsrater. Det norske fagmiljøet ved Eggebø opererer med et risikotall som varierer fra 5–10 prosent og informerer om at det er en kombinasjon av bakgrunns- og prosedyrerisiko.

I korrespondanse oppgir Eggebø at 5–10 prosent er et vidt intervall, men at det gir rimelig trygghet for at det er så nær sannheten som man kan komme. Det norske fagmiljøet ser både på Evans sin forskning og forskning fra andre land, blant annet Nederland og Sverige (1). Den svenske artikkelen er fra 1994 og illustrerer hvordan det gikk da de skulle starte opp en ny prosedyre.

Argumenter av verdi

Det er riktig at det ikke foreligger empirisk forskning som tyder på at gjenlevende tvilling opplever sorg. Men er dette litteratur som tar for seg tilfeller der man snakker om å miste en bror eller søster som følge av fosterantallsreduksjon, eller dreier det seg om forskning om sorg generelt hos tvillinger som mister en søsken?

Dessuten, at det ikke er empirisk belegg for at det forfatterne kaller sorgargumentet er av verdi, betyr vel ikke at det ikke kan antas å ha verdi? Forfatterne tar heller ikke opp det viktige spørsmålet om informasjon til gjenlevende tvilling og problemstillingen i forhold til «ikke å vite», versus «å vite».

Bør behandles av nemnd

Jeg fremmet en rent deskriptiv påstand som grunnlag for regjeringens syn om at fosterantallsreduksjon skiller seg fra ordinær abort ved at kvinnen her ønsker å fullføre et svangerskap. Dette får forfatterne til å tillegge meg en påstand om at «når en kvinne først ønsker å være mor, så må hun godta å få flere barn enn hun i utgangspunktet ønsket seg». Det har jeg aldri hevdet.

Fosterantallsreduksjon er en så alvorlig avgjørelse at nemndbehandling er berettiget.

Det jeg derimot vil argumentere for, er at fosterantallsreduksjon er en så alvorlig avgjørelse at nemndbehandling er berettiget. Å hevde at dette er diskriminerende overfor kvinnen, blir å se bort fra sakens kjerne.

Sakens kjerne

Det handler om avliving av et foster på et grunnlag som ikke fullt ut kan sammenliknes med ordinær abort, der man ikke ønsker et barn i utgangspunktet, og der det i tillegg foreligger en ikke ubetydelig risiko for det gjenlevende barnet. Forfatterne Barra og medarbeidere ser helt bort fra hensynet til det/de fostrene som skal bæres frem. Det er jo nettopp denne realitet som gjør fosterantallsreduksjon forskjellig fra selvbestemt abort. 

Til slutt, vil jeg stille meg tvilende til at begrepet «selektiv abort» bare skal forbeholdes 2.c vilkåret i abortloven og ikke de andre vilkårene som hjemler abort ved nemndbehandling etter 12. svangerskapsuke.

Referanser

1. Van de Mheen L, Everwijn SMP, Knapen MFCM, et al. Pregnancy outcome after Fetal Reduction in Women with a Dichorionic Twin Pregnancy. Oxford academic. 2015 (30), no 8, p. 1807–12