Vi utvikler sykepleierfaget – sammen

Bildet viser mange hender som tegner på det samme bildet.
TENKE SAMMEN: Gjennom faggruppene kan vi være med å opplyse, påvirke og utvikle helsetilbudet. Hvis du – som sykepleier – vil utgjøre en forskjell, så meld deg inn i den faggruppen som står ditt hjerte nærmest.

Kompetansen til sykepleierne er viktig. Ja, kanskje til og med livsviktig. Så hvis du vil være den type sykepleier du selv ønsker å møte, så kan medlemskap i en faggruppe være en klok beslutning, skriver Tor Engevik.

Norges sykepleierforbund har cirka 115 000 medlemmer, og 26 000 av disse er med i én av de 35 landsdekkende faggruppene. Det er ofte de mest dedikerte og engasjerte sykepleierne i NSF som tegner medlemskap i en faggruppe, og du som leser dette er kanskje en av dem? 

Stemmer blir hørt

Faggruppene har som overordnet mål å bidra til fag- og kunnskapsutvikling, og de benytter ulike metoder for å lykkes med det. Nasjonalt formidles forsknings- og erfaringsbasert kunnskap på konferanser, og lokalt er fagseminarer viktige møteplasser.

Flere av faggruppene gir også ut sitt eget fagtidsskrift med artikler om gode fagutviklingsprosjekter, nyere forskning og vitenskapelige artikler. Med jevne mellomrom inviteres faggruppene til å svare på høringer fra Helsedirektoratet, og de er ofte representert sammen med bruker- og interesseorganisasjoner i forum der fremtidens helsetjenester utformes. I helsedebatten er din og min stemme viktig, og gjennom medlemskap i en faggruppe kan vi sammen være med å opplyse, påvirke og utvikle et helsetilbud vi kan være stolt av.

En faggruppe for alle

De 35 ulike faggruppene har – av naturlige årsaker – fått sin inndeling fordi de representerer ulike spesialiserte fagfelt, arbeidsområder, diagnoser eller pasientgrupper i ulike livsfaser. Faggruppene for sykepleiere innen intensiv, anestesi, psykiatri og rus, kreft og gastro er bare noen av dem. Jordmødre, barnesykepleierne og helsesykepleierne har også egne faggrupper, og blant de nyere i faggruppefamilien er faggruppene for sykepleiere som arbeider med e-helse, migrasjon og sykepleieforskning.

Det finnes med andre ord noe for oss alle, og takk og lov for det. For som sykepleiere er vi forpliktet til å holde oss faglig oppdatert. Våre små og store pasienters liv og helse er helt avhengig av at vi gjør nettopp det. Vi må derfor alltid være på hugget – på kontinuerlig jakt etter den nyeste kunnskapen og oppriktig interessert i å tette våre kunnskapshull.

I nære relasjoner har jeg selv vært vitne til at en intensivsykepleiers kunnskap har blitt livreddende. Jeg har også opplevd barnesykepleieren som forhindret traume for et skjørt barn fordi han var ekspert på kommunikasjon og samspill med de små. Som nær pårørende til et menneske i livets siste fase har jeg verdsatt en sykepleiers palliative ferdigheter høyt og vært takknemlig for at hun var i besittelse av kunnskapen som gjorde det mulig.

Livsviktig kunnskap

I løpet av livet vil de fleste av oss oppleve sykdom, og kompetansen til de sykepleierne som møter oss vil være viktig for vår helse. Ja, kanskje til og med livsviktig. Så hvis du vil være den type sykepleier du selv ønsker å møte, så kan medlemskap i en faggruppe være en klok beslutning.

Det er viktig å tenke selv, men kanskje enda viktigere å tenke sammen med andre. Hvis du vil utgjøre en forskjell for noen, så gå inn på nsf.no og finn den faggruppen som står ditt hjerte nærmest. Meld deg inn i dag, og husk at det er lov å være med i flere faggrupper. En dag kan det være deg selv eller en du er glad i som har behov for den kompetansen og kunnskapen som du er med på å utvikle. 

Les også:

Tar vi vare på faglig og etisk kompetanse?

BEGRENSET UTBYTTE: Kunnskapen øker, men mange opplever å ikke få brukt den i en travel arbeidshverdag.

Iveren blant sykepleiere til å øke sin kompetanse har kanskje aldri vært høyere enn den er i dag. Og tilbudene på universiteter og høyskoler med videreutdanninger, masterprogram og ph.d. har aldri vært mer innholdsrike og allsidige. Som sykepleier kan du ta både fagspesifikke og tverrprofesjonelle utdanninger og kurs, og med det heve både din faglige og etiske kompetanse. Men hvor står økt kunnskap, sterkere faglighet og etikk i relasjon til institusjonenes praksis og prioriteringer?

Kompetanseheving koster

Både ansatte og helsetjenesten investerer i kompetanseheving. Det brukes store summer på å legge til rette for at ansatte skal kunne øke sin kompetanse. Det gis fri med og uten lønn, det deles ut stipend, og mange bruker av egne midler for å sikre seg en videreutdanning eller en master.

Da kravet om master kom for fullt, også kalt «mastersyken», resulterte det i et kor av klager, men dette har stilnet nå. Ikke alle deler av spesialisthelsetjenesten er heller så opptatt av at kandidatene i intensiv-, anestesi- eller operasjonssykepleie skal fullføre hele masteren. Vi ser likevel at det ansettes stadig flere med mastergrader eller