Samlokalisering av 110, 112 og 113-sentralene gir bedre samhandling

I lys av de siste 20 årenes store hendelser, har myndighetene måttet tenke nytt rundt krisehåndtering, samfunnssikkerhet og beredskap. Nødmeldingssentralene 110, 112 og 113 er organisasjoner som må samarbeide på tvers av etablerte organisasjonsgrenser for å løse mindre og større hendelser. Eksempler på slike hendelser er trafikkulykker, brann i bygninger, drukningsulykker, jordskred og større hendelser som brannen i Gudvangtunnelen, attentatet på Valdresekspressen, skogbranner (Frosta), brannene i Lærdal og terrorhandlinger som 22. juli i 2011.

Mangelfullt samarbeid

Erfaringer fra hendelsene har vist at samhandlingen mellom nødmeldingssentralene har vært mangelfull. Noe av kritikken har vært rettet mot manglende ledelse og koordinering, manglende samvirke og samhandling, samt svakheter i prosedyrer og informasjonsdeling mellom nødetatene i hendelser (1).

I Nærpolitireformen besluttet regjeringen å samlokalisere 110-sentralene og politiets operasjonssentraler (112-sentralene). Videre slår Nærpolitireformen fast at det skal tilrettelegges for de akuttmedisinske kommunikasjonssentralene også for de samlokaliserte nødmeldingssentralene (2).

Håndtering av taushetsplikten

Helse-Norge har hittil vært avventende med å samlokalisere sine akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) med brann og politi. Det har blant annet vært knyttet usikkerhet til håndtering av taushetsplikten som ligger til helse (3).

SAMLOK Nord omfatter de samlokaliserte nødmeldesentralene 110 Nordland, AMK Bodø og 112 Nordland som ligger i Bodø. Det er per i dag de eneste samlokaliserte nødmeldesentralene i Norge. Sentralene ligger vegg i vegg med etatene, kun atskilt av skyvedører i glass.

Nærhet til etatene

Vår erfaring er at samlokalisering av alle tre nødetatene bidrar til å forbedre samvirke mellom etatene. Nærhet kan bidra til å løfte kvaliteten i oppdragsløsningen uten å kompromittere helsepersonellets taushetsplikt.

Et nødanrop til 110, 112 eller 113 er ofte det første møtepunktet mellom en innringer i nød og nødetatene. Det er viktig at nødetatene er raske med å varsle hverandre og sende sine mannskaper raskest mulig ut til stedet. Det er også viktig at alle etatene har felles forståelse av hendelsen – hvor hendelsen er, omfang og alvorlighetsgrad.

Nødvendig samspill

Erfaringer og studier viser at vellykket samfunnssikkerhetsarbeid og krisehåndtering krever samvirke mellom organisasjoner, og mange viktige oppgaver innenfor dette området kan ikke løses av den enkelte etat, men må håndteres i et samspill med alle tre nødetatene (4).

Norut-rapporten «Raskere og riktigere nødhjelp» (5) sammenlikner henholdsvis nødmeldingssentraler som er SPREDT (ligger i forskjellige byer), NÆR (i samme by, men ikke samlokaliserte) og SAMLOK (samlokaliserte sentraler i Drammen) og påpeker at samlokaliserte nødmeldingssentraler gir operatørene et større læringsfellesskap hvor de kan dele kompetanse. Å sitte sammen med flere etater, øker kunnskapen om hverandre. Da kan man samarbeide og avklare aksjoner ansikt til ansikt under hendelser, og man får økt tillit til og respekt for hverandres fagkompetanse.

Forskning i tråd med erfaringer

Ellingsen og Antonsen (6) viser til at samlokalisering bygger tillit i nødmeldingstjenesten. Samlokalisering av nødmeldingssentralene til politi, brann og helse utvider praksisfellesskapet og læring om samvirke (7).

Vi erfarer at samlokalisering åpner dørene for å gjennomføre felles fagdager for operatører på tvers av fagmiljøene. Vi får bedre situasjonsforståelse når vi «møtes i midten» og mellommenneskelige relasjoner bygger tillit som bedrer dialog som gir bedre oppdragshåndtering. Terskelen for å møtes på evalueringer, faglige oppdatering av hverandre og erfaringsutveksling er blitt lavere.

Bygger relasjoner

I tillegg til å samlokalisere nødmeldingssentralene, har vi samlokalisert ledelse og fagutviklere i etatene. Operatører, ledelse og fag møtes i gangene, vi låner møterom hos hverandre, og vi drikker kaffe sammen. I sum bygger vi relasjoner og tillit til hverandre. Denne tillitsbasen bruker vi når vi løser felles oppdrag.

Når vi har tiltro til hverandre, gjør vi hverandre gode fordi vi har lav terskel til å ta kontakt med hverandre og dele relevante opplysninger. Når konflikter og uenighet oppstår, tar vi diskusjonen på laveste nivå og med god grunnrelasjon mellom operatørene, snakker vi sammen med respekt. Det gjør at vi kan legge konflikter bak oss og lære av hendelser som kunne vært løst bedre.

Hospiteringsordning

Samlokalisering gjør at vi enkelt kan gjennomføre evaluering eller debrif. Vi setter opp evaluering på slutten av vakta og får evaluert oppdraget. Dette gir oss stor gjennomføringskraft til fagutvikling, konflikthåndtering og til god oppdragsløsning.

Vi hospiterer hos hverandre. Vi oppnår felles situasjonsforståelse under oppdragsløsning ved at operasjonslederne møtes og sammenstiller opplysningene til et forbedret situasjonsbilde.

Kanskje viktigere enn felles fagdager, er utvikling av uformell læring eller læring fra operatør til operatør. Den arenaen skapes når operatørene møtes i hverdagen, enten under oppdragsløsning eller over en kaffekopp i pausen.

God erfaring

Enkelte fagmiljøer er skeptiske til samlokalisering, og det uttrykkes frykt for å miste kontakt med eget fagmiljø. Før samlokaliseringen, var AMK Bodø tilknyttet akuttmottaket i Bodø. Tilbakemeldingen fra operatørene tyder på at de nå føler vel så stor faglig tilknytning til hverandres nødsentraler som sitt eget opprinnelig fagmiljø.

For å sikre at taushetsplikten blir ivaretatt har vi – i samarbeid med jurister fra etatene – gjennomført felles fagdager med gjennomgang av hverandres lovverk og casegjennomganger. Vi har ikke fått klager fra publikum eller mottatt avvik opp mot taushetsplikten.

Nødmeldesentralene i Bodø/SAMLOK Nord er godt fornøyd med å være samlokalisert fordi vi løser felles oppdrag bedre, og vi anbefaler andre distrikt å samlokalisere seg.

Referanser

1. NOU 2012: 14. Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning; 2012. Tilgjengelig fra:  https://www.regjeringen.no/contentassets/bb3dc76229c64735b4f6eb4dbfcdbfe8/no/pdfs/nou201220120014000dddpdfs.pdf. (Nedlastet 16.08.19)

2. Prop. 61 LS (2014-2015). Nærpolitireformen. Justis- og beredskapsdepartementet; 2015.

3. Helse- og omsorgsdepartementet. Sentrale elementer vedrørende organisering av AMK- sentralene. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2016. Tilgjengelig fra:  https://www.regjeringen.no/contentassets/b332572e94304549b8b6db04ad617f76/amk_utredning_150916.pdf. (Nedlastet 16.08.19).

4. Fimreite AL, Lango P, Lægreid P, Rykkja LH. Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Oslo: Universitetsforlaget; 2014.

5. Antonsen Y, Ellingsen MB. Raskere og riktigere nødhjelp. Evaluering av samhandling imellom politiets, brannvesenets og helsevesenets nødmeldingssentraler i casene SAMLOK, SPREDT og NÆR. 2014. Tromsø: Norut; 2014. Rapport 10/2014. Tilgjengelig fra:  https://norut.no/sites/default/files/raskere_og_riktigere_nodhjelp_antonsen_og_ellingsen_norut_rapport_nr_10_2014.pdf. (nedlastet 16.08.2019).

6. Ellingsen MB, Antonsen Y. Samlokalisering bygger tillit i nødmeldingstjenesten. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. 2017;33:254–71. 

7. Ellingsen MB, Antonsen Y. Samlokalisering av nødmeldingssentralene til politi, brann og helse utvider praksisfellesskapet og læring om samvirke. Norsk politiforskning. 2019.

8. St.meld. nr. 10 (2016-2017). Risiko i et trygt samfunn. Oslo: Justis- og beredskapsdepartementet; 2017.