fbpx Heltid er best for alle parter Hopp til hovedinnhold

Heltid er best for alle parter

Fakkelbilde kjøpt på iStockPhoto.
DET VIKTIGSTE: – Er det én sak å gå i fakkeltog for, er det heltidskulturen. Heltid gir kommunene bedre økonomi i form av mindre sykefravær og mindre vikarbruk, skriver NSFs leder Eli Gunhild By i dette leserinnlegget. Foto: iStockPhoto

Det er på høy tid å våkne opp. Folk går i fakkeltog for lokalsykehus og fødeavdelinger. Folk går i fakkeltog mot bompenger og vindmøller. Men ingen går i fakkeltog for pleie og omsorg, skriver Eli Gunhild By.

Et møte med en helsefagarbeider i sommer gjorde inntrykk på meg. Hun ønsker å kjøpe seg egen bolig, men blir hindret fordi banken ikke vil gi henne lån. Årsaken er at hun ikke har fast jobb i hel stilling. Helt siden hun var ferdigutdannet i 2014 har ikke arbeidsgiver tilbudt henne annet enn deltid. Hun har nå kommet seg opp fra 20 prosent til 55 prosent stilling. Til tross for lav stillingsprosent får hun fylt opp med ekstravakter slik at hun har en lønn å leve av.

Sover med telefonen på

Dette var en helsefagarbeider, men det kunne like godt vært en sykepleier. Altfor mange som jobber innenfor helse, har turnuser som likner lappetepper med store hull. Mange sover med telefonen på nattbordet, for kanskje blir de tilbudt en ekstravakt om morgenen? De har telefonen klar både dag og kveld, i håp om å bli tilbudt en vakt. Og ledige vakter finnes, spesielt i helgene.

Så mulighetene for å få tettet hullene i lappeteppet er der, men lappeteppelivet gir lite forutsigbarhet, det er lite familievennlig, det gir dårlige utsikter til kjøp av egen bolig. Livet blir satt på vent.

Ny tendens

Fortsatt er bare 55 prosent av alle utlyste sykepleierstillinger heltid, og noen steder er det langt færre. Men vi er likevel kommet et steg videre. Under Arendalsuka deltok jeg i flere debatter. Der merket jeg en ny tendens: Både politikere og arbeidsgivere er nå enig i at det må hele stillinger til for å tilby en bedre helsetjeneste.

Men enighet om målet er ikke nok, arbeidsgivere må få helt konkrete tiltak og planer for å øke andelen heltid til beste for pasienten og tjenestene.

Trenger hele sykepleiere

Men hvorfor er det så viktig å tilby heltid? Det er ingen tvil om at heltid kan gjøre livet bedre for sykepleierne. Men hvilke andre fordeler er det?

For det første : Pasientene trenger hele sykepleiere, ikke halve. Med hele sykepleiere får pasientene kontinuitet og færre å forholde seg til. Det gir både bedre tjenester og det styrker fagmiljøene. Det gir lederne mulighet til å være ledere, i stedet for å bruke tiden på å lete etter vikarer som kan tette hullene i turnuslappeteppet.

Positivt i Bergen

Flere kommuner satser nå på en heltidskultur. Det innebærer færre ansatte som jobber mer eller mindre fullt. En kommune som har lyktes med å ta tak i utfordringen, er Bergen kommune. I 2017 ble kommunen enig med Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Delta om en felles erklæring om å jobbe for en heltidskultur. I nært samarbeid med de tillitsvalgte har kommunen jobbet systematisk for å øke heltidsandelen.

Og det har gitt resultater. Så langt i 2019 har Bergen kommune lyst ut 317 sykepleierstillinger. 68 prosent av disse er heltid. Det er en positiv utvikling siden 2017, da kun 55 prosent av sykepleierstillingene var heltid.

Mindre fravær

For det andre : Heltid gir kommunene bedre økonomi i form av mindre sykefravær og mindre vikarbruk. Studier viser at sykefraværet er høyere blant deltidsansatte enn blant dem som arbeider heltid. Deltidsansatte er sjeldnere på jobb og har mindre kontinuitet og oversikt. Det betyr at de må bruke mye tid på å holde seg oppdatert, noe som kan være utfordrende i en hektisk arbeidsdag.

Heltid og faste ansettelser gir derfor en stabilitet, ikke bare for sykepleierne som vet når de skal på jobb, men også for kommuneøkonomien. Det gir trygge og gode arbeidsplasser som bidrar til å holde den dyre vikarbruken nede. I 2018 brukte norske kommuner 1,2 milliarder på innleie av vikarer. Dette er penger som kunne vært brukt langt mer effektivt.

Lav bemanning færre søkere

For det tredje : Kommunen trenger sykepleierne. Kommunene må tilby hele, faste stillinger for å kunne rekruttere og beholde personell. En undersøkelse Vista Analyse har gjennomført for Norsk Sykepleierforbund, viser at utfordringer som hindrer sykepleierne til å søke seg til kommunen eller å bli i kommunen, er lav bemanning, fortsatt utstrakt bruk av deltid, høyt sykefravær, lite rom for fagutvikling og en lønn som ikke står i forhold til ansvaret.

Ikke tilfredsstillende

Dessverre kjenner jeg til flere eksempler på sykepleiere som har sluttet i jobben fordi arbeidsvilkårene ikke tillater dem å gjøre en tilfredsstillende jobb. De opplever at pasientene ikke får den omsorgen de trenger og har krav på. Noen går over til andre yrker, andre søker seg jobb i helseforetak.

Min klare oppfordring til kommunene er: Dere står nå midt oppi en krevende virkelighet og et oppgaveansvar som bare vil øke. Grip tak i deltidsutfordringen og tilby hele stillinger. Det vil komme både pasientene, sykepleierne og ikke minst kommunene selv til gode.

Nesten 1 av 5 vakter bemannet av andre enn sykepleiere – eller ikke i det hele tatt

SÅRBARE: – Vi har jo ikke noe vikarkorps med sykepleierutdanning som sitter og venter på å bli oppringt, sier hovedtillitsvalgt i Dønna kommune, Judith Waade Edvardsen, som jobber på sykehjemmet. Foto: Privat

Mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere gjør at planlagte vakter i kommunehelsetjenesten fylles opp av personell med lavere kompetanse.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har fått tillitsvalgte over hele landet til å rapportere inn antall vakter og om de er blitt bemannet som planlagt, og av hvem – både sykepleiervakter og helsefagarbeidervakter.

Kartleggingen gjelder sykehjem, inkludert helsehus, hjemmesykepleien og boliger med heldøgnsbemanning. Den er gjort i løpet av to uker i mars i år.

Resultatet viser at rundt 18 prosent av alle vakter som er planlagt bemannet av sykepleiere, altså nær en av fem, blir bemannet av andre med lavere kompetanse eller forble ubemannet.

Tallene for helsefagarbeidere viser en lavere prosent. Rundt 9 prosent av vakter som er planlagt for helsefagarbeidere, blir ikke fylt opp eller fylles opp av assistenter.

Fakta som argument

Å få fakta på bordet på denne måten er viktig, mener forbundsleder Eli Gunhild By i NSF.

– Tallene er verktøyet vi har for å vise at det ikke bare er synsing når vi snakker om sykepleiermangelen. Med dette får de lokale tillitsvalgte noe konkret å vise til når de argumenterer for bedre bemanning på arbeidsplassene, sier hun.

I anledning valget legger hun til:

– Kartlegginger er også viktig for politikerne nasjonalt og lokalt. De nyvalgte kommunepolitikerne må være oppmerksomme på denne situasjonen når de skal i gang med budsjettarbeidet.

Kartleggingen er noe NSF gjør hvert år. Årets tall viser omtrent samme resultat som i fjor, og tidligere undersøkelser tyder på at tallet på rundt 20 prosent vakter som ikke blir fylt opp, har vært konstant i mange år.

Verst i Nordland

Resultatene fra årets kartlegging viser store regionale variasjoner. I Nordland, Møre og Romsdal, Hedmark og Oppland er situasjonen mest kritisk, her er det i gjennomsnitt 1 av 4 vakter som ikke er fylt opp.

Nordland er fylket som har de høyeste tallene, 26,2 prosent av sykepleiervaktene blir her ikke fylt opp eller bemannes med personell med lavere kompetanse. Tilsvarende tall for helsefagarbeidere er 9,2 prosent.

I Nordland har 14 av fylkets 44 kommuner meldt inn tall, de fleste er småkommuner, ifølge fylkeskontoret. Resultatene viser at i enkelte av kommunene er tallet for ubemannede vakter oppe i nesten 50 prosent.

– Vi er sårbare

Blant dem er den lille øykommunen Dønna.

– Det var nok et litt uheldig tidspunkt for oss, de to ukene vi skulle registrere ubemannede vakter, sier hovedtillitsvalgt i Dønna, Judith Waade Edvardsen.

Hun jobber på sykehjemmet i Dønna.

– Det var en som hadde sluttet, og en som hadde gått ut i permisjon. Men det er klart, vi er sårbare når noe sånt skjer, sier hun.

– Vi har jo ikke noe vikarkorps med sykepleierutdanning som sitter og venter på å bli oppringt.

Etter dette har situasjonen bedret seg på sykehjemmet i Dønna. Kommunen har rekrutteringstiltak i gang, og nå er det nettopp ansatt to nye sykepleiere. Tiltakene går ut på å gi støtte til videreutdanning, studenter som jobber der får en sum for å binde seg til to år etter endt utdanning, og lønnsøkning. Dessuten er det helgejobbing bare hver fjerde helg.

– Jeg tror det har hjulpet, konkluderer Edvardsen.

Hun tror de klarer å ta godt nok vare på pasientene, selv om noen vakter er udekket.

– Vi går ekstra og dekker opp for hverandre og bytter vakter, så det alltid er en sykepleier på jobb eller i bakvakt. Det ordner seg stort sett, sier hun.

NSFs undersøkelse viser at de fylkene som kommer best ut, er Rogaland og Vest-Agder. Her er tallene på planlagte sykepleiervakter som ikke er bemannet med sykepleiere, henholdsvis 13,1 og 12,9 prosent.

– Må bygge sten for sten

Eli Gunhild By er fortvilet over at tallene ikke viser noen bedring siden i fjor. For å bedre situasjonen mener hun løsningen ligger i nok midler til god bemanning og i det å bygge opp gode arbeidsplasser.

– Det må lages gode bemanningsplaner, der det er en buffer som blant annet tar høyde for et visst sykefravær og ikke legger for stor arbeidsbelastning på de ansatte. Lederne må sørge for at det er riktig kompetanse på jobb til riktig tid, sier hun.

Hun vet at mange ledere bruker mye av arbeidstidene på å ringe etter ekstravakter. Klarer man å gjøre arbeidsplassen mer attraktiv, vil sykefraværet gå ned, og man tiltrekker seg gode medarbeidere. Det gjøres ved sterkere heltidskultur, fagutvikling, gode lønnsvilkår og en turnus som er tilpasset folks livssituasjon, mener hun.

– Vi vet at riktig bemanning og nok bemanning gir lavere sykefravær, sier By.

– Å bygge opp gode arbeidsplasser er et møysommelig arbeid, der man må bygge sten for sten. Det krever involvering og hardt arbeid for å få det til. Til gode arbeidsplasser får man søkere, og man får lavere sykefravær. Jeg vet mange ledere vil si at det ikke er økonomi til å øke bemanningen, men det fins arbeidsplasser der man har fått dette til uten ekstra ressurser.

Hun viser til Sauherad Bygdeheim som et eksempel.

Les Sykepleiens reportasje Sauherad her:

Tror det går ut over pasientene

De høye tallene fra kartleggingen mener hun er en fare for pasientsikkerheten.

– Slik situasjonen er nå, blir pasientene sykere, og det blir lengre liggetid. Med riktig kompetanse på jobb, blir det god forebygging og riktig behandling, slik at pasientene blir fortest mulig friske.

Hun mener dette også går ut over assistentene.

– Mangel på kompetanser er ikke ønskelig for noen, ikke minst for ufaglærte selv, som kommer opp i situasjoner med syke pasienter uten å vite hvordan de skal håndtere det.

Vil ha bemanningsnorm

NSF har lagt resultatene av kartleggingen frem for Geir Jørgen Bekkevold (KrF), leder av helse- og omsorgskomiteen.

Bekkevold sier til Sykepleien at vi nå må ta sykepleierne på alvor.

– Med tanke på fremtidens helse- og omsorgsutfordringer må vi sikre flere hele stillinger. Heltid skaper kontinuitet i tjenesten. Heltid gir mulighet til å bygge gode fagmiljøer og et godt arbeidsmiljø. Heltid øker også pasientens mulighet til å erfare sammenheng i tjenestene. Derfor vil jeg fremme en politikk for heltidskultur.

Han vil også rette oppmerksomheten mot sykepleiernes arbeidsforhold.

– Sykepleiere skårer høyt på alle risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Sykepleiere er også den yrkesgruppa som skårer høyest på fysisk og psykisk utmattelse etter endt arbeidsdag. Det er på tide med et løft for sykepleiernes arbeidssituasjon. Jeg mener det er på tide å vurdere en bemanningsnorm i helse- og omsorgssektoren, slik vi har det i skole og barnehage, skriver Bekkevold i en e-post til sykepleien.no.