Det er ingen motsetning mellom kollegastøtte, faglige rådgivere og kunnskapskilder

En rekke problemstillinger er i synliggjort i diskusjonen mellom Oslomet, Sykepleien Forskning og firmaet VAR. Gitt begrensede ressurser – hva bør man bruke penger på? Faglige ressurspersoner til rådgivning eller implementering av prosedyrer? I så fall hvilke prosedyrer? Eller kan vi egentlig sette disse behovene opp mot hverandre?

Andre relevante spørsmål er: Hva trenger og mangler helsepersonell i hjemmesykepleien? Hvem har ansvar for å samordne, kvalitetssikre, distribuere og implementere kunnskapsressursene til kommunene? 

Viktig med lik tilgang uavhengig av økonomi og geografi

Karoline Stray og Jonas Debesay skriver at kunnskap bør være åpent og fritt tilgjengelig. Det er vi i Helsebiblioteket på Folkehelseinstituttet helt enige i. Grunnen til at Helsebiblioteket ble opprettet, var å gi lik tilgang til god, kvalitetsvurdert kunnskap uavhengig av økonomi og geografi. Vi er ikke motstander av private tilbydere. Jevnlig har vi anbud der vi kjøper inn ressurser til helsepersonell.

Derimot er det viktig at helsepersonell i alle kommuner har lik tilgang. Gode anbudsprosesser som sikrer at vi får best mulig kvalitet og dekket brukernes behov innenfor et gitt budsjett, er viktig. I dag har vi ikke en nasjonal samordnet innkjøpsordning for sykepleie. Hver kommune må kjøpe inn, distribuere og implementere selv.

Vanskelige avveininger, flere diagnoser og plager

Ansatte i hjemmesykepleien må gjøre vanskelige avveininger i en travel hverdag der de er mye alene med pasientene. Vi mener spørsmålet fra Stray og Debesay er svært relevant: Hva gjør ansatte i hjemmesykepleien når det ikke er klart ut ifra retningslinjer hva som er riktig å gjøre?

Flere fagfelt mangler norskspråklige nasjonale retningslinjer. Retningslinjene har ofte en overvekt av medisinske råd som er tilpasset legers hverdag. Ofte omhandler retningslinjene kun én sykdom, mens pasientene lider av flere. Da kan det være utfordrende å vurdere hvilke kunnskapsressurser som kan hjelpe til med å løse et problem.

Både helsefagarbeidere og sykepleiere må forholde seg til hele mennesket, samtidig som de vurderer årsaker til plager, symptomer, forverringer av for eksempel smerter, ødemer, ernæringstilstand og fall. Det er naturlig at man har behov for å ha noen å rådføre seg med. Ressursene på Helsebiblioteket kan ikke erstatte den kliniske vurderingen av hver pasient. Kombinasjonsstillinger og brobyggerstillinger kan også bidra til å tette kunnskapshull og få produksjonen av sykepleierelevant stoff i det offentlige høyere på agendaen.

Behovet for gode kilder er stort – også i kommunene

Med det store antallet kliniske problemstillinger helsepersonell treffer på i hverdagen, så trenger de tilgang til et bredt utvalg brukervennlige, kvalitetssikrede kunnskapskilder. VAR skriver selv at de gjør kunnskap anvendbar for klinikeren. Behovet er absolutt til stede. Det er ingen tvil om at mange har nytte av VAR, Digipro helse, Sykepleiehåndboken, Legevakthåndboken og andre ressurser.

VAR skriver at de ikke utarbeider kunnskapen – det gjør det offentlige. Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og – familiedirektoratet, Folkehelseinstituttet med flere lager kunnskapsressurser, men i liten grad prosedyrer. Sykehusene lager metodebøker og praktiske prosedyrer. Helsebiblioteket har tidligere vært publiseringsplattform for prosedyrer, men har ikke lenger ressurser til arbeidet. Ansatte i hjemmesykepleien blir dermed mer avhengig av egen produksjon og innkjøpte ressurser.

Ikke glem sykepleie i primærhelsetjenesten

Vi vil utfordre kunnskapsprodusentene til å ikke glemme sykepleie i primærhelsetjenesten og tilrettelegge for at produktene kan brukes i praksis, gjerne implementert i journalsystemer. At produktene er mobilvennlige, er også viktig.

Helsebiblioteket tilbyr temasider om kvalitetsforbedring som støtte for implementeringsjobben. Selv om prosedyren er kunnskapsbasert og god, vil det være en utfordring å sikre at hensikten forstås, og at praksis ikke får uønsket variasjon.

Flere ressurser uten nasjonal tilgang

Når kilder ikke er åpne, får ikke pasienter tilgang til å lese kunnskapsgrunnlaget for behandlingen de mottar. Retningslinjer fra det offentlige er tilgjengelige. BMJ Best Practice og Legevakthåndboka er kjøpt inn av Helsebiblioteket med nasjonal tilgang og kan leses av både pasienter og helsepersonell. Micromedex, Cinahl og UpToDate må man opprette profil på Helsebiblioteket for å bruke. Ressurser som NEL, VAR, Digipro helse, Sykepleiehåndboken og mange tidsskrifter er det ingen nasjonal tilgang til.

En utfordring vi tar

Pasienter fra hele landet fortjener at helsepersonell som skal behandle dem, har den samme tilgangen på kunnskapsressurser. «Tilgjengelig og praksisrettet helsekunnskap tilpasset norske forhold har betydning for kvaliteten i daglig pasientbehandling», skriver regjeringen i statsbudsjettet for 2023. Helsebiblioteket blir spesifikt bedt om å satse på kommunehelsetjenesten, en utfordring vi selvsagt tar.

Det er sunt med en offentlig debatt: Hvem har ansvaret, hva skal kvalitetskravene være, hva slags kunnskapskilder skal tilbys, bør pasienter også ha tilgang, og hvordan sikre at kunnskapskilder forstås og implementeres i hele tjenesten?