For mye forskning ender som «forskningssøppel»

Internasjonale forskere har diskutert hvordan man kan unngå å produsere «forskningssøppel» etter at Iain Chalmers og Paul Glasziou i 2009 skrev artikkelen Avoidable waste in the production and reporting of research evidence i det prestisjetunge medisinske tidsskriftet The Lancet.

Chalmers og Glasziou estimerte at om lag 85 prosent av gjennomført forskning er unødvendig eller bortkastet. Ett sentralt aspekt som bidrar til dette høye tallet, er at forskere velger feil forskningsspørsmål. Dernest kommer at forskningen ikke bygger på eksisterende kunnskap, at den har svakheter i metodene som brukes, og at kun deler av resultatene publiseres.

Unødvendig forskning innen sykepleie?

Når det gjelder feil forskningsspørsmål, påpeker de at mye av forskningen omhandler faktorer som ikke er viktige for klinikere og pasienter. Her eksemplifiserer de med at mens kun 9 prosent av pasienter med kneartritt ønsker mer forskning på nye medikamenter, er hele 80 prosent av studiene innen dette feltet på medikamentell behandling.

Diskusjonene som har fulgt i kjølvannet av artikkelen, har i hovedsak dreid seg om medisinsk forskning. Men er det grunn til å tro at det er annerledes i sykepleie? Bidrar vi med unødvendig forskning innen sykepleie? Dette spørsmålet er det viktig å reflektere nærmere over.

I Sykepleien Forskning ønsker vi å fremme kunnskapsbasert praksis og publisere artikler som er relevante for sykepleiere som arbeider i klinisk praksis. Hvordan kan vi sikre at forskningen er relevant? 

Prioritert forskning i England

Forskningen skal være relevant for målgruppene pasienter, pårørende og helsepersonell. Et spennende initiativ fra England som vi her kan lære mer om, er The James Lind Alliance.

I denne alliansen bringes pasienter, pårørende og klinikere sammen for å sette opp hva de mener det bør forskes på. De setter opp prioriterte spørsmål om sykdommer og behandlinger de ønsker å få svar på.

Målet er å gjøre forskere og forskningsfinansiører klar over hva pasienter, pårørende og klinikere synes er viktig. Selv om nettsiden ikke er uttømmende for sykdommer, gir den gode eksempler på spørsmål som pasienter, pårørende og klinikere ønsker svar på.

Må planlegge forskning med brukere og klinikere

Innen demenssykdom finner man for eksempel på topp følgende problemstillinger de ønsker at forskning skal gi svar på:

• Hva er det mest effektive enkelttiltaket innen pleie og behandling som kan bidra til at en person med demens kan være så uavhengig som mulig i alle stadier av sykdommen på tvers av omsorgssettinger?
• Hvordan kan de beste pleie- og behandlingstiltakene for personer med demens og nye resultater fra forskning spres mest effektivt og tas i bruk i praksis?

Ved å se til spørsmål som disse, og ved å involvere brukere og klinikere aktivt i planleggingsfasen av forskningen kan vi bidra til mer relevant klinisk forskning. Både forskere og klinikere stilles til ansvar: Sett forskning på dagsorden – sammen. Ta også med brukere og pårørende!