Hvorfor nevner du ikke sykepleierne mer, Ingvild Kjerkol?

Beklager, Kjerkol, men dette forstår jeg rett og slett ikke: I en tid hvor sykepleiermangelen er en av de aller største utfordringene i Helse-Norge er ordet sykepleier ikke særlig ofte brukt i budsjettet. Leger derimot …

I gul bok, som er selve statsbudsjettet, er ikke sykepleie nevnt med ett eneste ord. I proposisjonen fra Helse- og omsorgsdepartementet er det få, om noen, tiltak rettet direkte mot sykepleiere. Unntaket er «avansert klinisk allmennsykepleie» (AKS). Det foreslås å bevilge 15 millioner kroner til tilskuddsordningen i 2024 som er to millioner mer enn i 2023. 

Kjempebra at det kommer mer penger til LIS-leger og at fastlegeordningen styrkes. Det er helt nødvendig. Men uten flere sykepleiere vil både LIS-legene og fastlegene komme til kort. Jeg er også glad for at det kommer en satsing på det som i statsbudsjettet heter fagarbeidere. Det er antakelig helsefagarbeidere. Også dette er helt nødvendig for en bærekraftig helsetjeneste fremover. 

Når jeg etterlyser en mer konkret og tydelig satsing på sykepleiere, er det ikke for å yppe til profesjonskamp. Det er lite konstruktivt og til liten nytte. Faktum er at alt kvalifisert personell er avgjørende for en fremtidig bærekraftig helsetjeneste.

Utfordringene må løses sammen. Så enkelt er det.

Kanskje er det litt navlebeskuende og sært å trekke frem mangelen på direkte omtale av sykepleiere på en dag hvor forslag til landets fremtidige økonomi legges frem. Kanskje, men budsjettforslaget fra regjeringen sender klare budskap om prioriteringer. Sykepleierne bør også prioriteres.

Men budsjettet foreslår mange gode tiltak som jeg er sikker på vil styrke sykepleiertjenestene. Jeg kan trekke frem Tørn-programmet og elektronisk helsekort for gravide som to gode eksempler. Så sykepleierne og deres betydning er ikke glemt, selv om de ikke er nevnt.

Helse er sentralt i beredskap

234,3 milliarder kroner er satt av til helse. Det er 6,5 prosent mer enn i 2023. Jeg skulle gjerne sett at helsebudsjettet var mer offensivt, men det er ikke et dårlig budsjett heller. Jeg er overbevist om at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) har kjempet med nebb og klør for mest mulig penger til helse i statsbudsjettet for 2024.

Men hun nådde ikke helt frem denne gangen heller. Hennes kamp for helse er opplagt svært krevende i en urolig tid med krig i Europa, økende rente og priser på mat og det meste annet. Stramme budsjetter er den nye normalen. Det er til å forstå at forsvar og ikke minst beredskap får prioritet.

Men beredskapen vår knirker kraftig hvis ikke helsetjenesten er på plass og styrkes. Det er vel kjent at forsvaret vil være helt avhengig av den offentlige helsetjenesten i krig og annen krise. Mest utsatt er befolkningen i Nord-Norge. Derfor er det bra at Helse Nord RHF får en ekstra pott. Utfordringen i landsdelen både når det gjelder rekruttering, kvalitet på helsetjenesten og beredskap er åpenbare.

Likevel skulle jeg gjerne sett en langt tydeligere profil på helseberedskapens betydning fremover.

Psykisk helse og rus, samt eldre

Så er det som forventet og oppløftende at det kommer mer penger til psykisk helse og rus. Særlig gjelder dette lavterskeltilbud til barn og unge. Trenden med stadig økende psykisk uhelse blant barn og unge må snus. Og det haster. Nå ser vi i alle fall et tegn på at fagfeltet prioriteres. Dette er en klar oppfølging av Folkehelsemeldingen som slo fast at psykisk helse og rus er vår største folkehelseutfordring nå.

Regjeringen har åpenbart også tatt inn over seg at vi blir flere eldre som bor og lever sine liv i kommunene. Da kommer satsingen på flere kommunale omsorgsboliger godt med.

Det gjør også forslaget om 550 millioner kroner til helseteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Jeg jubler over 104 millioner kroner til helse- og omsorgsforskning i kommunene selv om jeg gjerne skulle sett et høyere beløp. Når stadig flere eldre og andre med sammensatte helsetilstander skal ivaretas i kommunehelsetjenesten, må det forskes på både tiltak og effekt. Bare da ivaretas pasientsikkerheten og kvalitet.

Utvalgene som ikke helt fikk gjennomslag

Helse- og omsorgsministeren har ikke ligget på latsiden. Åtte ekspertutvalg innen helse er etablert. Hun vil ha kunnskap på bordet før viktige beslutninger tas. Det er en fornuftig tilnærming. Kjerkol har lovet at tiltak skal komme i statsbudsjettet for 2024. Det er ikke umiddelbart enkelt å finne igjen de mange tiltakene i budsjettet som ble lagt frem i dag.

Når ekspertutvalgenes anbefalinger følges opp med nye utredninger og nye handlingsplaner, er det ikke særlig imponerende.

Det er tid for handling kalte Helsepersonellkommisjonen sin rapport. Jeg skulle gjerne sett litt mer handling enn det jeg så langt har funnet i helsebudsjettet for 2024.