Alvorlig syk - og utskrivningsklar
Dette er en analyse av 752 utskrivinger av «utskrivingsklare
pasienter» fra et større sykehus til sykehjemmene i en større
kommune i løpet av en 15 måneders periode.
Det ble funnet at litt over fem prosent ble utskrevet i
terminalfasen eller måtte returnerer til sykehuset i løpet av de
fem første dagene etter overføringen. I alt 15 prosent ble
reinnlagt/tilbakeført til sykehuset, de fleste etter relativt kort
tid.
Problemstillinger
Et av de viktigste grenseskiller i norsk helsetjeneste går
mellom primærhelsetjenesten og sykehusene. Flere viktige funksjoner
støter bokstavelig talt sammen her:
* Forvaltningsgrensen mellom stat og kommune
* Funksjonsinndelingen mellom primær- og
spesialisthelsetjeneste
* Ansvarsfordelingen i eldreomsorgen
* Hvilket faglig innhold legger sykehus i begrepet
«utskrivningsklar pasient»
En analyse av legetjenesten på sykehjem viser at den er lite
utbygd i mange kommuner (1). Hvilket samsvar er det mellom behovet
for kompetent medisinsk behandling i sykehus og sykehjem for disse
pasientene? Og hva med kontinuiteten i behandling og pleie?
I denne framstillingen vil vi avgrense temaet til en
framstilling av «karrieren» til pasientene som sykehusene
klassifiserer som «utskrivingsklare», og som dermed per definisjon
blir kommunehelsetjenestens ansvar og derfor utskrevet. Hva skjedde
med dem etter overføringen til sykehjem?
Metode og materiale
Dette materialet består av 752 utskrivinger fra
Sentralsykehuset i Akershus til sykehjemmene i Skedsmo kommune i
perioden 1.1 2002 til 1.3 2003. Sykehuset er lokalsykehus for denne
kommunen. Det omfatter kun pasienter med en inn- og utskrivingsdato
i korttidsavdeling. En del av dem ble overført til langtidsavdeling
i samme sykehjem. Hva som ble deres skjebne blir ikke beskrevet i
denne oversikten, men vi vet fra andre undersøkelser at de fleste
pasienter i langtidsavdelinger blir der til de dør.
Funn
Aldersforskjeller
Pasientene i dette materialet ble alle overflyttet fra sykehus
til sykehjem, de fleste til en korttidsplass, dersom de ikke
allerede hadde plass i langtidsavdeling. Tabell 1 viser at
gjennomsnittsalderen ved overflytting fra sykehus var 80,2 år, og
de var derved cirka tre år yngre enn gjennomsnittsbeboeren i
sykehjem i Skedsmo.
Gjennomsnittlig liggetid
Den gjennomsnittlige og avsluttede liggetiden i
korttidsavdeling i sykehjem for de 752 pasientene var 34,6 dager,
men som det framgår av Tabell 1 var det store forskjeller blant
undergruppene av disse pasientene både når det gjelder alder og
gjennomsnittlig liggetid. De som skiller seg merkbart ut i denne
pasientstrømmen, er de som til slutt ender opp som
langtidspasienter i sykehjem. De har en meget lang liggetid - 71
dager -, mot rundt 26 dager for de øvrige undergruppene.
Gjennomsnittsalderen for de som døde (79,5 år) og de som ble
reinnlagt i sykehus (77,4 år), var lavere enn for de som ble
overført fra korttidsplass til egen bolig (81,2 år), eller ble
overført til langtidsavdeling (82,5 år). Dette viser at
«utskrivingsklare pasienter» vanligvis er gamle, og mange er
terminale pasienter når de ligger i korttidsavdeling (21 prosent).
Terminale pasienter
I alt 100 av de 159 «utskrivingsklare pasientene» som døde i
korttidsavdelingen, gjorde dette innen 25 dager etter overflytting
fra sykehus. Figur 1 viser tidsforløpet. Hele 40 pasienter, døde
etter kun en-sju dagers opphold i sykehjem. I alt ti pasienter døde
på overføringsdagen. Dette er høye tall, som tyder på at sykehuset
i mange tilfeller setter likhetstegn mellom «utskrivingsklare» og
terminale sykehuspasienter.
Returpasientene
Tabell 1 viste at en gruppe på 114 pasienter eller 15 prosent
av de «utskrivingsklare pasientene» ble reinnlagt i sykehus
relativt kort tid etter utskrivingen til sykehjem. De hadde en
gjennomsnittsalder på 77 år og var derved rundt tre år yngre enn
gjennomsnittet for dette materialet.
Figur 2 viser tidsforløpet for returen, og avslører at det er
en relativt stor andel som må tilbakeføres til sykehus i løpet av
de to første ukene, til sammen 53 pasienter eller 16 prosent av
alle som ble utskrevet til sykehjemsnivået. Dette er et høyt tall
som tyder på en sterk grad av «fram- og tilbake»-dynamikk mellom
sykehus og sykehjem. Dette er trolig lite hensiktsmessig for
pasientene, og lite kostnadseffektivt for helsevesenet.
Konklusjon
Denne undersøkelsen viser at det forgår en betydelig overføring
av meget syke «utskrivingsklare pasienter» fra sykehus til
sykehjem. Disse pasientene er både syke og gamle, de har følgelig
høy dødelighet. Denne registreringen viser at mange dør like etter
overflyttingen eller blir reinnlagt i sykehus.
Denne undersøkelsen kan tyde på at deler av denne
pasientstrømmen skyldes feil kriterier i sykehusets
pasientutvelgelse for overføring til sykehjem. Dette gjelder først
og fremst de som var terminale med kort gjenværende levetid og de
som måtte reinnlegges i sykehus etter kort tid. Dersom en setter
denne grensen til fem dager etter utskrivingen besto denne gruppen
av 20 returpasienter og 29 terminale, til sammen 49 av de 752
«utskrivingsklare pasienter», det vil si 6,5 prosent. Er dette et
akseptabelt nivå?
Når det gjelder terminale pasienter bør målet være at de ikke
utskrives til sykehjem i sluttfasen av livsløpet dersom de vil dø i
løpet av kort tid og selv ikke ønsker en overflytting. Spørsmålet
er også i hvilken grad sykehjemmene har spesialisert seg på
omsorgen for terminalt dødende og om det medisinske apparatet er i
stand til å klare denne oppgaven. Dersom sykehjemmene har utviklet
hospicefunksjonen vil dette imidlertid kunne være en god løsning.
Når det gjelder returpasienter til sykehus var det til sammen
114 eller 15 prosent av materialet. Dette er et tall som tyder på
at sykehusets definisjon av utskrivningsklar pasient» ikke alltid
er riktig, eller at den medisinske standard i sykehjemmene er
altfor lav.
Det kan også være et uttrykk for at sykehuset er i en konstant
presset situasjon og bruker definisjonen av «utskrivningsklar
pasient» rent taktisk for å unngå en innleggelseskø.
Denne undersøkelsen viser at begrepet «utskrivningsklar
pasient» var lite tilfredsstillende, både for sykehjemmet som ikke
hadde de medisinske ressursene til å takle situasjonen, og ikke
minst for pasientene som ble en slags kasteball i et helsevesen som
tilsynelatende mangler et helhetssyn på hva som er god behandling
for eldre og terminale pasientgrupper.
Litteratur:
1. Når du blir gammel og ingen vil ha deg.
En statusrapport om situasjonen i helsetjenesten fra Den norske
legeforening
ISBN 82-90921-98-5
0 Kommentarer