Ultralydskanner for bestemmelse av blærevolum på operasjonsstua
SAMMENDRAG: Postoperativ urinretensjon forekommer relativt hyppig. Anestesipersonalet på ortopedisk seksjon, ved sentraloperasjonsavdelingen på Haukeland Universitets Sykehus fikk mange aviksmeldinger på overfylte urinblærer fra post-operativ avdeling. Det ble derfor gjennomført et prosjekt med hundre ortopediske pasienter som skulle opereres. De ble sjekket pre og post-operativt med et ultralyd apparat. Det ble konkludert med at bruk av ultralydapparat medfører at en kan spare en god del arbeidstid, bruk av antibiotika, utstyr som blir brukt ved engangskateterisering og som til slutt kan bli en stor utgiftspost for avdelingen. Det er også et viktig tiltak for å forebygge alvorlige urinveisinfeksjoner/sepsis.
Anestesipersonalet på ortopedisk seksjon, ved
sentraloperasjonsavdelingen på Haukeland Universitets Sykehus fikk
mange aviksmeldinger på overfylte urinblærer fra post-operativ
avdeling.
Det ble registrert 17 meldinger på 5 mnd. hvor pasientene
gjennomsnittlig hadde ca 850 ml urin i blæren da de ble
kateterisert. Urinmengden varierte fra 1400 ml til 500 ml.
Avviksmeldingene kom, på tross av vårt væske/tømmingregime som sier
dersom en pasient får mer enn 2 liter væske per operativt eller
operasjonstiden er mer enn 2 timer, blir pasienten sterilt
engangskateterisert (SIK) umiddelbart post-operativt.
Et eksempel på at det eksisterende regimet ikke var godt nok
var en ung mann som fikk utført en kne-artroskopi.
Dette var et kort inngrep på 15 min, lite væske 500 ml., hadde
fastet pre-operativt. Ikke fått iv. pre-operativt.
På oppvåkningsavsnittet ble han tappet for 1000 ml. urin.
Det ble derfor gjennomført et prosjekt på ortopedisk seksjon
med hundre ortopediske pasienter som skulle opereres. De ble
sjekket pre- og post-operativt med et ultralydapparat.
Protokoll
Vi laget en protokoll for prosjektet:
Alle ortopediske pasienter som kommer til operasjon skal måle
urinmengde i blæren med ultralyd pre-operativt, selv om de skal ha
kateter per-operativt.
Dersom pasienten har mer enn 300 ml. urin i blæren ved
blæreskanning, skal de gjøre SIK pre-operativt.
Ved post-operativ måling skal alle gjøre SIK dersom de har mer
enn 300 ml. urin i blæren ved skanning
o Utstyret vi brukte var:
o Bladderscan ultralydapparat
o Diuresekjema
o Sterile engangskatetre. SIK utstyr
Prosjektet skulle innlemme 100 pasienter.
Farer ved overfylt blære.
Blæren hos en voksen er full ved ca.400 ml. Blæreveggen består
av glatt muskulatur, kalles ofte detrusor.
Urinretensjon vil si at pasienten er ute av stand til å
tømme urinblæren helt eller delvis.
Dersom blæren blir stående overfylt, kan en få varig detrusor
(muskelen) skade, og/eller skade på slimhinnene (1). Ett enkelt
tilfelle av overstrekk kan være nok til å gi varig skade.
Detrusor blir etter hvert strukket så mye at den kan miste
evnen til å kontrahere seg dersom urinretensjonen ikke blir
behandlet. I tillegg vil en overstrukket blære være mer mottakelig
for bakterier fordi slimhinnen er skadet. Således vil en
overdistendert blære disponere for urinveisinfeksjon, ofte med
hardføre, resistente sykehusbakterier
Blæren hos en voksen er full ved ca.400 ml.
Årsaker til at ortopediske pasienter ikke får tømt blæren
preoperativt:
o Smerter fra brudd ved akutt innleggelse
o Sengeleie
o Gips og annet eksternt fikseringsmateriale
o Eldre pasienter med allerede retensjonsplager
o Preoperativ intravenøs væskebehandling
o Sederte pasienter pga. smertefulle bruddflater
o Nervøsitet preoperativt
o Brudd og fikseringsmateriale vanskeliggjør vanlig
toalettbesøk
o Pasienter med usikker blæretømming nekter å la seg
kateterisere
o Høg arbeidsbelastning på postpersonalet som begrenser antall
toalettbesøk for pasientene (2).
Det er rutine på at alle pasientene skal tømme blæren like før
de skal opereres.
Alle pasienter derfor spørres om de har latt vannet like før de
blir trillet til operasjon.
Det blir gjort klinisk undersøkelse hvis pasienten ikke er klar
og orientert. Da blir blæren palpert og postpersonalet prøver å ha
en kontroll over hvor mye væske pasienten har fått og hvor mye urin
som er kommet ut.
En del pasienter med retensjonsplager blir SIKet like før
operasjonen.
På tross av dette opplever vi på anestesiavdelingen at mange
pasienter ikke har fått tømt blæren tilfredsstillende innen
operasjonen begynner.
Postoperativ urinretensjon
Det er velkjent at pasienter som har gjennomgått kirurgi med
enten regional eller generell anestesi kan få postoperativ
urinretensjon.
En undersøkelse gjort av Tammela T,. Et al. Viste at det er en
øket risiko ved
o Stor kirurgi
o Høy alder
o Vannlatningsproblem i sykehistorien
o Overfylling av blæren underoperasjonen for mye intravenøs
væske
o Anticholinergica, og sympaticoemetica, (Atropin og Efedrin)
o Sterke smerter
o Sengeleie
o Store doser med opiater
o Morfin satt på epiduralkateteret øker risikoen
Det ble undersøkt på 5220 pasienter der en fant urinretensjon
hos 5% menn og 3% kvinner. Dette var uavhengig av premedikasjon,
type anestesi, type væske gitt under operasjon og type postoperativ
smertelindring (3,4,5).
Postoperativ urinretensjon kan gi dramatiske følger. Smertefull
overdistansert blære kan øke aktiviteten i det autonome
nervesystemet, som kan gi hypotensjon, bradycardi til og med
asystoli er rapportert.
I tillegg kan en overdistansert blære som har stått en stund
gi, irreversible skader på detrusor-muskelen. Dette medfører at en
ikke klarer å late vannet spontant og må SIKes resten av livet (6).
Ortopediske pasienter får ofte spinal- og/eller
epiduralbedøvelse.
Det er vist at spinal anestesi der en bruker bupivacain
(Marcain) gir større risiko for post-operativ urinretensjon enn ved
bruk av lidocain (Xylocain) dette fordi bupivacain har lengre
virketid (7).
Selv om pasienten kan bevege beina etter en spinalbedøvelse,
betyr det ikke nødvendigvis at han har gjenvunnet kontroll over
vannlatingen eller har normal parasympatisk og sensorisk
nevrologisk funksjon i det lumbosakrale og sakrale segment av
ryggmargen. Normal blærefunksjon kommer omtrent samtidig med normal
følelse for stikk i huden svarende til nivå S 3 (8).
Betraktninger rundt pasientgruppen vi opererer
En ortopedisk operasjonsavdeling har pasienter i alle aldre. De
kommer inn til elektiv eller øyeblikkelig hjelp-inngrep
(ØH-inngrep). Inngrepene kan variere i tid fra en halv til flere
timer. Det kan til tider være vanskelig å kartlegge alle sider ved
en pasient. Ikke alle kan gi et eksakt svar, som for eksempel
demente pasienter, barn eller bevisstløse. Disse pasientene vil ha
nytte av å få målt blæreinnhold før operasjonen starter.
En operasjon kan være en traumatisk opplevelse. Nervøsitet før
operasjon er ikke uvanlig. Denne nervøsiteten medfører ofte at de
ikke klarer å få tømt blæren helt, pre-operativt.
Rutinene er at sykepleieren på post skal spørre pasienten om de
skal på toalettet før han/hun blir kjørt til operasjonsavdelingen.
Rutinene blir ikke alltid fulgt. Travelt på avdelingen, nye
sykepleiere, kort meldetid fra operasjonsavdelingen.
En operasjonsavdeling er en travel arbeidsplass. En
undersøkelse gjort av Jonathan Kranz ved Baystate Health System i
New England, USA viste at ultralydundersøking av blæren sparte både
tid og penger, og ikke minst at pasienten opplevde stor tilfredshet
(9). Dette viser også våre studier.
Hvordan gjorde vi det
Alle ortopediske pasienter som skulle opereres, ble sjekket
pre- og post-operativt med et ultralydapparat. Vi laget et skjema
hvor alder, inngrep, operasjonstid, og væske som ble gitt
pre-operativt, ble notert samt avkryssing om pasienten hadde latt
vannet preoperativt evt. SIKet, for hvor mye og når. Alle målingene
som var gjort med ultralydapparatet og hvor mange ml urin pasienten
ble SIKet for ble også registrert.
Alle anestesisykepleierne ble undervist i bruken av
ultralydapparatet både teoretisk og praktisk.
Figur 1 skjema for alder, inngrep, operasjonstid, væskeinntak
m.m.
Resultat
7 av 110 pasienter måtte SIKes før operasjonen startet. Disse
hadde ikke blitt fanget opp dersom en ikke kunne måle urinmengden
pre-operativt.
Etter at en spinal/epidural bedøvelse er satt og pasienten er
«dekket» sterilt, er det vanskelig å komme til for å kateterisere.
Det en kan gjøre i forkant, er både økonomisk og tidsbesparende.
Vi jobber i et team slik at alle opplysninger om operasjonstid,
leie, kirurgiske inngrep, operatør og bedøvelse er med og bestemmer
hvorvidt en skal gjøre kateterisering pre-operativt eller vente til
post-operativt.
I protokollen var det en rubrikk der vi skulle krysse av om
pasienten hadde latt urin pre-operativt.
De fleste som kom til operasjonsavdelingen, hadde latt vannet.
Av en eller annen grunn var det 18 pasienter som ikke hadde gjort
det.
Etter 110 målinger gjorde vi opp status. Resultatene vises i
Tabell 1 og
Tabell 2
Tabell 1
Tabell 2
Vi fant at gjennomsnittlig operasjons tid var 114 min,
gjennomsnittlig væskemengde gitt per oper var 1100 ml, den
gjennomsnittlige urin mengden preoperativt var 118 ml, men den
varierte fra 1000 ml til 0 selv om alle skulle ha tømt blæren før
oper Den pasienten som ble målt til 1000 ml preoperativt ble tappet
for ca 900 ml umiddelbart etter måling.
Gjennomsnittspasienten som ble tappet pre-operativt hadde 369
ml i blæren, gjennomsnitts operasjonstid på dem som ble tappet
pre-operativt var 78,9 min.
Gjennomsnittlig væskemengde iv var på 925 ml. Med andre ord
ingen av de pasientene ville blitt kateterisert umiddelbart
post-operativt etter den gamle prosedyren, hvor enten to timers
operasjonstid eller 2 liter væske intravenøst var kriteriet.
Gjennomsnittlig hadde pasientene 205 ml i blæren
post-operativt, dette varierte fra 1000 til under 100 ml. Den
pasienten med 1000 ml i blæren hadde fått 3000 ml iv og
operasjonstid på ca 2 timer. Denne pasienten hadde med andre ord
blitt fanget opp av den gamle prosedyren.
7% hadde mer enn 400 ml urin pre-operativt i blæren.
15% hadde mer enn 400 ml urin post-operativt, og
operasjonstiden var under to timer og væskemengden var under 2
liter.
Vi fant også ut at vi ikke kan vite om pasienten har lite eller
ingenting i blæren dersom en bruker kriterier som tømt blæren på
post, operasjonstid eller antall ml. væske gitt per-operativt.
Dersom en bare ser på gjennomsnittsverdiene, så skal det ikke
være behov for denne type måling.
Men dersom en sammenfatter de tallene vi fant, og ser på de opp
mot den rutinen vi hadde før, viser det seg at hele 22% av
pasientene vi opererte ville hatt mer enn 400 ml i blæren
post-operativt uten at vi hadde fanget det opp.
På Ortopedisk seksjon opererer vi ca 2500 pasienter hvert år.
Dersom vi ser isolert på denne pasientkategorien, tilsvarer det at
det er 550 pasienter bare fra denne seksjonen som har overfylt
blære post-operativt.
Nøyaktighet
Det viste seg at ultralydmålingene var svært nøyaktige. Det som
ble målt, var ofte nøyaktig likt den urinmengden som ble tappet.
På pasienter som var overvektige og urolige, måtte vi måle
flere ganger for å ha et sikkert gjennomsnittsresultat. Tiden som
gikk med til måling var på rundt 1 minutt per pasient, apparatet
var svært lett å betjene.
Bruk av ultralydapparat medfører at en kan spare en god del
arbeidstid, bruk av antibiotika, utstyr som blir brukt ved
engangskateterisering og som til slutt kan bli en stor utgiftspost
for avdelingen. Det er også et viktig tiltak for å forebygge
alvorlige urinveisinfeksjoner/sepsis (9).
Litteratur:
1: Bjarnesen J, Lose G. Postoperativ urinretensjon
Ugeskr Læger 1991;153:1920-4.
2: Rosseland LA, Stubbhaug A, Breivik H, Medby PC,
Larsen HH. Postoperativ urinretensjon. Tidsskr Nor Lægeforen 2002;
122:902-4.
3: Tammela T, et al. Scand J Urol Nephrol 1986; 20:
197.
4: Petros JG, Bradley TM. Factors influencing,
postoperativ urinary retensjon in patient undregoing surgery for
bening anorectal disease. Am J Surg 1990; 159: 374-376.
5: Petros JG, Rimm EB, Robillard RJ, Argy O.
Factors influencing postoperativ retention in patients undergoing
elektive inguinal herniorrhaphy. Am J Surg 1991; 161: 432-433.
6: Tammela T, Arjamaa O. Comparison of long term
and short term stretch of rat urinary bladder in vitro Uro Res
1988; 16: 277-28.
7: Petros JG, Bradley TM. Factors influencing
postoperative urinary retention in patients undergoing surgery for
benign anorectal disease. Am J Surg 1990; 159: 374-6.
8: Kamphuis ET. Ionescu TI, Kuipers PW, de Gier J,
van Venrooij GE, Boon TA. Recovery of storage and emtying functions
of the urinary bladder after spinal anestesia with lidocain and
with bupivacain in men. Anesthesiology 1998; 88: 310-6.
9: Kranz J. www.baystatehealth.com pub 2001
0 Kommentarer