Toårig jordmorutdanning: Godt håndlag er ikke nok
Forfattere: lærerne ved jordmorutdanningen ved Høgskolen i Bergen
Jordmorutdanningene i Norge fikk sin første Rammeplan 16. februar 2004. Den avløste forskrifter for utdanningen fra 17. november 1980. Det er flere faktorer som har gitt føringer for vår Rammeplan. I 1995 var lederne innen utdanning i Europa samlet i Boulogne, her ble det vedtatt å samordne all høyere utdanning i Europa. For Norge munnet dette ut i Stortingsmelding nr.27 (2000-2001) Gjør din plikt – Krev din rett, Kvalitetsreform av høyere utdanning (1). Reformen har fokus på læring i stedet for undervisning, samt nye former for evaluering. Dette forutsetter at den enkelte student får tett oppfølging og blir gitt individuell veiledning av lærerne ved høgskolen.
Studieopplegget
I august 2004 startet 40 jordmorstudenter etter
den nye rammeplanen ved Høgskolen i Bergen. Det er disse studentene
som høsten 2006 har startet sin yrkesaktive karriere som jordmødre.
Selv om alle jordmorstudenter i Norge per i dag følger samme
rammeplan, er studieopplegget på de respektive utdanningene
forskjellige. Studieopplegget er nytt og ukjent for mange jordmødre
ute i praksis, derfor ønsker vi å formidle noe av innholdet i
utdanningen ved Høgskolen i Bergen.
Studiet er inndelt i 40 uker teori og 40 uker praksis. I
praksisundervisningen benytter utdanningen tolv ulike sykehus.
Studentene har hovedtilknytning ved et stort sykehus, i tillegg har
de fleste praksis ved en mindre fødeavdeling i seks til åtte uker.
Studentene har helsestasjonpraksis både i nærheten av
hovedsykehuset, og i tilknytning til fødeavdelingen.
Skriftlig arbeid
Med fokus på læring, slik den nye
kvalitetsreformen krever, benyttes det ulike studentaktive
læringsformer i tillegg til tradisjonell forelesning. Det legges
stor vekt på skriving i læreprosessen. Skriving kan være et redskap
til å se nye sammenhenger, og oppnå økt forståelse samt hjelpe
studenten til å kartlegge eget læringsbehov. Kravet til
dokumentasjon i praksis har også blitt skjerpet ved innføring av
Lov om helsepersonell. De skriftlige arbeidene som studentene
utfører under studiet er med på å gi lærerne et godt grunnlag for å
følge den enkelte students læringsprogresjon. Hensikten med
arbeidskravene er at studenten skal oppnå kunnskap og større
forståelse for fagets kompleksitet.
Pedagogiske metoder
For flere av studentene var nok noen av de
pedagogiske metodene en utfordring. PBL (problembasert læring) er
en metode som benyttes ved studentaktive læringsformer. Dette er en
metode som synliggjør kompleksiteten i jordmorfaget, og stimulerer
studentens nysgjerrighet, ansvarlighet og bevissthet. En annen
pedagogisk metode er lærings- og vurderingsmappe. Utdanningen har
to slike: en som omhandler svangerskapet og en i kvinnehelse. Hver
mappe inneholder flere arbeidskrav. Svangerskapsmappen har to
arbeidskrav der kontinuitet i omsorgen for kvinnen er det
essensielle. Det ene er å følge opp en kvinne gjennom
svangerskapet, fødsel og barseltid, studentene får kontakt med
kvinnen på helsestasjon. Det andre arbeidskravet er å følge opp en
kvinne som var hospitalisert på grunn av sitt svangerskap.
Studentene får også oppleve hvordan det er å være i beredskap for
en fødekvinne.
Kunnskapsbasert fagnotat
En læringsmetode som utdanningen har benyttet i flere år er
skriving av kunnskapsbasert fagnotater. Metoden er blitt utviklet
ytterligere etter at utdanningen har satt et sterkere fokus på
kunnskapsbasert praksis. Studenten skal her ta utgangspunkt i en
situasjon fra praksis, og knytte relevant litteratur til
erfaringen. Slik er studentene med på å integrere teori i kliniske
situasjoner, og får dermed et mer bevisst forhold til
kunnskapsgrunnlaget i praksis. Fokus på kunnskapsbasert praksis har
studentene merket både i teoriblokk og praksisstudier. Viktige
komponenter i begrepet kunnskapsbasert fagutøvelse er:
erfaringsbasert kunnskap, forskningsbasert kunnskap,
brukermedvirkning, rettskilder, verdier, ressurser og politiske
føringer.
Et godt skjønn utvikles over tid, der erfaring og gode
teoretiske kunnskaper er en forutsetning. Det er viktig at
studenten lærer tidlig at alle komponentene må med, dersom det skal
utøves kunnskapsbasert jordmorpraksis. Et godt håndlag og erfaring
alene er ikke nok. I teoriblokken har litteratursøk i ulike
databaser og vurdering av artikler vært i fokus, studentene har med
dette fått et bevisst forhold til forskningsbasert kunnskap og god
kompetanse til å søke i ulike databaser. Den kritiske analytiske
evnen hos den enkelte, må videreutvikles og integreres ute i
praksisfeltet sammen med jordmorkollegaer. Praksisfelt som har
ansatt disse nye jordmødrene har fått en ressurs som må anvendes i
fellesskap med erfaringene til jordmødrene.
Vurderingsmetoder
Vi har også benyttet vurderingsmetoder, som har
en sterkere kobling mellom læring og vurdering. I første semester
har studentene en hjemmeeksamen, der fokus er det grunnleggende
innen jordmorfaget. På slutten av første året har vi en eksamen
kalt «Scenario». Ved denne eksamen ble spørsmålene tilgjengelige
for studentene uker før eksamen. Spørsmålene dekket sentrale
områder av det studentene hadde vært igjennom første året. Selve
eksamen er muntlig, studentene blir ved denne eksamen testet både i
teoretiske kunnskaper og praktiske fredigheter.
Kvinnehelse
I studieprogrammet inngår en egen kvinnehelse
modul der kvinnehelse sees i et nasjonalt og internasjonalt
perspektiv. Utdanningen stiller krav om obligatorisk deltakelse ved
undervisning og ferdighetstrening relatert til modulen. Ved
ervervet autorisasjon som jordmor, får samtlige rekvireringsrett
for prevensjonsmidler til unge kvinner i alderen 16 til 19 år
(2).
Prosjekter
I den nye rammeplan er 30 studiepoeng avsatt til
forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning. I denne modulen har
studentene utført et prosjekt i tillegg til fordypningsoppgaven.
Mange jordmødre har stilt velvillig opp som respondenter på de
ulike prosjekter. Her ønsker utdanningen et enda tettere samarbeid
med det enkelte praksissted, for gjennomføring av ulike prosjekter
for å utvikle jordmorfaget.
«Livslang læring»
Alle studentene som har fulgt det nye
studieprogrammet, har oppfylt EU-direktivenes (80/155) minstekrav
når det gjelder kvantifisering av læresituasjoner (3). Antall
fødsler ble tidligere kvantifisert i en kategori. Dette er nå delt
i to kategorier, spontane vaginale fødsler og assisterte
forløsninger. Vi har også lagt til kvantifiseringskrav med fokus på
amming, dette for å synliggjøre viktigheten av at jordmødre tar
aktivt del i ammeveiledningen til den enkelte kvinne. Vurderinger
av studenten blir gjort i samarbeid med jordmor i det kliniske
felt, men det er utdanningen som har det formelle ansvar.
Utdanningen og våre praksisfelt har utfylt hverandre til
det beste for studentene. Den nye toårige utdanningen har ført til
at både praksisfeltet og utdanningen har studenter kontinuerlig
hele året. Studenter fra to kull, veksler mellom teoretiske og
praktiske studier. Dette er krevende og utfordrende både for
utdanningen og praksisfeltet. Mange avdelinger har nå fått nye
kolleger som er i ferd med å finne sin nye rolle som jordmødre. Det
er viktig at den enkelte får lov å være ny i sin rolle som jordmor
og på arbeidsplassen. Vårt hovedfokus er å lære studentene å lære,
noe som er i tråd med «livslang læring».
Litteratur:
1. St.meld. nr. 27. (2000–2001). Gjør din
plikt – Krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning.
2. (Helsedepartementet: Rundskriv 1–3/2002:
Helsedepartementet: Rundskriv 1–3/2002: Forebygging av uønsket
svangerskap og abort. Rundskriv 1–1/2006: Forebygging av uønsket
svangerskap og abort blant tenåringer).
3. EU/EØS Rådsdirektiv 80/155/EØS artikkel 1, 4.
0 Kommentarer