Sykepleiere bruker ikke smerteskala
Underbehandling av smerte er et problem i dagens helsevesen
(1,2,3). Smerteforskere mener at en stor del av årsaken til at
pasientene ikke får den hjelp de har rett på, er manglende
kompetanse hos helsepersonell. I tillegg spiller systemet en rolle
i form av dårlig organisering og manglende rutiner og standarder
for smertebehandlingen (1).
Vi var tre studenter i videreutdanning i intensivsykepleie som
ønsket å undersøke dette nærmere. Vi valgte å undersøke
intensivsykepleieres kompetanse i forhold til multimodal
postoperativ smertebehandling. Vi foretok en kvantitativ
undersøkelse og 58 spørreskjema ble sendt ut, både til sykepleiere
og intensivsykepleiere ved en intensiv/postoperativ avdeling ved et
middels stort sykehus i Norge. 46 svarte, det vil si en svarprosent
på 83 prosent. Dataprogrammet SPSS ble brukt i databehandlingen.
Multimodal postoperativ smertebehandling
De siste års utvikling innen postoperativ smertebehandling har
dreiet fra "konvensjonell smertebehandling" som er intramuskulære
og/eller intravenøse injeksjoner ved behov til "multimodal
smertebehandling".
Multimodal smertebehandling er et behandlingskonsept bestående
av infusjon intravenøst eller epiduralt med mulighet for ekstra
bolusdoser gitt av pasienten selv eller av sykepleier, og i
kombinasjon med perifertvirkende analgetika som paracetamol og
NSAIDs (Non Steroid Inflammatory Drugs). Behandlingen omfatter også
kontinuerlig vurdering av pasientens smerter og effekt av
behandlingen (4,5,6).
Akseptabelt nivå?
Intensivsykepleierens kompetanse må være på høyde med et
akseptabelt nivå. Hva som er et akseptabelt nivå, kan være
vanskelig å definere, men vi valgte å ta utgangspunkt i
internasjonale standarder som er anbefalt av "Pain Assessment and
Management Standards for Hospitals - JCAHO Requirement 2001", og av
retningslinjer utarbeidet på bakgrunn av disse (4,7,8,9).
Intensivsykepleieren bør kjenne til og bruke disse retningslinjer i
sitt daglige arbeid. (Se faktaboks)
Å følge disse retningslinjer krever kompetente sykepleiere,
tilgjengelige retningslinjer, utstyr og smertevurderingsverktøy,
dokumentasjonsskjemaer og administrativ støtte (10). Ifølge den
anerkjente amerikanske smertespesialist Margo McCaffery er det kun
pasientens tallmessige selvrapport som er den eneste gyldige
indikator på smerteintensitet. Oppførsel og vitale tegn bør ikke
brukes i stedet for selvrapport (1,11,12). Til hjelp for å kunne
registrere pasientens selvrapport systematisk og enkelt bør man da
bruke smertebehandlingsverktøy som visuelle eller verbale
smerteskalaer (1,11,12,13).
Potensielle bivirkninger til epidural- og opioid
smertebehandling
Deltakerne i undersøkelsen ble bedt om å nevne alle kjente
potensielle bivirkninger til epidural og intravenøs
smertebehandling.
Vi ble noe overrasket over at det var så få som nevnte de to
mest fryktede bivirkninger/komplikasjoner med epidural, som er
epiduralthematom og epiduralabscess (henholdsvis 11 prosent og 24
prosent). Selv om dette er noe som opptrer svært sjeldent, er det
viktig at intensivsykepleiere har kunnskap om hva de skal observere
for å oppdage en komplikasjon som kan gi så alvorlige konsekvenser
for pasienten som varige lammelser.
Forskning viser at den største bivirkningen til epidural er
manglende effekt av behandlingen (6,2 prosent), i tillegg til
blodtrykksfall/svimmelhet (6 prosent) (5). I vår undersøkelse var
det kun 7 prosent av respondentene som oppgav "manglende
utbredelse/minus effekt". Hvis intensivsykepleieren har kunnskaper
om at manglende effekt er like viktig å sjekke som for eksempel
blodtrykket, kan det bidra til at pasienten får en enda bedre
oppfølging av sin epidurale smertebehandling.
Når det gjelder bivirkninger til opioidbehandling, kan det se
ut som at respondentene hadde relativt gode kunnskaper om opioiders
potensielle bivirkninger (se tabell 2).
Det er kun ni prosent som har svart
"tilvenning/avhengighet" som en potensiell bivirkning til opioid
smertebehandling. Dette kan tolkes som negativt ved at det viser
dårlige kunnskaper hos sykepleierne - eller det kan tolkes positivt
ved å si at sykepleierne ikke har så sterkt fokus på dette i en
postoperativ fase. McCaffery sier at redsel for avhengighet er en
av hindringene hos mange sykepleiere for å gi pasienten god
smertebehandling (11,12).
Epiduralbehandling
På spørsmål om hvor ofte sykepleierne registrerer epiduralens
effekt og bivirkninger, sprikte svarene en del. Retningslinjer for
observasjon og dokumentasjon av epidural smertebehandling anbefaler
kontroll av alle parametre hver 2. time de første 6 timer (på en
post operativ avdeling) og hver 4. time etter det (4,14). 54
prosent har svart at de sjekker hver vakt, mens 25 prosent har
svart at de sjekker hver 4. time. Ifølge anerkjente retningslinjer
er dette ikke godt nok (4).
Perifertvirkende analgetika
Så mange som 75 prosent av de som var med i undersøkelsen har
svart at de foreslår perifertvirkende analgetica som "fast
grunnsmøring" for legen "alltid"/"ofte". Dette tyder på at
sykepleierne har gode kunnskaper om viktigheten av perifertvirkende
analgetica i kombinasjon med epidural og/eller opioider som en
multimodal smertebehandling.
Bruker sjelden VAS
På spørsmål om hva sykepleierne gjør for å sjekke effekten av
det de gir, svarer samtlige at de spør pasienten. Sykepleierne
viser her at det er hva pasienten sier som har betydning for
vurdering av effekten. Men kun 10 prosent oppgir at de bruker
VAS-skala "som oftest" for å sjekke effekten av gitt
smertebehandling. 23 prosent sier "av og til ". 67 prosent svarer
at de "sjelden" eller "aldri" bruker VAS-skala i det daglige
arbeid. Siden det kun er pasientens tallmessige selvrapport som er
den eneste gyldige indikator på smerteintensitet, burde det være en
selvfølge at dagens sykepleiere gjorde seg bruk av VAS-skala i sitt
daglige arbeid (1,11,12).
I JCAHOs anbefalinger for smertebehandling i sykehus heter det
"standard for vurdering og behandling av smerte"(7). Vurdering av
pasientens smerter er like viktig som selve smertebehandlingen.
Etter vår mening burde alle intensivsykepleiere og sykepleiere
bruke VAS-skala, da dette er i tråd med anbefalte retningslinjer
for smertebehandling. Smertebehandlingen basert på den enkelte
sykepleiers evne til å tolke og forstå pasienten, kan bli for
avhengig av den enkelte sykepleiers personlige kompetanse
Vi synes det er positivt at ingen har oppgitt "manglende tid"
som eneårsak til at de ikke bruker VAS-skala. Men svært mange (78
prosent) har oppgitt "ikke rutine på avdelingen" som hovedårsak
eller delårsak til at ikke de bruker smertescore. Dette sier noe om
hvor sterke føringer ledelsen legger og hvilke muligheter de har.
Bruker ikke internett
Når det gjelder sykepleiernes vurdering av egne kunnskaper
innen moderne post operativ smertebehandling var det 13 prosent av
respondentene som svarte at de hadde "svært gode" kunnskaper og 79
prosent som sa "ganske bra". 8 prosent har svart at de vurderer
egne kunnskaper som "dårlige". En lignende undersøkelse av Skauge
et. al oppga 32 prosent av sykepleierne sin kunnskap/kompetanse som
svært/ganske bra, 38 prosent bra og 30 prosent som ganske/svært
dårlig (15).
Undersøkelsen vår sa også noe om hvordan den enkelte sykepleier
holder seg faglig oppdatert. Av 46 spurte var det kun 6 sykepleiere
som svarte at de brukte internett for å tilegne seg siste og nyeste
kunnskaper. 5 svarte at de oppdaterer seg i liten grad. 41 av
sykepleierne svarte at de oppdaterer seg via avdelingens leger, og
37 sier at de lærer av andre sykepleiere på avdelingen (16).
Smerte som det 5. vitale tegn
Den enkelte sykepleiers kompetanse innen moderne postoperativ
smertebehandling påvirker kvaliteten på den smertebehandling som
pasienten opplever å få. En adekvat smertebehandling krever at den
enkelte sykepleier holder seg faglig oppdatert og tar ansvar for
sitt behov for etterutdanning. Å skulle tilegne seg ny kunnskap,
nye behandlingsmetoder, standarder og retningslinjer er ikke alltid
like lett å få gjennomført for den enkelte, i en travel hverdag.
Dette ansvaret ligger ifølge lovverket også hos
organisasjonsledelsen (17). Pkt 4 i JCAHOs anbefalte standarder for
smertebehandling i sykehus er adressert til ledelsen: "Kartlegg og
forsikre deg om de ansattes kompetanse i smertevurdering og
behandling, og sørg for at smertevurdering og behandling inngår i
opplæring av alle nyansatte"(7).
Innføring av de gjeldende retningslinjer medfører opplæring av
sykepleiepersonellet og legene. Vi mener at systematisk vurdering
og registrering av pasientens smerter bør innføres som standard på
intensiv- og postoperativ avdelinger. Det forutsetter
dokumentasjonsskjema med rubrikk for systematisk registrering av
pasientens smerte og effekt av gitt smertebehandling. Vurdering og
dokumentasjon bør gjøres på linje med de vitale tegn som blodtrykk,
puls, respirasjon og temperatur. Hvorfor ikke la smerte bli
pasientens 5. vitale tegn? I California ble dette innført ved lov i
2001 (18).
JCAHOs anbefalte standarder
11.04.2007
JCAHOs (Joint Commition on Accreditation Hospitals
Organisations) anbefalte standarder for vurdering og behandling av
smerte i sykehus:
1. Erkjenn pasientens rett til tilfredsstillende vurdering og
behandling av smerte
2. Vurdèr tilstedeværelse av smerte og, hvis så, smertens type
og intensitet hos alle pasienter
3. Dokumentèr resultatene av vurderingen på en enkel og
systematisk måte som innebærer regelmessig revurdering og
oppfølging.
4. Kartlegg og forsikre deg om de ansattes kompetanse i smerte
vurdering og behandling, og sørg for at smertevurdering og
behandling inngår i opplæring av alle nyansatte.
5. Etablèr rutiner og prosedyrer som støtter en
tilfredsstillende foreskriving eller ordinasjon av effektive
legemidler mot smerte.
6. Undervis pasienter og deres pårørende i effektiv
smertebehandling.
7. Sørg for at pasientenes behov for smertebehandling
inneholder en plan for smertekontroll ved utskrivelse.
Litteratur
1. McCaffery M, Pasero C. Pain Clinical manual. Second Edition.
St. Louis, Missouri: Mosby Inc., 1999
2. Hurst K. Relief for patients in pain. [Online]. Web-adresse:
http://www.nurse.com/NurseContent/Community/NurseCommentary/Pain.htm
[28.01.05]
3. Brennan F, Cousins MJ. Pain Relief: a Human Right. Pain
2004;114: 1-4.
4. Rotbøll P. Postoperativ smertebehandling. HS Rigshospitalet,
København. [Online].
Web-adresse: http://www.an-rh.dk/smerte/Postoperativ
smertebehandling vers.1.pdf [21.01.05]
5. Flisberg, P, et.al. Pain relief and safety after major
surgery. A prospective study of epidural and intravenous analgesia
in 2696 patients. Acta Anesthesiologica Scandinavica 2003; 47:
457-465.
6. City of hope - Pain management. Balanced Analgesi of
Multimodal Therapi. September 2001. [Online]. Web-adresse:
http://www.cityofhope.org/prc/pdf/Balanced prosent20Analgesia
prosent20or prosent20Multimodal prosent20Therapy.pdf [20.01.05]
7. Joint Commission Resources Requirement. Pain Assessment and
Management Standards-Hospital. [Online]. Web-adresse:
http://www.jcrinc.com/subscribers/printview.asp?durki=3243
[16.02.05]
8. Svenska Läkaresällskapet. Behandling av postoperativ smärta.
Riktlinjer og kvalitetsindikatorer, 2001.[Online]. Web-adresse:
http://www2.svls.se/cs-media/xyz/000002463.pdf [07.02.05]
9. Den Norske Lægeforening. Retningslinjer for smertebehandling
i Norge. [Online]. Web-adresse:
http://www.legeforeningen.no/utskrift.gan?id=43266&subid=0
[06.02.05]
10. Dahl J. "New JCAHO Pain Standards Are Approved". APS
American Pain Society. .
[Online]. Web-adresse: www.ampainsoc.org [21.01.05]
11. McCaffery M, Beebe A. Smerter. Lærebok for helsepersonell.
Oslo: ad Notam Gyldendal AS, 1996.
12. McCaffery M, Ferrell, Betty R. Opioids and pain management.
What do nurses know? Nursing, mars 1999
13. Stanik, Julie A. Pain management in the critically ill.
[Online]. Web-adresse:
http://ccn.aacnjournals.org/cgi/content/full/23/2/99?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RESULTFORMAT=&fulltext=pain+management&searchid=1106926192313_344&stored_search=&FIRSTINDEX=0&sortspec=relevance&journalcode=ccn
[28.01.05]
14. Rikshospitalet Universitetsklinikk HF. Retningslinjer for
epidural analgesi etter operasjon. Anestesiavdelingen,
smerteseksjonen. 28.08.01
15. Skauge M, Borchgrevink P, Kåsa S. Vurdering av egen
kunnskap og kompetanse om behandling av smerter. Tidsskr Nor
Lægefor 1998; 118: 536-540.
16. Stubberud D. Rett person på rett plass.
[Online].Web-adresse:
http://www.sykepleien.no/View/ViewPage.asp?Type=I&URL=\artikler\2000\20\a03\art...
[09.01.04]
17. Lov om spesialisthelsetjenestene. [Online]. Web-adresse:
http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-061.html [08.02.05]
18. McCaffery M, Pasero C. A Nurs's Guide to pain Management.
Quality continuing education provided by the publisher of
NurseWeek. Revised 2003.
0 Kommentarer