Informasjon i flyt
Sammendrag: Ved Medisinsk avdeling, Rikshospitalet, er det en hovedmålsetting for sykepleietjenesten at den enkelte medarbeider, uavhengig av stillingsbrøk og turnus, til enhver tid får nødvendig informasjon fra sine ledere. Artikkelen presenterer resultatene fra et prosjekt med fokus på å nå medarbeidere med informasjon, som synes å ha gitt gode resultater. Prosjektet ble presentert på Rikshospitalets sykepleiesymposium høsten 2001.
Mennesker uten informasjon kan ikke ta ansvar, mennesker
som har informasjon, kan ikke la vær å ta ansvar (1).
Det er komplisert å nå ut med informasjon, for hvilken
informasjon skal gis til hvem, når og på hvilken måte skal det
informeres? I en sykehusavdeling finnes det ofte altfor mange
permer med blandet informasjon. Dette gjelder både oppgaveorientert
og organisasjonsorientert informasjon. Vi har laget et system for
arkivering av informasjon i permer, med fargekoding, og med
kategorisering av ulik type informasjon.
Bakgrunn for prosjektet
Informasjon kommer fra mange ulike avsendere i en stor
organisasjon som Rikshospitalet. I forbindelse med flytting til
nytt sykehus var mengden informasjon til medarbeiderne enorm. Vi
erfarte, i vår avdeling, at det ikke var systematiske vurderinger
av hvilken informasjon som skulle gis på hvilken måte (2,3,4).
Derfor, så vi det som viktig og interessant å utarbeide bedre
system for informasjonsformidling i avdelingen. Det primære for
prosjektet var å ta for seg organisasjonsorientert informasjon, og
ny oppgaveorientert informasjon kunne også være aktuell.
Organisasjonsorientert informasjon kan defineres som
informasjon som ikke bare har relevans for direkte jobbutførelse,
men som også gjelder organisasjonen (sykehuset) som helhet, for
eksempel målsetting, ressurser, problemer, endringsprosesser og
framtidig utvikling (3,5).
Oppgaveorientert informasjon kan defineres som det den
enkelte medarbeider trenger å kunne for å utføre jobben sin. Altså
informasjon om for eksempel prosedyrer og rutiner for ulike
oppgaver/tiltak/behandling (3,5).
Ledere har et spesielt ansvar for å informere medarbeidere, men
den ansatte har også selv et ansvar for å holde seg informert. I
boken «Ta ledelsen» sier Ewa Ness: «I godt fungerende
organisasjoner er informasjonen lett tilgjengelig for alle som
trenger den, uavhengig av hvor i hierarkiet de befinner seg. Til
gjengjeld øker den enkeltes ansvar for å skaffe seg informasjon.»
(6, s. 36). En leders hovedoppgave i denne forbindelse blir å
motivere og legge til rette for god informasjonsflyt. Lederen må
sørge for at det finnes gode systemer som sikrer mulighet for
dette, slik at medarbeiderne opplever å ha nødvendig informasjon.
Prosjektets prosess
Oversykepleier utformet et mandat for arbeidet, og det ble
nedsatt en ad- hoc gruppe med representanter fra sykepleietjenesten
i alle enheter ved avdelingen. Relevant litteratur og resultatet av
en kartlegging av nåværende rutiner for informasjonsflyt, var
grunnlaget for ad hoc gruppens forslag til hvordan
informasjonsflyten kunne foregå (1,2,3,5,6,7). Kartleggingen viste
at det var flere måter å gi informasjon på ved de ulike enhetene:
muntlig informasjon, skriftlig informasjon i posthylle, beskjedbok,
lappesystemer, oppslagstavle, permer og e-mail/Intranett med mer.
En medarbeider beskrev det slik: «Til tider er veggen tapetsert
med gule beskjedlapper.» Vi fant at det ikke forelå systematisk
vurdering bak valg av måte ulik informasjon ble gitt. En
spørreundersøkelse blant ansatte i sykepleietjenesten bekreftet
funn i kartleggingen, men avdekket også hvordan medarbeiderne
ønsket at informasjonsflyten skulle være. Besvarelser viste at
muntlig overføring av informasjon fra leder direkte til
medarbeider, var den mest ønskede metoden. På grunn av at
medarbeidere i sykepleietjenesten går i tredelt turnus og ulike
stillingsstørrelser, er det umulig for en leder å nå alle med
muntlig informasjon. Personalet ved en sengepost i avdelingen hadde
begynt arbeidet med å arkivere ulik informasjon i permer med ulike
farger.
Forslaget fra ad hoc gruppen er basert på dette. Gruppen
konkluderer med at hovedpoenget er at det blir et felles system,
som er kjent for alle i sykepleietjenesten i våre avdelinger (4).
Da rapporten ble presentert på et allmøte i sykepleietjenesten, ble
den møtt med skepsis. Enkelte mente at det ikke ville være mulig å
endre de systemer man hadde fra før, mens andre mente forslaget var
for omfattende og for detaljert. Noen mente at all informasjon
ville komme elektronisk for eksempel via Intranett om kort tid og
at innføring av systemet ville være unødig ressursbruk. Skepsis til
tross - arbeidet forsatte med noen motiverte systematikere i
spissen.
I det videre arbeidet ble det planlagt innføring av en
modifisert modell. Innføringen besto av følgende trinn:
1) å vurdere hvilke forslag til tiltak som kunne iverksettes og
hva som måtte bearbeides.
2) utforming av en prosedyre for informasjonsflyt felles for
alle våre enheter.
3) planlegging av hvordan forslaget fra gruppen kunne
implementeres.
Resultater
I dag har de fleste av våre enheter innført et system for
informasjonsflyt og en prosedyre for informasjonssystemet er
utarbeidet. Prosedyren beskriver hvordan informasjonen skal
kategoriseres, arkiveres og hvem som har ansvar for hva. Ansvar er
knyttet til funksjonsbeskrivelsene til stillinger, for eksempel har
undervisningssykepleier ansvar for all informasjon som har med
kurs, opplæring og undervisning å gjøre.
I en stor flom av informasjon kan det være vanskelig å skille
nødvendig og mindre nødvendig informasjon. Avdelingssykepleier har
ansvar for å kategorisere informasjonen. Noe informasjon er av en
slik art at alle har «plikt til å vite» om den, mens annen
informasjon kan være av kategori «bør vite». Informasjon i
kategorien «plikt til å vite» vil for eksempel være beskjed om
endringer med umiddelbar virkning. I tillegg til å bli gitt muntlig
beskjed samt skriv om endringen i «siste nytt» permen, vil denne
type informasjon bli gitt skriftlig i posthyllene til alle berørte.
Tilbakemeldinger viser at medarbeiderne opplever at systemet er
tilgjengelig og oversiktlig, slik at det enkelt å finne den
informasjonen en har behov for. Systematisk evaluering av
prosjektet er ikke gjennomført.
Organisering av informasjon
Er det behov for å lage slike omfattende systemer i dag når IT-
baserte systemer er framtiden? Tidlig på 70-tallet ble EDB som det
het den gangen, brukt til talloperasjoner og tekstbehandling. I dag
er kanskje data vår viktigste informasjonskilde med infotek,
informasjonskiosker og ubegrensede søkemuligheter. Mens problemet
tidligere var å skaffe seg informasjon, blir problemet i dag å
foreta et utvalg fra de enorme informasjonskanalene som vil være
tilgjengelig. Innføring av IT-baserte informasjonskilder ga
forhåpninger om det papirfrie kontoret, men der er vi ikke i dag.
Det er fortsatt behov for å formidle informasjon i papirformat.
IT er framtiden, men pr. i dag er ikke tilgangen på PC like bra
på alle enhetene, og dette skaper problemer hvis man kun baserer
seg på denne formidlingsformen. På en av sengepostene er det for
eksempel det 20 sykepleiere per PC. I mellomtiden trenger man
derfor andre systemer som fungerer. Men det å lage systemer krever
både tid, energi og ikke minst motivasjon. Man er avhengig av
personer som kan ta ansvaret for organiseringen av dette arbeidet.
Avslutning
Det er over ett år siden systemet ble innført ved Medisinsk
avdeling, og vi opplever en økt bevissthet hos medarbeidere om
hvordan gi og hvordan motta og finne fram til informasjon.
Nyansatte er spesielt begeistret for systemet. De trenger ikke
å vite alt til enhver tid, men trenger å vite hvor informasjonen
finnes. Dette for at de enkelt kan finne fram til informasjon.
Gledelig er det at andre avdelinger henvender seg til oss for å
se systemet i praksis, de ønsker også å innføre denne formen for
organisering av informasjon.
Vi har bare i løpet av dette året, med informasjonssystemet i
drift, sett store endringer med hensyn til opplæring,
tilgjengelighet og bruk av PC. Innføring av DocuLive (elektronisk
pasientjournal og med den økt antall maskiner) gjør det enklere for
sykepleierne å benytte PC, også for å holde seg informert.
Enhetene i vår avdeling er forskjellige med hensyn til
størrelse, drift, aktivitet og antall ansatte. Systemer for
informasjonsflyt må derfor tilpasses de lokale forhold og
forutsetninger. Om ti år er kanskje et slikt system som vi har
presentert her, helt overflødig.
Dagens raske utvikling innen IT gjør at framtiden er uviss, men
også spennende. Kanskje vi om noen år er utstyrt med hver vår
lomme-PC? Kanskje lever vi i en papirløs verden, der permer og
fargekoder og posthyller er gammeldags?
Inntil det, håper vi å ha et system som gjør informasjonsflyt
enklere!
Av tekniske årsaker er tabellen i artikkelen bare å finne i
papirutgaven.
Litteratur
1. Carlzon J. Riv pyramidene! Oslo: Gyldendal Norsk forlag,
1985.
2. Rapport fra ad hoc gruppe nedsatt av oversykepleier Ellen
Beccer Brandvold, Medisinsk avd. og Hudavd. Rikshospitalet.
Informasjonen når ut! Oslo, 2002.
3. Mathisen E. Hva er god informasjonsformidling internt i
sykehusavdelingen?, Oslo: UiO Institutt for sykepleievitenskap,
2000.
4. Mordal K, Øystese I. Hvordan kan en leder informere sine
ansatte ut fra deres behov? - en evaluering av skriftlig
informasjons-formidling. Oslo: Oppgave ved Diakonhjemmet høyskole,
2000.
5. Flaa P, Hofoss D, Holmer-Hoven F, Medhus T, Rønning R.
Innføring i organisasjonsteori. Oslo: Universitetsforlaget, 1997.
6. Ness E. Ta ledelsen. Oslo: Universitetsforlaget, 2002.
7. Statens informasjonstjeneste: God informasjon er gull verdt.
Oslo, 1990.
0 Kommentarer