Bruk av humor i kreftomsorgen
Humor kan være et viktig hjelpemiddel i sykepleie til alvorlige syke hvis det brukes riktig.
Cirka 27 000 mennesker får årlig diagnosen kreft i Norge, og
cirka 12 600 dør av sykdommen (1). En viktig målsetting innen
kreftomsorgen er at pasient og pårørende skal ha best mulig
livskvalitet (2). Humor har vært brukt i medisinen helt siden
1300-tallet (3), og mye tyder på at latter og humor er sunt og øker
livskvaliteten (3–5).
Artikkelen fokuserer på bruk av humor hos pasienter med kreft i
kurativ og palliativ fase. Vi tror også at temaet er aktuelt i
arbeid med andre pasientgrupper. Vi har gjennomført søk i Bibsys og
databasene Academic Search Premier, Chinal, Medline og Svemed+.
Følgende søkeord er brukt: palliative care/palliasjon,
cancer/kreft, humour/humor, communication/kommunikasjon og
nurse-patient relations/sykepleier-pasient relasjoner. Søkene er
avgrenset til engelsk og norsk språklig litteratur i tidsperioden
2000–2011.
Hva er humor?
Det finnes ikke en felles definisjon eller teoretisk forståelse
av hva humor er. Eide (6) skriver at humor i dag blir brukt om det
som virker komisk og som kaller på latteren. En definisjon som
brukes ofte er: «den mentale evnen til å oppdage, uttrykke eller
sette pris på elementer av latterlig eller absurd inkongruens i
ideer, situasjoner, hendelser eller handlinger» (3).
Tyrdal (3) skriver at det engelske ordet humour betyr både
humor og humør, og at det ikke behøver være sammenheng mellom disse
to. En person med sans for humor trenger ikke å ha godt humør.
Humør betegner milde stemninger av varig karakter uten klar årsak
knyttet til en bestemt hendelse, mens humor er sterke følelser
knyttet til forbigående hendelser. Humor kan påvirke humøret ved at
det kan gi bedre humør.
Humor kan klassifiseres som positiv eller negativ (3,6).
Positiv humor innebærer at man ler med en person. Humoren er
godlynt og vennlig og tar vare på relasjoner og knytter bånd mellom
mennesker. Negativ humor kjennetegnes ved at man ler av en person.
Da er humoren sarkastisk, ironisk, ondskapsfull og fiendtlig, noe
som kan gi frustrasjon og negative følelser (3).
Humor er en viktig del av de fleste menneskers kommunikasjon
(3,6,7), og kan sees på som en kommunikativ evne (6). Når vi
kommuniserer forsøker vi å opprette fellesskap og samhørighet med
en annen person, ved å dele tanker, ideer, opplevelser, meninger og
følelser (3,6). Innslag av humor i kommunikasjon formidler empati
og verdighet til den andre (7). Ifølge Kvåle (8) opplever pasienter
de sykepleierne som bruker humor som ekstra omsorgsfulle.
Humorens effekt
Humor påvirker hele mennesket; psykologisk, kognitivt og
biologisk (3). Som Munck-Johansen (5) sier det: «Latter er en del
av kroppens naturlige apotek og helt uten bivirkninger».
En god latter setter i gang en lang rekke fysiske reaksjoner i
kroppen; både pust, blodsirkulasjon, muskler, kroppsholdning og
immunsystemet påvirkes (3,5). Ved latter spennes en rekke
muskelgrupper som gir massasje til blant annet ansikt, lunger, mage
og tarm. Etterpå kommer en tilstand av dyp muskelavslapning som
gjør at blant annet blodtrykk og puls synker under normalnivået og
kropp og sinn får hvile ut (3,5).
De fysiologiske effektene av humor er ennå ikke vitenskapelig
bevist. Man tror at humor og latter fører til økt produksjon av
aktivitetshormoner, øker sirkulasjonen (3) og påvirker
immunsystemet. «Negative følelser svekker immunsystemet, hvorfor
kan ikke positive følelser øke immunsystemet?» spør Tyrdal (3).
Professor Sven Svebak, som har forsket på humor og helse i mer enn
30 år viser til en undersøkelse som rapporterer at immunapparatets
evne til å angripe kreftceller var sterkere hos pasienter som lo
mye enn de som lo lite (9).
Humor virker også smertelindrende. Forskning har vist at en god
latter øker kroppens produksjon av endorfiner, og dermed øker
smerteterskelen (4,5,10). Ifølge Tyrdal (2002b) gjelder humorens
potensielle smertelindrende effekt først og fremst lette til
moderate smerter, og vi skal være varsomme med bruk av humor når
pasienten har sterke smerter.
Motvirker stress
Ifølge Munck-Johansen (5) har mer enn 70 prosent av de
alvorligste sykdommene i den vestlige verden direkte eller
indirekte sammenheng med stress. Dette gjelder hjerte-
karsykdommer, angst, depresjon, allergier, astma, migrene og kreft.
Latter er en av de mest effektive metodene for å redusere stress,
fordi det gir muskelavspenning og reduserer blodtrykk og puls. I
tillegg letter latter nervøsitet og angst, fordi man ikke kan være
redd og le på samme tid (5). Også andre forfattere skriver om
humorens dempende effekt på psykisk stress og sykdommer som angst
og depresjon (4,6).
Humor kan sees på som en mestringsstrategi ved krise
(3,4,6,11). Humor og latter gjør at man kan kvitte seg med
impulser, oppsamlet energi og følelser man har forsøkt å holde i
sjakk (6). Studier viser at storforbrukere av humor blir mindre
påvirket av negative hendelser enn andre mennesker. Latter gir
frihet fra bekymringer; et øyeblikk hvor verden står stille som gir
en opplevelse av flyt som er helsebringende (3). Latterens
avspennende effekt kan også bidra til at man ser en fastlåst
situasjon i et nytt perspektiv (3,6,7,11).
Bygger relasjoner
Kreftpasienter i palliativ fase opplever at fysiske og mentale
ressurser avtar, noe som truer selvbildet og verdigheten (13). Å le
sammen med andre kan føre til økt selvtillit og selvrespekt, latter
gir et viktig signal til den syke om at de fortsatt er den personen
de alltid har vært (4,5,7,12,14). Når pasienten har behov for
hjelp, for eksempel med personlig hygiene, kan sykepleiers bruk av
humor løse opp stemningen og distrahere pasienten (7,12).
Pasientene selv kan bruke humor som en forsvarsmekanisme som gjør
at de ikke mister verdigheten i disse situasjonene (4,14).
Nære relasjoner er en viktig ressurs ved kreftsykdom (13,14).
Humor bidrar til å bygge relasjoner, opprettholde dem og styrke
fellesskapsfølelsen (3,6). Når vi ler sammen kommer vi i kontakt
med hverandre på en positiv måte som øker samholdet og vi bryr oss
mer om hverandre (7). Flere studier viser at vi mennesker trekkes
mot positive mennesker fordi de er lette å være sammen med. Man kan
derfor tenke seg at personer med stor sans for humor har bedre
tilgang på sosial støtte ved krise (14).
Humor i møte med kreftpasienter
Mennesker som får kreft endrer ikke personlighet, og den humoristiske sansen forsvinner ikke selv om man blir alvorlig syk (3,11). Forskning viser at mennesker med uhelbredelig kreft setter pris på humor, og ønsker at helsepersonell skal bruke humor i møte med dem (7,14). En studie av Adamle mfl. (15), hvor forskerne var deltakende observatører i møter mellom sykepleiere og pasienter/pårørende som foregikk i pasientens hjem, sykehjem eller hospice, viste at humor var til stede i 85 prosent av møtene.
Krever empati
Bruk av humor i helsetjenesten krever forsiktighet og fintfølelse (4). Det finnes ikke noen klare retningslinjer for når det passer seg å bruke humor eller ikke (12). Ifølge Tyrdal (4) forutsetter humor en etisk grunnholdning som garanterer for det enkelte menneskes verdighet. Særlig i helsetjenesten er dette viktig, fordi maktforholdet i relasjonen er asymmetrisk; sykepleier har mest makt. Når sykepleier har empati med og en fortrolig relasjon til pasienten vil humor sjelden være upassende, fordi risikoen for at sykepleier vil såre er liten. Hvis man ikke har sympati med den andre kan selv vennlig humor oppleves sarkastisk (4,6).
Kroppsspråk
Humor og kommunikasjon skjer ved hjelp av ord og kroppsspråk. Dette er symboler som ofte er sammensatte og må tolkes (16). Fordi symbolene kan ha forskjellig betydning i forskjellige kulturer og samfunn, kan måten vi kommuniserer eller bruker humor på mistolkes av mottaker (4). Noen symboler kan ha en annen betydning enn det som blir oppfattet med en gang, noe som kan gi rom for misforståelser (16). Hva som oppleves som morsomt avhenger ikke bare av hvilken kultur og samfunn man tilhører, humor ansees som en indre og høyst personlig opplevelse som kan variere for det enkelte menneske over tid (4).
Kan såre
Latter kan også virke sårende (5). En viktig huskeregel er å le
med og ikke av andre (3,5,6). Så lenge vi inkluderer den det
gjelder, og ler i god mening og med varme, vil det være «å le med».
Da vil den som gjør en tabbe eller dummer seg ut, ha lettere for å
føle seg ivaretatt og føle seg mindre utenfor (5). Det er dessuten
viktig å fokusere på situasjonen eller hendelsen og ikke på
personen (6).
Noen former for humor skal man være særlig forsiktig med i
helsetjenesten. Dette gjelder svart humor, diskriminering og humor
om tabubelagte temaer. Her må pasienten få lede an og bestemme hva
vi kan le av (3,11). I kreftomsorgen og ved alvorlig sykdom bruker
ofte pasienter galgenhumor seg imellom. Sykepleier bør ikke bruke
galgenhumor før det er initiert av pasienten (4,12).
Vær tydelig
Gjennom å bli kjent med pasienten og ved å lete etter signaler
kan sykepleier bli klar over hvilken type humor den enkelte pasient
liker og bruker (4,11,16). Sykepleierne i en studie av Dean og
Gregory (2005) sa for eksempel at de så etter glimtet i pasientenes
øyne. Kjenner man ikke pasienten fra før, er det viktig å gå
forsiktig frem og la pasienten selv ta initiativet (4,6). Adamle
fant at det er pasienten som i 70 prosent av situasjonene tar
initiativet til bruk av humor (15).
For å unngå misforståelser er det viktig å være tydelig i bruk
av humor. Det er også viktig å følge nøye med på pasientens
respons. Akkurat som i all annen kommunikasjon må sykepleier
observere om budskapet blir oppfattet riktig (4,14). Er man i tvil
om det er lurt å bruke humor, skal man la være, og man skal ikke
bruke humor i situasjoner man ikke kjenner (4).
Humor kan være feil i noen situasjoner, særlig når det inntrer
en forverring i pasientens sykdom (4,12). I slike situasjoner er
pasientens sinn fylt med frykt, sinne, smerte og fortvilelse
(12,14). Den syke trenger litt avstand til situasjonen før humoren
slippes til (4). I forhold til kreftpasienter vil det si at humor
kan være mindre egnet ved diagnose, oppstart av behandling,
tilbakefall og så videre. (15)
Humor kan bidra til å øke fortrolighet (4). Både pasienter og
sykepleiere bruker humor aktivt for å bli kjent med hverandre og
for å bryte ned grenser, slik at det blir rom for de vanskelige
samtalene (12,14). Pasienters bruk av humor inneholder ofte en
skjult invitasjon til en dypere samtale (4,12).
Humor kan også bli et forsvar som hindrer adekvat bearbeiding
av sorg og savn. Også sykepleiere kan bruke humor som forsvar fordi
det blir for tungt å ta inn over seg pasientenes lidelse (4,12).
Konklusjon
Humor kan være et viktig hjelpemiddel i omsorgsfull sykepleie til alvorlig syke mennesker. En forutsetning for å bruke humor i medisinsk behandling er at pasienten føler seg tatt på alvor, og at humor kombineres med trygghet og informasjon (4,5).
Artikkelen er basert på eksamensoppgaven Milly Kriens Velthuijs
skrev da hun var student på videreutdanning i Lindrende behandling,
pleie og omsorg ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. Utgangspunktet
var et ønske om å lære mer om bruk av humor i arbeid med
kreftpasienter i hjemmetjenesten.
Referanser
1. Norway, Statistics: Cancer in 2009. «Cancer in Norway
2008.» Oslo: Cancer registry of Norway.
2. Helsedirektoratet. 2010. «Nasjonalt handlingsprogram
med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen.» edited by
Helsedirektoratet. Oslo.
3. Tyrdal S. Humor og helse- i teori og praksis. Bok 1.
Oslo: Kommuneforlaget, 2002.
4. Tyrdal S. Humor og helse- i teori og praksis. Bok 2.
Oslo: Kommuneforlaget, 2002.
5. Munck-Johansen F. Latter: til helse og glede. Oslo:
Gyldendal akademisk, 2005.
6. Eide T, Eide H. Kommunikasjon i praksis: relasjoner,
samspill og etikk i sosialfaglig arbeid. Oslo: Gyldendal akademisk,
2004.
7. Dean RAK, Major JE. From critical care to comfort care:
the sustaining value of humour. Journal of Clinical Nursing 2008;
17: 1088–1095.
8. Kvåle, K. «Den omsorgsfulle sykepleier – slik pasienten
ser det». Vård i Norden 2006; 26: 15–19.
9. Svebak S. Forlenger en god latter livet? Bergen:
Fagbokforlaget, 2000.
10. Dunbar RIM, Baron R, Frangou A, Pearce E, van Leeuwin
EJC, Stow, J, Partridge G, MacDonald I, Barra, van Vugt M. Social
laughter is correlated with an elevated pain threshold. Proc. R.
Soc. 2011; B: 1–7.
11. Kanninen M. 1998. Humour in palliative care: a review
of the literature. International Journal of Palliative Nursing
1998; 4: 110-114.
12. Dean RAK, Gregory DM. 2005. More Than Trivial.
Strategies for Using Humor in Palliative Care. Cancer Nurs 2005;
28: 292–300.
13. Gjertsen M. Betydningsfulle relasjoner: hvordan
personer som lever med kreft opplever forholdet til sine nærmeste.
Førde, 2009.
14. Dean RAK, Gregory DM. Humor and laughter in palliative
care: An ethnographic investigation. Palliative and Supportive Care
2004; 2:139-148.
15. Adamle KN, Ludwick R. 2005. Humor in hospice care:
Who, where and how much? American Journal of Hospice &
Palliative Medicine 2005; 22: 287–290
16. Hummelvoll JK, Jensen P, Olsen TEA, Dahl P. Helt –
ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal akademisk,
2004.
0 Kommentarer