For mye informasjon
Kan grundig forhåndsinformasjon gi positiv innvirkning på det postoperative forløp etter et kirurgisk inngrep? Denne artikkelen viser at god preoperativ informasjon gir høyere kunnskapsnivå, men ingen påvisbar bedring av operasjonsresultatet.
Unødvendig engstelse
Ved Nevrokirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge,
blir mer enn 400 pasienter per år operert for sykdommer i nakken og
ryggen, herav om lag 250 for lumbalt skiveprolaps (1). Denne
gruppen utgjør dermed en av de største i vår avdeling. I 1999
opprettet avdelingen en database for kvalitetsregistrering innenfor
ryggkirurgi (2). Forskningssykepleier har ansvaret for kontinuerlig
oppdatering av databasen. Som del i dette arbeidet utfører hun/han
polikliniske kontroller av ryggopererte 3 og 12 måneder etter
operasjonen. Ved disse kontrollene ser vi at en del pasienter har
vært unødvendig engstelige og avbrutt rehabiliteringen på grunn av
ufarlige og vanlige plager. Pasientene kan i tillegg ha mye
muskulære plager, noe som kan være smertefullt og
hemme/immobilisere pasienten.
Husker 3 av 12
Å gi god preoperativ informasjon til pasienter som skal gjennom
kirurgi, er en viktig sykepleieroppgave. Med preoperativ
informasjon menes her informasjon om forberedelser, selve
inngrepet, forventet postoperativt forløp samt å gi pasienten
mulighet til å stille spørsmål. Hensikten er å redusere usikkerhet
og stress samt å forberede pasienten til rekonvalesensperioden. For
mange pasienter kan det være et problem å ta til seg og forstå
informasjon angående sin sykdom. En studie av 38 pasienter som ble
operert for brystkreft viste at gjennomsnittspasienten bare husket
3 av 12 faktaopplysninger som hun fikk informasjon om (3).
Vi tror at manglende evne til å ta inn og forstå all
informasjon som blir gitt før operasjonen og eventuelt mangel på
informasjon ved utreise, kan være en medvirkende årsak til plager
etter operasjonen. Etter hjemkomst er det viktig at pasienten er
trygg og har kunnskap om sitt rehabiliteringsforløp. Vi antok
derfor at informasjonen kunne bedres ved å gi standardisert
informasjon både skriftlig og muntlig.
Hensikten med denne studien var å undersøke om en slik bedring
av informasjonen førte til at pasientene i større grad følte seg
trygge, fokuserte på de rette tingene og visste hva som er farlig
og ufarlig. Vi ønsket også å undersøke hvorvidt bedring av
informasjonen førte til et bedre operasjonsresultat.
Materiale og metode
Vi inkluderte 19 pasienter som gjennomgikk førstegangs
mikrokirurgisk operasjon for lumbalt skiveprolaps i en prospektiv
studie. Pasientene ble tilfeldig fordelt på to like store grupper
ved åpen stratifisering idet pasienter operert i like uker fikk
muntlig informasjon etter vanlig rutine, mens pasienter operert i
ulike uker fikk forbedret skriftlig og muntlig informasjon. Alle
ble innkalt til poliklinisk kontroll hos forskningssykepleier tre
måneder etter operasjonen.
Informasjon
Kontrollgruppen (n = 9) fikk kun muntlig informasjon fra
kirurg, fysioterapeut og eventuelt sykepleier etter et ikke
standardisert opplegg som kunne variere fra behandler til
behandler.
Studiegruppen (n = 10) mottok skriftlig informasjon i form av
en nyutarbeidet brosjyre.
Denne inneholder generell informasjon til pasienter som skal
opereres i ryggen med mikrokirurgi. Brosjyren forklarer hva prolaps
er, hvilke symptomer det kan gi, hvordan operasjonen foregår og
hvilke plager som er vanlige den første tiden etter operasjonen.
Den gir også råd om aktivitet, seksualliv, trening og retur til
arbeidslivet. Det er også redegjort for symptomer som kan oppstå
ved alvorlige komplikasjoner som for eksempel infeksjon. Pasientene
i studiegruppen fikk brosjyren ved innleggelse og ble oppfordret
til å lese den på egen hånd. Før utreise gjennomførte sykepleier en
muntlig gjennomgang av innholdet i brosjyren sammen med pasienten.
Måling av effekt
Vi brukte et spørreskjema for å kartlegge om pasientene husket
og hadde forstått informasjonen. Spørreskjemaet inneholdt 11
spørsmål som målte dette. Alle pasientene (både de som hadde fått
brosjyren og de som ikke hadde fått den) ble bedt om å besvare
skjemaet før hjemreise og ved kontroll etter 3 måneder. Hvert
spørsmål hadde fire svaralternativer hvorav kun ett var riktig.
Pasientene fikk ikke benytte informasjonsheftet ved besvarelse. Vi
registrerte antall riktige svar (0 til 11).
Vi brukte et utvalg av data som registreres rutinemessig i
Ryggdatabasen ved kontrollen etter tre måneder for å måle om
pasientenes plager hadde bedret seg etter operasjonen. Oswestry
skåre (4) måler hvordan ryggplager påvirker daglige gjøremål og ble
beregnet ut fra et spørreskjema besvart ved kontrollen etter tre
måneder Helserelatert livskvalitet ble målt på samme måte med
EuroQol 5D skjemaet (5). Grad av smerte i rygg og bein ble målt med
en visuell analog skala fra 0-100 (0 = ingen smerte, 100 = verste
tenkelige smerte) (6). Vi registrerte også bruk av smertestillende
medikamenter relatert til ryggplager gradert fra 1 til 5, der 1 er
ikke steroide antiinflammatoriske medikamenter og paracetamol og 5
er opiater. Målingen av avstanden fra fingertuppene til gulvet
(fingertupp-gulv test) (7) ved maksimal foroverbøy ble brukt til å
måle bevegelighet og funksjon lumbalt.
Ingen Oswestry-forskjell
De 19 pasientene var 8 kvinner og 11 menn med
gjennomsnittsalder 41 år. Pasientene ble operert i nivåene L3/4 (n
= 1), L4/5 (n=9) og L5/S (n=9). Alle ble operert i ett nivå.
Gjennomsnittlig symptomvarighet før inngrepet var 32,5 uker. Det
var ingen signifikante forskjeller på de to gruppene før de gikk
inn i studien (alder, kjønn, symptomvarighet, operert nivå ).
Studiegruppen som fikk forbedret informasjon svarte riktig på
spørreskjema som kartla evnen til å huske informasjonen i brosjyren
i større grad enn kontrollgruppen. Forskjellen var størst før
hjemreise. På dette tidspunktet var det mediane antallet riktige
svar 9 (spredning 5-11) i studiegruppa og 7 (3-10) i
kontrollgruppa. Ved kontrollen etter tre måneder var tilsvarende
tall 9 (8-11) i studiegruppa og 8 (7-11) i kontrollgruppa.
Vi fant ingen forskjeller mellom gruppene angående Oswestry
skåre, subjektiv beskrivelse av helsetilstand (EQ-5D), bruk av
smertestillende, måling av smerte (VAS) eller fingertupp-gulv test
tre måneder etter operasjonen.
Husker mer
Hovedfunnet er at pasienter husker mer jo mer informasjon de
får. Dette kan tyde på at pasientene i studiegruppen i større grad
klarte å absorbere/huske og forstå informasjonen de fikk. Vi kunne
likevel ikke vise noen helsegevinst ved 3 måneders kontroll.
Dette utelukker imidlertid ikke at bedret informasjon kan
påvirke behandlingsresultatet. Vår studie inkluderte bare 19
pasienter. Styrkeberegninger antyder at inklusjon av 70-80
pasienter ville vært nødvendig for å oppdage en forskjell i
sluttresultat tre måneder etter operasjonen på 10 prosent i
Oswestry skåre. Vi kan derfor ha oversett en reell, men mindre
bedring av sluttresultatet i studiegruppen som kunne ha kommet frem
hvis vi hadde undersøkt flere pasienter.
Det er gjort få studier av effekten av preoperativ informasjon
generelt, og spesielt til denne pasientgruppen. Walker (8) sier at
emosjonelle og psykologiske forberedelser preoperativt spiller en
viktig rolle i utøvelsen av sykepleie. Det er anbefalt at
informasjon blir gitt verbalt med skrevet supplement og at
pasienten bør oppfordres til å stille spørsmål. Swindale (9) sier
at langvarig bekymring skaper stress som igjen skader pasienten og
forsinker rehabiliteringen.
Nok og for mye
Med den informasjonsflyten vi har i dag, via internett, andre
medier samt en mengde av brosjyrer pasienten må lese før
innleggelse, er det også grunn til å stille spørsmål om hvor mye
informasjon som er nødvendig. Pasienten skal tross alt klare å
absorbere, og ikke minst nyttiggjøre seg den informasjonen som er
gitt. Lilja m.fl. (10) viser i sin studie av effekten av utvidet
preoperativ informasjon til pasienter at intervensjonsgruppen ble
mer engstelig av dette. Studien viste også at man trenger å
balansere individuelt mellom hva som er nok og hva som er for mye
informasjon. Vi målte ikke stress og engstelse preoperativt, noe vi
i ettertid ser kunne vært nyttig.
Informasjonsbrosjyren som ble utarbeidet i forbindelse med
studien har nå fått innpass i avdelingen og deles ut til alle som
ryggopereres dagkirurgisk. Disse får også god muntlig informasjon.
Ved kontroller etter tre måneder hos forskningssykepleier er det
vårt inntrykk at disse pasientene har et bedre utkomme enn
pasienter innlagt på vanlig sengepost. Om dette skyldes utvelgelse
av de "friskeste" pasienter til dagkirurgisk behandling eller det
økte informasjonsnivået, vet vi ikke. Vi planlegger å undersøke
dette nærmere i en ny studie.
Konklusjonen er altså at pasienter som fikk ekstra skriftlig og
muntlig preoperativ informasjon husket informasjonen bedre enn
kontrollgruppen, men vi fant ingen sammenheng mellom dette og
sluttresultatet etter operasjonen.
Litteratur:
1. Ingebrigtsen T. Neurosurgery at the University Hospital of
North Norway: the history of the northernmost neurosurgical
department in the world.
Neurosurgery 2003;53:731-40.
2. Solberg TK. The risk of "getting worse" after lumbar
microdiscectomy.
Eur Spine J 2005;14:49-54.
3. Godwin Y. Do they listen? A review of information retained
by patients following consent for reduction mammoplasty. British
Jornal of Plastic Surgery 2000; 53: 121-125.
4. Graver V. The Oswestry Low Back Pain Disability
Questionnaire.Nevrologisk avdeling Ullevål sykehus og
Kompetansesenteret for klinisk forskning, Ullevål sykehus, Mars
2001.
5. Solberg TK, Olsen JA, Ingebrigtsen T, Hofoss D, Nygaard OP.
Health-related quality of life assessment by the EuroQol-5D can
provide cost-utility data in the field of low-back surgery. Eur
Spine J. 2005 Apr (epub ahead of print).
6. Karolinska Universitetssjukehuset:Behandling av långvarig
smerta vid alvorlig sjukdom.
http://www.karolinska.se/templates/Page39325.aspx (041105)
7. Lygren H. Ryggbevegelighet, opplevd funksjonsevne og
smerteutbredelse hos pasienter med langvarige ryggplager.
Hovedfagsoppgave i fysioterapi. 1998, Bergen: Seksjon for
fysioterapivitenskap, Universitetet i Bergen.
8. Walker JA. Emotional and psychological preoperative
preparation in adults. Br J Nurs 2002;11:567-75.
9. Swindale JE. The nurses role in giving pre-operative
information to reduce anxiety in patients admitted to hospital for
elective minor surgery. J Adv Nurs 1989;14:899-905.
10. Lilja Y, Ryden S, Fridlund B. Effects og extended
preoperative information on perioperative stress: an anaesthetic
nurse intervention for patients with breastcancer and total hip
replacement. Intensive Crit Care Nurs. 1998; 14:276-82.
0 Kommentarer