Kronisk syke i kommunehelsetjenesten

Funnene baserer seg på studier som er hovedsakelig rettet mot en eldre populasjon.

Samsykdom

Mange personer med kroniske lidelser har mer enn én kronisk sykdom og dette blir gjerne referert til som samsykdom eller  komorbiditet. Man har rettet oppmerksomheten mot kommunebaserte tiltak som kan tenkes å bedre livet og helsetilstanden for personer med samsykdom som bor hjemme. Disse tiltakene kan være rettet mot helsepersonell, for eksempel ved opplæring eller videreutdanning. Det kan også skje i form av økonomiske incentiver; for eksempel ved å øke konsultasjonslengden, eller gjennom organisatoriske tiltak; for eksempel personlig plan eller økt tverrfaglighet i omsorgsgruppen. Man kan også benytte pasientrettede tiltak, som pasientopplæring og støtte til egenomsorg, eller lover og reguleringer, for eksempel innføring av forskrifter som skal endre praksis for å bedre helseutfall. Individer med samsykdom har høyere dødelighet, mer innleggelse i sykehus og lengre sykehusopphold. De kan også ha lavere livskvalitet, lavere fysisk funksjon og økt forekomst av depresjon. Å bruke mange medikamenter kan også være utfordrende å holde styr på samt føre til bivirkninger. Samsykdom rammer særlig eldre og viser seg gjerne i befolkningsgrupper over 60 år. I lys av samhandlingsreformen og styrking av kommunehelsetjenesten i Norge kan denne oversikten være av spesiell interesse.

Hva sier forskningen?

Denne systematiske oversikten hadde til hensikt å finne og oppsummere kunnskap om effekten av helsetjenester kommunehelsetjenesten tilbyr for å bedre helsen til personer med samsykdom. Forfatterne inkluderte ti studier som vurderte effekten av tiltak rettet mot organisering av tjenestene eller rettet mot individer. Resultatene viste at:

• Det var blandet effekt av tiltak på fysisk helse
• Noe bedring i forskriving av medikamenter
• Noe bedring i medikamentbruk
• Det er krevende å bedre helsen i denne populasjonen
• Å fokusere på spesielle risikofaktorer og funksjonsproblemer kan være hensiktsmessig

Hva er denne informasjo-nen basert på?

Forskerne i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oversikt over randomiserte studier som har undersøkt effekten av tiltak som skal bedre utfall for personer med samsykdom som bor hjemme. Utfallene de var interessert i var validerte mål for fysisk og psykisk funksjon, psykososial status, livskvalitet, velvære og grad av funksjonshemning. De lette også etter studier som målte atferden til pasienter eller helsearbeidere, etterlevelse ved medikamentbruk, bruk av helsetjenester, tilfredshet med tjenestene og kostnader. Forskerne gjorde systematiske søk i flere databaser, og fant ti randomiserte studier med til sammen 3357 pasienter. De ti studiene ble publisert mellom 1999 og 2011 og var gjennomført i USA, Canada og England. Studiene hadde stort sett god metodisk kvalitet. De ti studiene var veldig forskjellige og det var ikke mulig å slå sammen resultatene i metaanalyser. Hovedsakelig var det organisatoriske eller pasientrettede tiltak som ble evaluert. Funn fra enkelte studier antydet bedring på utfall som blodtrykk, blodsukker og sosial deltakelse, ikke entydige funn på depresjon og livskvalitet eller fysisk aktivitet. Interesserte lesere bør gå til Cochrane Library, via helsebiblioteket.no, og hente fram hele oversikten for mer utfyllende informasjon.

Kilde

Smith SM, Soubhi H, Fortin M, Hudon C, O’Dowd T. Interventions for improving outcome in patients with multimorbidity in primary care and community settings. Cochrane Database of Systematic Reviews 2012, Issue 4.