Kvaliteten på omsorgen i norske sykehjem

Hensikten med studien var å utforske mulige kvalitetsmål for omsorgstjenester i sykehjem. En gruppe av 12 forskningssykepleiere samlet inn data ved hjelp av et strukturert intervju med primærkontakter til sykehjemsbeboere og avdelingssykepleiere. Det ble samlet data om bruk av frihetsbegrensede tiltak og hvor ofte disse var brukt den siste uken. Disse tiltakene ble kategorisert i fire grupper: fysiske begrensninger, ikke-fysiske begrensninger, overtalelse eller tvang ved inntak av medikamenter og bruk av makt i tilknytning til utførelse av dagliglivets aktiviteter. Bruk av disse tiltak ble ansett som en kvalitetsmangel. Med utgangspunkt i Forskrift for kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene ble det utarbeidet syv kvalitetsmål knyttet til om beboerne fikk tilfredsstilt sine grunnleggende behov som for eksempel beboeren har mulighet til å legge seg eller stå opp når hun/ han ønsker eller til "normal" tid og beboeren kan bruke den tiden hun/ han ønsker for å innta måltider. Hvis behovet ble vurdert til å bli helt eller vanligvis innfridd, ble kvalitetskravet vurdert til akseptabelt i motsetning til en kvalitetsmangel. Antall kvalitetsmangler ble summert. Data til studien kom fra 1926 beboere innlagt ved 251 enten generelle sykehjemsavdelinger eller demensavdelinger i Norge. Av disse var 1501 rekruttert tilfeldig ved klyngeutvelgelse i 54 kommuner. I tillegg ble data fra 305 beboere ved tilsvarende avdelinger ved fire undervisningssykehjem inkludert. I hele utvalget ble det ikke registrert kvalitetsmangler hos 401 beboere (20,8 prosent). Hos over halvparten ble det registrert to eller flere kvalitetsmangler i løpet av en uke. Åtte kvalitetsmangler ble registrert hos ni pasienter (0,5 prosent). Forekomsten av aggressiv atferd, lavere fungering i forhold til utførelse av aktiviteter i dagliglivet og moderat til alvorlig demens hadde en tendens til å samvariere med høyere antall kvalitetsmangler. Det ble registret færre kvalitetsmangler hos beboere på sykehjem med høyere bemanning enn hos beboere på sykehjem med lavere bemanning.

Referanse

Kirkevold Ø, Engedal K. Quality of care in Norwegian nursing homes - deficiencies and their correlates. Scand J Caring Sci 2008; 22: 560-7.

Kommentar

Datamaterialet til studien er stort og trolig i stor grad representativt for sykehjem i Norge. Studien viser på en interessant måte hvordan kvalitetsindikatorer som er politisk vedtatt kan operasjonaliseres og brukes i forskning.