Avvenning av personer med demens fra antipsykotika

Antipsykotiske legemidler brukes for å dempe vanskelig atferd, men har mange uønskete bivirkninger. Personer kan avvennes fra kronisk bruk av antipsykotiske legemidler uten at det får ugunstig effekt på deres atferd. Avvenning må vurderes på individuell basis. Slik konkluderer forfatterne av en nylig publisert systematisk oversikt.

Personer med demens har ofte atferdsproblemer som er vanskelige å håndtere for omgivelsene. Det kan for eksempel være agitasjon, aggresjon, hallusinasjoner, angst, apati, depresjon, vandring, repetering eller roping. Noen får forskrevet antipsykotiske medikamenter som regulerer symptomer og bidrar til å kontrollere vanskelig atferd. Kronisk bruk av antipsykotiske medikamenter blir definert som bruk av en fast dose i minst tre måneder. Mange personer med demens fortsetter å ta disse medikamentene over lang tid.

Hva sier forskningen?

Forfatterne inkluderte ni studier som sammenliknet avvenning fra antipsykotiske midler med kontinuerlig bruk av antipsykotiske midler og fant at:

• Eldre beboere på sykehjem eller hjemmeboende kan avvennes fra langtidsbruk av antipsykotika uten at det får ugunstig effekt på atferden.
• Noen eldre personer som hadde respondert godt på langvarig behandling fikk tilbakefall etter avvenning.
• Noen med svært alvorlige symptomer ble verre etter avvenning.
• Det er usikkert om det er positive effekter ved avvenning på intellektuell funksjon, livskvalitet eller “activity on daily living” (ADL).
• Funn fra én studie antydet at eldre med langvarig bruk av antipsykotika kan dø tidligere.

Hva er denne informasjonen basert på?

Forskerne i Cochrane-samarbeidet har laget en ny oversikt over randomiserte studier som har undersøkt effekten av avvenning av antipsykotiske medikamenter (thioridazine, chlorpromazine, haloperidol, trifluoprazine, risperidone eller olanzapine) for personer med demens. Forskerne gjorde systematiske søk i flere databaser, og fant ni studier med til sammen 606 deltakere. Studiene ble publisert mellom 1989 og 2012. De var fra Storbritannia, USA og Norge. Studiene inkluderte personer fra sykehjem, psykogeriatrisk avdeling, hjemmeboende eller fra tilrettelagt bolig med tilsyn. De inkluderte studiene var veldig forskjellige med tanke på deltakere (for eksempel diagnosekriterier og alvorlighetsgrad), type og dosering av antipsykotiske midler, eksklusjonskriterier, intervensjoner, utfallsmål og oppfølgingstid. Studiene hadde stort sett lav risiko for systematiske skjevheter (bias) og var av god metodisk kvalitet. Tiltakene varierte fra gradvis nedtrapping ved halvering av dosene over noen uker, til rask (plutselig) seponering.  

Kilde

Declercq T, Petrovic M, Azermai M, Vander Stichele R, De Sutter AIM, van Driel ML, Christiaens T. Withdrawal versus continuation of chronic antipsychotic drugs for behavioral and psychological symptoms in older people with dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews 2013, Issue3.