Forskere jobber like mye som før

Rapporten viser i hovedsak at vitenskapelige ansatte ved norske høyskoler og universiteter jobber like mye i dag som før Kvalitetsreformen for 12 år siden, i gjennomsnitt 47,6 timer per uke. I tillegg viser undersøkelsen at mannlige forskere uten barn jobber flest timer og kvinner med barn færrest.

– Forskerne bruker mer tid på undervisning enn før Kvalitetsreformen, noe som også ble anbefalt i denne. Men de som underviser mest, jobber likevel mindre enn de som bruker mest tid på forskning og publisering, forteller Cathrine Egeland i Arbeidsforskningsinstituttet.

Hun er forskningsleder for rapporten som er utført på oppdrag fra forskningsrådet etter bestilling fra Kunnskapsdepartementet.

Mindre administrasjon

Forskerne bruker også mindre tid (3 prosent) på administrasjon enn før reformen. Likevel er det mange av deltakerne som opplever tidsregningssystemer som absurde og unødvendig og mener det gir assosiasjoner til fabrikkarbeid.

Mange opplever også at tiden ikke strekker til og savner sammenhengende tid til forskning. Rapporten viser også at de vitenskapelige ansatte ikke forstår og/eller støtter de endringsprosessene som preger mange vitenskapelige institusjoner.

Metode

Undersøkelsen kombinerer flere metoder. En spørreundersøkelse ble sendt ut til hele populasjonene og en dagbokundersøkelse til et mindre utvalg. I tillegg ble det gjort en studie av administrative systemer, blant annet tidsregistrering, samt gjennomført intervjuer med utvalgte ansatte. Bare 24 prosent svarte på undersøkelsen. Den svake deltakelsen, svekker rapporten noe.

– Deltakelsen var veldig lav. Dette er trist fordi interessen for temaet er stor blant forskerne, sier Egeland.

Avliver myter

Kunnskapsminister Tora Aasland som fikk overrakt rapporten mener den viser at tidsbruken blant forskerne er oppsiktsvekkende stabil og dermed avliver noen seiglivete myter som at administrative oppgaver tar mer tid enn før. Hun tror det at forskere jobber litt mer skyldes høyt engasjement og ambisjonsnivå, og mener det ikke er hensiktsmessig å prøve å forhindre dette.

- Samfunnet trenger dette engasjementet, selv om man ikke skal etterstrebe som normalitet at forskning krever mer arbeidstid enn annet arbeid, sa Aasland.

 Som også aktivt vil motarbeide machokulturen i høyskoler og universiteter, og skape arbeidsforhold som ikke hindrer kvinner og småbarnsforeldre å forske, gjennom arbeidsorganisering, ledelse og med stipendordninger.

Færre møter

Aasland hevder departementet skal ta forskernes opplevelse av å bruke mye tid på administrasjon på alvor og motarbeide unødvendig rapportering og byråkratiske registreringssystemer.

– Men dette krever at forskerne selv ser på sin egen tidsbruk og selv kutter ned på unødig tidsbruk som for eksempel overflødige møter, sa hun.

Departementet vil også jobbe for at høyskoler og universiteter tilbyr forskerne gode arbeidsavtaler, medinnflytelse og innsyn, og for en felles forståelse av hva det vil si å ha sammenhengende tid til forskningen.