Ønsker videreutdanning om seksuelle overgrep

Hanne Sundt, Linda Mølgaard Gustavsen og Marianne Stokkeland var i USA i september og ble kurset i temaet ”sexual assult forensic examiner”, et kurs for sykepleiere som jobber med mennesker utsatt for seksuelle overgrep.

—Under dette kurset fikk vi bekreftet hvor viktig det er med riktig opplæring, sier Sundt som jobber på overgrepsmottaket i Oslo.

Sykepleieren gjør alt

I USA er det sykepleiere som har ansvaret for hele prosessen med å undersøke pasientene. De utfører både helkroppsundersøkelsen og hulromsundersøkelsen, og dokumenterer funnene. Selv om de konfererer med legene, er det sykepleierne som har ansvaret. Dette kan de fordi USA tilbyr videreutdanning som rettssykepleier med vekt på seksuelt misbruk.

Assisterer legen

I Norge assisterer sykepleierne legene under de samme undersøkelsene, og det er under helkroppsundersøkelsen sykepleierne får mest ansvar. Sykepleieren er ofte alene sammen med pasienten i starten av den rundt tre timers lange undersøkelsen, og tar urin- og blodprøver før legen kommer.

Sykepleieren tar også bilder av pasientens skader som en del av skadedokumentasjonen.

—Jeg tror ikke det første vi skal satse på er selve hulromsundersøkelsen, men at sykepleierne kan delta mer i skadedokumentasjonen, mener Sundt.

Mer sykepleieransvar

Mølgaard Gustavsen jobber på overgrepsmottaket i Vestfold. Som det eneste mottaket i landet har de en offisiell rutine der sykepleieren gjør helkroppsundersøkelesen av pasienten alene, dersom det er behov for utvidet skadedokumentasjon gjøres dette i samarbeid med lege. Og det er sykepleierne som veileder legene gjennom hulromsundersøkelsen.

—Vi har definert sykepleierens ansvar utover det som er vanlig i resten av landet. Det er sykepleieren som har hovedansvaret, og dermed får vi én person som har ansvaret for hele prosessen, både den medisinske, rettsmedisinske og emosjonelle delen, sier Mølgaard Gustavsen

Videreutdanning gir trygghet

Mer ansvar krever også mer kunnskap. I Vestfold blir sykepleierne kurset i rettsmedisin, juss, samtaleteknikk, fotografering og smittevern. Observasjon og veiledning er obligatorisk for nye medarbeidere. Men Mølgaard Gustavsen savner en offisiell utdanning:

—En offisiell utdanning ville gitt sykepleierne som jobber på overgrepsmottakene større trygghet.

Sundt mener alle tjener på at sykepleierne får videreutdanne seg.

—Pasientene vil bli bedre mottatt. Legene vil få mer støtte. Sykepleierne vil få økt kunnskap. Det er viktig å løfte fram den ekstremt viktige jobben sykepleierne gjør på dette området. Bevisene må sikres slik at overgriperen blir tatt, sier Sundt engasjert.

Hun håper at Norsk Sykepleierforbund i samarbeid med høgskolene kan samarbeide om en videreutdanning.

Uoffisielt ansvar

Overlege Ole Henrik Augestad er medisinsk ansvarlig ved overgrepsmottaket i Vestfold. Han er fornøyd med modellen de har valgt, og framhever viktig det er med flinke sykepleiere.

—Vi trenger erfarne, kompetente sykepleiere til å veilede legene, sier Augestad.

Han vet mange sykepleiere rundt om i landet uoffisielt får ansvaret for å veilede legene under undersøkelsene, spesielt uerfarne leger.

Økende behov

I 2007 ble det lovfestet at alle kommuner i landet skulle være tilknyttet et overgrepsmottak. I dag har vi 24 slike mottak i Norge. I tillegg til at antallet mottak har økt, øker også antallet pasienter og tiden det tar å sikre sporene.

Sundt har jobbet med mennesker utsatt for seksuelle overgrep i 12 år, og merker økningen. Det stilles høyere krav til sporsikringen, og når det utvikles nye metoder blir det også mulig å finne flere spor, noe som øker tidsbruken.

— Det blir ikke mindre å gjøre, forsikrer Sundt.