Hiv-svar på minuttet

Sindre Ringvik åpner reagensglasset med blod. Tilsetter noen dråper til en hvit skål. Så venter han ett minutt. I dette minuttet ligger det spenning, engstelse, håp og kanskje lettelse. Det er tiden det tar å få svar på om blodet viser positiv eller negativ for hiv.

Beredskap

Her på Olafiaklinikken midt i Oslo kan menn som har sex med menn hurtigteste seg for hiv. Tilbudet har vært i gang fra august.

– Men, understreker assisterende seksjonsleder Sindre Ringvik, det er ikke noe man gjør på innfall.

– Før jeg tar blodprøven, spør jeg alltid hva pasienten gjør om den er positiv. Han bør ha en form for beredskap, som noen å snakke med. Har han ikke det, foreslår jeg å ta vanlig hiv-test som gir svar etter en uke, eller jeg ber ham komme tilbake neste dag.

Forebygger

Hensikten med hurtigtest er å forebygge. «Test og vit» er Folkehelsas oppfordring til menn som har sex med menn. De siste ti årene er antall hiv-diagnoser i denne gruppen tredoblet. En av tre som får diagnostisert hiv er en mann som har sex med andre menn. I tillegg tyder en sterk økning av gonoré og syfilis i denne gruppen, på at flere bør testes. Dette bekymrer helsemyndighetene, som oppfordrer menn som har sex med menn til å ta hurtigtest.

Tanken er at dersom man vet, tar man forholdsregler for å unngå å smitte andre. Og de som har hiv følges opp for å forebygge alvorlige hiv-komplikasjoner. I sterk kontrast til 1980-årenes skrekkscenario, blir de som har hiv i dag forespeilet tilnærmet normal levealder.

Ille å vente

– Vi vet at mange menn som har sex med menn ikke tester seg, sier Ringvik.

– Og mange av dem som tester seg får ikke svaret på testen.

Vanlig hiv-test tar det en uke å få svar på. Ringvik ser at det å vente kan være verre enn mange tror.

– Med hurtigtest blir man ferdig med det, sier han.

– Jeg mener det er bedre å vite. Jeg kan forstå dem som ikke ønsker å vite og som tenker at så lenge de ikke har testet seg, har de ikke hiv. Vet man at man har hiv, har man mulighet for å få behandling og ikke smitte andre.

Samtale 

– Det første spørsmålet etter et positivt svar er ofte «hvor mange kan jeg ha smittet».

Det sier sykepleier Sol-Britt Molin, prosjektleder for hurtigtestingen.

– De aller fleste blir mer forsiktige når de vet de har hiv. Nye studier viser at det å teste mange bidrar til å hindre nysmitte. Det skyldes ikke bare testen, men at testsituasjonen gir en mulighet til å snakke sammen.

– Testen er et verktøy for å gi god sykepleie, mener Ringvik.

– Er den negativ, kan vi snakke om hvorfor den er det. Er det fordi mannen har hatt «sikrere» sex, eller ikke vært i risiko?

– Situasjonen gir mulighet for å snakke med dem som kommer om hva de gjør og hvilken risiko de utsetter seg for. Jobben min er ikke å moralisere, men å gi kunnskap, understreker han.

– Faglig er det utfordrende å få til en kommunikasjon der den som kommer er bekvem med å snakke om det mest intime.

Mørketall

I 2012 ble det diagnostisert i underkant av 250 nye tilfeller av hiv. De siste årene har antallet holdt seg relativt stabilt, med et hopp i 2011. Noen tror det kan være mørketall. Hurtigtest kan være en måte å nå de som ikke har testet seg eller tester seg sjelden.

– Det ser ut som vi har dekket et behov, sier Ringvik.

Cirka 35 prosent av dem som har testet seg har aldri før vært på Olafiaklinikken.

– Vi har også hatt flere som aldri har testet seg før, sier Molin. 

– Og de er jo del av et mørketall.

Siden tilbudet startet opp i august, har 286 menn testet seg. Ifølge Molin er det som forventet, men sier det er kapasitet til flere. Tre har vært positive.

Oppfølging

I den hvite skålen foran Sindre Ringvik trer en blå prikk frem. Testen er negativ. Hadde det vært to, ville den vært positiv.

– Som regel er den negativ. Men hver gang jeg tester noen, forbereder jeg meg på at den kan være positiv, sier Ringvik.

Det kan snu opp ned på livet til den han har foran seg. Første spørsmål kan være: «Når skal jeg dø?». For noen faller livet i grus, andre er bedre rustet.

Sykepleierne som jobber her må kunne ta seg av mennesker i krise.

Alle som tester positivt får tilbud om oppfølging. De skal gå med ny timeavtale i hånden. Og Olafiaklinikken har avtale med Aksept.

Sol-Britt Molin erfarer at mange har fryktet svaret lenge.

– Ok, nå er vi der, kan de si.

Risiko

– Er det aktuelt å hurtigteste kvinner?

– De har altfor lav forekomst av hiv til at det er grunn til å drive med massetesting, sier Sol-Britt Molin.

– Men det er klart det fins kvinner som burde testet seg. Det samme gjelder heterofile menn.

– For å finne ut hvem de er, må helsepersonell tørre å spørre, påpeker Ringvik.

– Hadde vi vært flinkere til å stille spørsmål om seksualitet, kunne vi testet mer målrettet.

At menn som har sex med menn er målgruppen for hurtigtestingen, betyr ikke at hele gruppen må teste seg.

– Vi er ute etter de som kan ha vært utsatt for smitte. Jeg pleier å si at om man har hatt en eller flere nye partnere, bør man sjekke seg en gang i året, sier Sindre Ringvik.