Slakt av norsk sykepleieforskning

– Vi er helt i himmelen nå, sier professor og senterleder Monica W. Nortvedt etter å ha fått karakteren good/very good for forskningen de bedriver ved Senter for kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen.

Overflatiske forskningstemaer

Norsk forskningsråd har bestilt evalueringen som kommer i sju delrapporter, foretatt av 60 internasjonale eksperter. I del fem gjennomgås helseforskningen, og her er det særlig sykepleieforskningen som får gjennomgå, til tross for at panelet sier det er stor bruk for sykepleieforskning, spesielt i et aldrende samfunn som det norske. De etterlyser særlig forskning innenfor forebyggende helse og helsefremmende prosjekter angående eldreomsorg og pasienter med kroniske sykdommer.

"Noen store miljøer tilknyttet universiteter gjør det bra, mens andre, spesielt de små miljøene ved høyskolene, er svakere", står det i sammendraget av rapporten.

Ifølge ekspertene skyldes det de små miljøene, mangel på klare problemstillinger, metodiske problem og valg av overflatiske forskningstemaer.

Panelet har også notert seg at man forsker på mye av det samme, det er stor overlapping i valg av temaer.

– Samarbeider for lite

– Er du enig i den generelle kritikken av norsk sykepleieforskning?

– Ja, de har rett i mye av det de peker på. Vi har levd i vår egen verden. Det er veldig uheldig at vi står for lite samlet. Vi skulle samarbeidet mer. I stedet er vi opptatte av å kritisere hverandre, sier Nortvedt.

Anders Hanneborg, divisjonsdirektør i Forskningsrådet, sier til Aftenposten i dag at sykepleieforskningen kommer dårlig ut i evalueringen fordi den foregår i et miljø som er i ferd med å bygge seg opp, og som er relativt ungt.

Men også Senter for kunnskapsbasert praksis er relativt ungt. Det startet opp i 2006.

– Hva har dere gjort riktig i Bergen?

– Vi er i takt med utviklingen med helsetjenesten internasjonalt. Vi tar praksis på alvor og er klinisk rettet. Vi lærer studentene å ta i bruk forskningen i praksis. Pasientene skal ha nytte av forskningen, ellers er det ikke vits i å forske. Akkurat på det området har vi nok markert oss internasjonalt, sier Nortvedt.

Hun nevner diabetesforskningen under ledelse av førsteamanuensis Marit Graue som kom spesielt bra ut i evalueringen.

– Vi har også flere tverrfaglige forskningsprosjekter som går i ulike deler av landet, både i Helse Vest, Helse Sør-Øst og Helse Nord.

Frivillig evaluering

Det var frivillig å være med i evalueringen. Senter for kunnskapsbasert praksis måtte sende inn en egenevaluering, deretter ble de intervjuet av et panel på ti personer. Dataene gjaldt til og med 2009.

– Vi var litt engstelige for hvordan det ville gå siden vi var så nye. Vi har jo vokst mye mer etterpå. Derfor er det fint å se at vi fikk så bra resultat, sier Nortvedt.

Hun vil berømme Høgskolen i Bergen for å satse på strategisk forskningsprogram i kunnskapsbasert praksis.

– I 2001 var det få ved høyskolen som visste hva kunnskapsbasert praksis var. I dag har vi et Senter for kunnskapsbasert praksis, en videreutdanning og en mastergrad innen fagfeltet. Høgskolen arbeider også med å etablere en PhD-utdanning med kunnskapsbasert praksis som kjerneområde, sier bergensprofessoren.