Psykiske syke blir nedprioritert

Rapporten ”Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2011” viser at sykehusene skriver ut psykiatriske pasienter tidligere enn før. Den viser også at flere kommuner prioriterer fysisk syke framfor psykisk syke. Kommunene risikerer dagbøter hvis fysisk syke pasienter ikke får kommunalt tilbud etter utskriving fra sykehus. Slike bøter finnes ikke innen psykisk helse.

Kommuner i skvis

– Man kan godt si at kommunene er i en slags skvis. På den ene siden skal de ta seg av alle som blir utskrevet tidligere fra spesialisthelsetjenesten. På den andre siden skal de også satse forebyggende, sier prosjektleder Solveig Ose, en av fire Sintef-forskere som står bak rapporten.

Knappe ressurser

 ”Knappe ressurser gjør at det er vanskelig å få prioritert forebyggende arbeid innen kommunalt psykisk helsearbeid. Dette har tydelig sammenheng med at kommunene må bruke det meste av ressursene sine på svært syke pasienter som kun får korte opphold i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke øremerkede midler til forebyggende arbeid, det mangler psykologer som kan gå tidlig inn å diagnostisere og det er vanskelig å synliggjøre aktiviteten slik at tiltakene rammes hardt ved budsjettkutt” heter det blant annet i rapporten.

Øremerkede midler?

Med en null‐økning i ressursinnsatsen målt med antall årsverk fra 2008 til 2012 mener forskerne at tjenestene opplever økonomiske utfordringer når de samtidig opplever sterk økning i etterspørselen og krevende brukergrupper med behov for omfattende tjenester. Dette gir et dårlig grunnlag for å få til satsing på forebyggende helsearbeid og det er sannsynligvis nødvendig å vurdere å øremerke midler til forebygging om det skal være mulig for kommunene å prioritere dette arbeidet.

– De som arbeider i tjenestene og ser store behov hos brukerne, opplever i mange kommuner at de må slåss for å beholde ressursene de har og at de kommer til å tape ressurskampen mot økende behov i eldreomsorgen og sterke økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen for å få kommunene til å prioritere utskrivningsklare pasienter i somatikken, ifølge prosjektleder Solveig Ose.  

Hovedfunn

Her er noen av utfordringene rapporten peker på for det lokale psykiske helsearbeidet:

• Sterk vekst i etterspørselen etter kommunale tjenester for mennesker med psykiske lidelser, blant annet fordi spesialisthelsetjenesten gir kortere behandlingsopphold i tråd med samhandlingsreformen.
• Det kommunale tilbudet er mer utviklet enn tidligere, og også mer kjent. Dette gir økt pågang gjennom at flere henvises og flere tar kontakt selv.
• Kommunene bruker store ressurser på botilbud til de alvorligst psykisk syke, som ofte har et begrenset tilbud i spesialisthelsetjenesten.
• Arbeidstiltak og dagsentertilbud for voksne blir nedprioritert. Det samme gjelder tidlig oppfølging av barn og unge gjennom barnevern, barnehager og skoler.
• Etter den sterke veksten i kommunalt psykisk helsearbeid fram til 2008, har veksten målt i antall årsverk flatet ut etter Opptrappingsplanen. Med den økte etterspørselen som har kommet i samme periode blir det lite ressurser igjen til forebygging.
• Rapporten viser også at flere kommuner prioriterer fysisk syke fremfor psykisk syke. Kommunene risikerer dagbøter hvis fysisk syke pasienter ikke får kommunalt tilbud etter utskriving fra sykehus. Det samme gjelder ikke innen psykisk helse.

Psykisk helsearbeid i kommunene

Psykisk helsearbeid i kommunene omfatter forebygging, diagnostikk og funksjonsvurdering, tidlig hjelp og behandling forøvrig, rehabilitering, oppfølging, psykososial støtte og veiledning, samt henvisning til spesialisttjenesten.

I 2011 var det totalt i 11 940 årsverk i kommunalt psykisk helsearbeid. Av disse var 9 326 (78 prosent) knyttet til tjenester for voksne, mens 2 614 (22 prosent) var knyttet til tjenester for barn og unge.

Les: Kommunale tiltak i psykisk helsearbeid 2011