Litt lege, mest sykepleier

Amy B. Sharron har vært «nurse practitioner» – klinisk ekspertsykepleier – i 20 år. Hun har flyttet mye og hatt mange jobber i flere amerikanske delstater. Nå bor og jobber hun i Worchester i Massachusetts. I oktober var hun i Norge.

Hvorfor var du i Norge?

– For å undervise på det nye masterstudiet for avansert geriatrisk sykepleie på Universitetet i Oslo.

Du ble «nurse practitioner» – klinisk ekspertsykepleier – i geriatri som fersk sykepleier. Hvorfor?

– En lege jeg jobbet med anbefalte det, fordi jeg ofte ba ham begrunne sine valg av behandling. Som barn ville jeg bli lege selv.

Men det ble du ikke?

– Nei, på college fant jeg ut at jeg ville ha mer pasientkontakt enn det legene har. Dette er en perfekt kombinasjon av begge yrker.

Er du en minidoktor?

– Nei. Jeg har mange av de tekniske ferdighetene som legene har, men min identitet har jeg som sykepleier.

På hvilke felt har du spesialisert deg?

– Sykehjem, hjemmesykepleie, fengsel, beinmargstransplantasjon, brystkreft. Men min autorisasjon er for voksne, ikke barn.

Oj, har du utdanning i alt dette?

– Har du først lært å vurdere, diagnostisere og behandle voksne pasienter, kan du stadig tilegne deg ny medisinsk kunnskap for nye områder. For eksempel brystkreft eller ortopedi.

Sykepleiere vurderer også?

– Eksperten går dypere i å vurdere enn en vanlig sykepleier. Sykepleiere diagnostiserer ikke på samme måte.

Har du eksempler?

– Vi diagnostiserer som en lege, men bare innenfor vårt spesialområde, og behandler uten å spørre legen. Et eksempel er lungebetennelse. I min stat kan jeg forskrive vanlig antibiotika. Er sykdommen alvorlig, kontakter jeg lege.

Hva er bra med ekspertsykepleiere?

– Kommunehelsetjenesten unngår unødige sykehusinnleggelser. Pasientsikkerheten kan bli bedre. Samfunnet sparer masse penger. Eldre og demente slipper unødig forvirring fordi de kan bli behandlet der de er.

Har du møtt motstand blant legene?

– Absolutt. Også fra sykepleierne, men det har gått seg til. Pasientene er de beste støttespillerne. De elsker behandlingen vi gir.

Er det en grense for hvor mange områder du kan jobbe innenfor?

– Nei, bare at pasienten må være over 16 år.

Det kan ikke bli å gape for høyt?

– Nei. Se på allmennlegene; de behandler babyer og eldre, alle diagnoser.

Ser du forskjeller fra USA her i Norge?

– Vi blir styrt av forsikringsselskapene. Det problemet har ikke dere.

Gi et eksempel?

– Jeg kan bestille MR til en brystkreftpasient. Så sier forsikringsselskapet nei. Da må jeg forklare. Som oftest sier de da ja, men noen ganger nekter de fortsatt. Det tar mye tid å slåss for pasientene. Jeg er misunnelig på det norske systemet.

Men ikke på alt?

– Nei, jeg har hørt at kvinner har ventet i åtte år på brystrekonstruksjon. Det er veldig trist. Men

det blir visst bedre nå, det er flott. Hos oss er det ingen venteliste for rekonstruksjon.

Hva gjør du nå?

– Jobber på et senter for brystsykdommer. Jeg kan ha 20 pasienter på én dag.

Sjekker du deg selv for brystkreft?

– Jeg tror fortsatt på den månedlige selvsjekken. Og vi følger offentlige anbefalinger om årlig mammografi fra du er 40 år.

Som man må betale selv?

– Ikke hvis du har forsikring.

Er det populært å bli «nurse practitioner»?

– Nå er det 200 000, og tallet øker på grunn av legemangel og vår nye helsereform. Noen blir det fordi de tror det er mindre jobb og mer penger. Mer penger er det ikke. Men mange slipper turnus.

Kan det bli for mange eksperter?

– Nei. Folk blir eldre og sykere. Men det trengs også flere vanlige sykepleiere.