Evidenstilhenger slår tilbake
Monica W. Nortvedt skulle ønske kritikerne av evidensbasert praksis kunne komme med alternativer i stedet for bare å rakke ned på sykepleierne som er opptatte av det. Hun etterlyser en konstruktiv dialog.
Etter tidligere å ha hatt artikler som viser hvordan sykepleiere skal bli kunnskapsbaserte i sin praksis, hadde Sykepleien i nummer 9 et tema hvor kritikerne av evidensbasert praksis fikk komme til orde. Monica W. Nortvedt, professor ved Høgskolen i Bergen og leder for Senter for kunnskapsbasert praksis, reagerer på at ingen av tilhengerne fikk imøtegå kritikken.
Begrenset hierarkisk inndeling
Hun synes blant annet at Kari Martinsens utsagn om at sykepleierne som ukritisk omfavner evidensbasert praksis bare dilter etter legene, og Tor-Johan Ekelands kommentar om at evidensbasert praksis passer for folk som er middels tvangsnevrotiske, er grove beskyldninger.
- Jeg har stor respekt for dem og reagerer med undring over at de må ty til uttalelser som dette, sier hun.
- Dette var ord som ble sagt i en humoristisk tone, og
Sykepleien trakk dem fram fordi de var spissformulerte. Men
hva med hovedkritikken deres, nemlig at evidensbasert praksis deler
inn ulike forskningsmetoder etter hierarkisk modell med den
randomiserte kontrollstudien på toppen?
- Det er kun innenfor effektspørsmål at dette er gullstandard.
Og slik mener jeg det skal være. Kunnskapsbasert praksis er opptatt
av at man først stiller spørsmål. Avhengig av hva spørsmålet er,
velger man så metode.
- Men det er ikke alltid så lett å gjøre studier etter
gullstandarden, selv om det er effekten du skal sjekke. Ta for
eksempel samtalebehandling som Ekeland nevner, eller psykolog
Heidelise Als som forsker på NIDCAP (omsorg for premature). I slike
tilfeller er det vel umulig å randomisere gruppene
dobbeltblindt?
- Innenfor kommunikative metoder er det også viktig å forske.
Hvis en ønsker å vise at en oppfølging er bedre enn en annen, vil
den beste måten være randomiserte kontrollstudier (RCT). Der det
ikke er mulig eller etisk, må en gjøre undersøkelsen med en svakere
design. Det vil samtidig bety at det vil kreve mange flere studier
for å være rimelig sikker på at det er intervensjonen som virker.
- Og dette gjelder spesielt innen psykiatri, rus og omsorg.
Dermed er det vel noe i kritikken til Martinsen som hevder at
sykepleierrelaterte studier ofte vil få lavere bevisstyrke og
sjelden vil nå gullstandarden?
- Å vise at sykepleieintervensjoner har effekt er vanskeligere enn å vise at en tablett har effekt, det er riktig.
Kvalitet kontra kvantitet
Legemiddelstudier, som lett kan utføres etter gullstandard, får
oftere finansiering enn andre typer studier hvor kommersielle
aktører ikke finner noe av interesse.
- Det er et kostnadsspørsmål her. De med finansielle interesser
bak seg får lettere mulighet til å forske? - Det er jeg enig i, og
DET må vi diskutere. Men vi kommer ikke dit fordi det hele tiden er
for og imot evidens. Monica Nortvedt tror dette fremdeles er den
gamle diskusjonen om kvalitativ kontra kvantitativ forskning. Hun
synes Norge henger etter resten av verden på området og at vi
diskuterer ting andre land har gjort seg ferdige med.
- Vi ønsker mer kvalitativ forskning, så vi er egentlig enige
med kritikerne.
-
Kari Martinsen vil si at dere ikke er enige?
- Martinsen og jeg har gode diskusjoner når vi møtes. Vi er
enige på mange områder, men mitt poeng er ikke at vi skal være
enige. Evidenstilhengerne er også opptatt av danning og etikk, som
sykepleierne bør lære under bachelorutdanningen. Men samtidig må
sykepleierne få redskaper slik at de kan manøvrere i
forskningslitteraturen og implementere resultatene i praksis. Man
må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Nortvedt undrer seg over at
det spesielt er innenfor akademia at kritikerne mot evidensbasert
praksis finnes. -
Vi møter størst motstand blant lærere på høgskoler og
universitet.
- Hvorfor det?
- Jeg vet ikke. Kanskje har det noe å gjøre med at lærerne før
var gode undervisere. De var eksperter som formidlet sin viten til
studentene. I dag må lærerne holde seg oppdatert hele tiden og
befinner seg plutselig på nivå med studenten. Det krever at vi
endrer våre tanker om det å undervise.
Et ledelsesspørsmål
Tor-Johan Ekeland frykter at evidensbasert praksis vil føre til
mer konservativ praksis.
- Hva tenker du om det?
- Heller tvert imot. Det er jo en utvikling som skjer gjennom
forskning. Vi er ofte svært bastante i praksis uten å vite helt
hvorfor. Ta for eksempel dette med at sykepleiere før en operasjon
må spørre om pasienten har gebiss. I dag er det nesten mer vanlig
at pasienten har piercing enn gebiss. Hvorfor spør man ikke om det?
Merete Eugenie Holst ved Haukeland universitetssykehus har gjort et
litteratursøk på området, publisert i Sykepleien Forskning. Det
viste at piercing bør fjernes før kirurgiske inngrep.
-
Hvordan skal sykepleierne i en travel hverdag kunne bli
evidensbaserte?
- Først bør de gå til gode kilder for oppsummert litteratur. Så
må de lære seg å kritisk vurdere dette. Hvor har forfatterne søkt
og hvilke søkeord har de brukt, for eksempel.
- Dette krever jo ildsjeler?
- Nei, det krever ledelse. Hadde jeg vært leder, skulle jeg
motivert sykepleierne til å stille spørsmål hele tiden.
- Men det tar jo masse tid først å søke opp og deretter
evaluere metastudier?
- Ja visst, men man må integrere det i praksisen sin. Står man
i en akutt situasjon, får man notere det på en lapp
0 Kommentarer