Fortviler over lang ventetid

Revmatikerforbundets leder har mest lyst til å gråte. Svein Dåvøy vet at nye behandlingsmetoder kan bremse sykdomsprosessen og hindre at ledd blir ødelagt.

 – Får revmatisk sykdom utvikle seg, skades leddene, sier Dåvøy.

For ikke å snakke om enkelte diagnoser, som lupus, der indre organer blir ødelagt.

– Og er skaden skjedd, er den irreversibel.

Liten forståelse

Derfor er han opptatt av tidlig diagnose og behandling. Men han mener det er systemsvikt i helsevesenets prioriteringer.

– Fastlegene henviser for sent til revmatolog. Revmatologene er for få og for restriktive med medisiner og behandling. Sykehusene styrer etter gitte budsjettrammer, og myndighetene klarer ikke å se utgiftene til helse og trygd i sammenheng, mener Dåvøy.

– Pasienter med revmatiske sykdommer blir ikke friske, men blir sykdommen hindret i å utvikle seg, kan mange leve tilnærmet normale liv og være i jobb. Det er enorme summer å spare på at vi med revmatiske sykdommer deltar i samfunnet og ikke ender på uføretrygd.

Har vondt

– Både medisiner, fysioterapi og tilrettelegging kan forhindre lidelse og nedsatt funksjonsevne. Men det krever at pasientene kommer raskt til behandling.

Dåvøy, som fikk Bechterev i tjueårsalderen, ventet åtte år på diagnose. Hele tiden hadde han sterke smerter.

Diagnosen på revmatisk sykdom kan være vanskelig å stille. Hos mange pasienter er smerter det dominerende symptomet. Dåvøy beskriver smertene som alltid å ha tannverk. Han ønsker at fastleger skal bli mer oppmerksomme på smerte og ta den på alvor.

– Smerte er subjektivt og måles ikke. Derfor blir den svært ofte bagatellisert av medisinerne, sier han.

Før var holdningen at behandlingen fikk vente til revmatismen var synlig på røntgen.

– Den tenkningen har vært en katastrofe for pasientene.

Vil samarbeide

Dåvøy peker på at det er rundt 300 000 nordmenn med revmatisme. Å begrense sykdomsutviklingen vil føre til færre sykehusinnleggelser, mindre sykefravær, mindre utgifter til trygd, pleie og omsorg. Et problem er at de nye biologiske medisinene er kostbare. Prisen for en pasient kan komme opp i over 100 000 kroner i året. Men Dåvøy har ingen forståelse for at utgiftene er et argument mot behandling.

– Sykehusene er bedrifter og har som mål å holde budsjettet. Når rammene er for små til å behandle alle, flyttes kronikere bakover i køen. Konsekvensen er at mange kommer for sent til behandling, og dermed skyves de ufrivillig over på trygd. Samfunnsøkonomisk er dette forkastelig. På sikt kunne vi spart enorme beløp dersom flere kunne arbeidet. Myndighetene må være blinde som ikke ser det, sier han.

Dåvøys agenda er å bidra til at behandlingstilbudet blir bedre.

– Vi har innledet samarbeid med revmatologer og allmennleger. Vi ønsker å øke kunnskapen om revmatisme, blant annet på medisinstudiet. Og vi vil veldig gjerne ha politikerne i tale. De snakker om å få ned sykefraværet. Gjør de noe for å bedre behandlingen av revmatisme, er det et tiltak som virkelig vil monne.

Les mer:

Opp av sengene