- Bør skape presedens

Stortingspolitiker Laila Dåvøy (KrF) har uttalt at Trygderettens kjennelser bør skape presedens. Det er jurist Yvonne Frøen, spesialrådgiver i Norsk Sykepleierforbund, enig i.

– Særlig den ene av de to kjennelsene. Retten slår blant annet fast at det er feil når Nav stiller et skjerpet krav til dokumentasjon av et «karakteristisk sykdomsbilde», sier hun.

Anke til lagmannsretten

Det er imidlertid blitt signalisert at myndighetene vurderer å anke kjennelsen til lagmannsretten.

– Det vil være svært spesielt om det skjer. Så vidt jeg kjenner til har det ikke skjedd tidligere, sier Frøen.

I Norge er det praksis at Nav lojalt skal følge opp rettens kjennelser.

– Det blir helt urimelig om myndighetene skal saksøke en person fordi vedkommende har fått medhold i Trygderetten, gjerne etter år med saksbehandling i Nav-systemet. Det blir en enorm tilleggsbelastning for den enkelte, sier Frøen.

– Bør Nav gå gjennom sine rutiner og lage et nytt regime?

– Ja, helt klart. Det er svært betenkelig når Yrkessykdomskontorets leger overprøver de tunge, medisinske fagmiljøene i Norge i samtlige kvikksølvsaker.

Det har de gjort uten å kunne fremvise seriøs vitenskapelig dokumentasjon for sitt syn, og uten å ha spesialkompetanse på området. Dette skjer også i andre typer yrkesskadesaker, forteller Frøen.

– Lave krav

Endre Sundal, nevrolog og overlege ved yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland universitetssykehus, synes Trygderetten i de to ankesakene har stilt lave krav, og sier de to tannlegeassistentene ikke ville fått godkjent yrkesskade hvis de hadde blitt undersøkt av teamet på Haukeland.

– I den ene saken foreligger to spesialisterklæringer fra samme avdeling med motsatt konklusjon og i den andre saken konkluderer Trygderetten motsatt av den vurderingen spesialistene har gjort, sier han og fortsetter:

– Trygderetten har snudd 180 grader og stiller ikke en gang krav til relevante nevropsykologiske funn. Eneste krav er en relevant eksponeringsbeskrivelse og symptomutvikling. Det er på tvers av de kravene vi må ha til dokumentasjon. Skal dette være standarden, må vi også få nye retningslinjer. I så fall er det flere enn de sju av våre 75 saker som skulle fått godkjent yrkesskade.

Nav skal forbedres

Behandlingen av alle kvikksølvsaker ble stanset i Nav før jul, i påvente av at et utvalg fra Arbeids- og velferdsdirektoratet skulle gå gjennom etatens behandling av disse sakene. Utvalget kom med sin rapport den 1. februar, og her innrømmes det at det er rom for forbedring i behandlingen av kvikksølvsaker. Blant annet nevnes at Nav bruker for lang tid på å innhente opplysninger i en del saker og at etaten kan bli bedre på brukersamhandling. Det foreslås flere tiltak for å bedre på dette. De ønsker også et nærmere samarbeid med helseforetakenes spesialister.

– Hvis dette betyr at Nav nå vurderer en ordning der de automatisk følger erklæringer utarbeidet av spesialister ved helseforetakene, må det være et stort fremskritt. Men det gjenstår å se, kommenterer Yvonne Frøen.

Utvalget tar ikke standpunkt til om rutinene hos Nav bør legges om som følge av Trydretettens kjennelser. I stedet sendes denne avgjørelsen videre til Arbeidsepartementet, der det bes om en vurdering av hvordan Nav i sin fremtidige saksbehandling skal forholde seg til denne kjennelsen. I rapporten heter det at Trygderettens kjennelse innebærer «en betydelig endring av praksis, som etter arbeidsgruppens faglige vurdering, vil være i strid med det tydelige regelverket lovgiver har fastsatt». Dette er NSF uenig i.

– Vi mener Trygderettens kjennelse gjenspeiler riktig lovforståelse og at Nav må legge denne til grunn for sin videre behandling av yrkessykdomssaker, sier Frøen.

Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad er imidlertid fornøyd med anbefalingene hans egetoppnevnte utvalg har kommet fram til.

– Jeg vil iverksette de foreslåtte tiltakene så snart det lar seg gjøre, lover han.