"Vær beredt"

Bakgrunn: I Norge har vi en lov om helsemessig og sosial beredskap. Den er aldri blitt brukt. Svineinfluensaen har imidlertid gjort lovens innhold svært aktuelt.

Kort fortalt  

Departementet tror dagens pandemisituasjon mest sannsynlig kan håndteres med det personell som er tilknyttet helsetjenesten i dag. Dersom pandemien skulle utvikle seg til en krise, gir loven Kongen hjemmel til å beslutte at det skal være mulig å beordre personell. Beordring er et virkemiddel som skal være forbeholdt unntakssituasjonen. Beordring etter forskriften som er sendt på høring kan først skje dersom Kongen fatter beslutning om at slikt virkemiddel kan benyttes.

Vanlige regler omgås

I praksis betyr det at arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven settes til side. Myndighetene kan for eksempel beordre sykepleiere til å jobbe lengre dager enn det som er tillat i arbeidsmiljøloven eller sende deg til andre deler av landet. Loven sier imidlertid at du ikke skal merke noe økonomisk. Utgifter skal kompenseres.

Forskrift

Loven sier at departementet kan lage en forskrift til loven dersom de ønsker å beordre personell som tidligere har jobbet i helsevesenet, eller særskilt kvalifisert personell. Sistnevnte kategori kan for eksempel være sykepleiestudenter.Ettersom loven aldri har vært i bruk, har ikke departementet sett nødvendigheten av en slik forskrift. Men det var før svineinfluensaen.

7. august sendte departementet forskrift til lov om helsemessig og sosial beredskap ut på høring. Svarfristen var fredag 14. August.

Her kan du lese alle  høringsuttalelsene.

Ingen vet konsekvensene

Verken NSF eller andre vet hvordan loven og forskriften vil fungere i praksis. I sitt høringsvar skriver NSF at de ikke har noen innvendinger mot forslaget.

NSF benyttet imidlertid anledningen til å peke på muligheten departementet nå har for å få sykepleiere som har gått ut av yrket, tilbake til helsevesenet. Ellers er NSF opptatt av at sykepleiere som beordres ikke skal tape på det økonomisk.

NSF har mer aktuell informasjon om beordring som kan være nyttig å sette seg inn i på sine hjemmesider.

Hvor er de?

Å beordre sykepleiere tilbake på jobb som er i andre yrker, byr på utfordringer. Hvordan har myndighetene tenkt å finne dem?

Både Statens autorisasjonskontor (Safh) og Datatilsynet er nysgjerrige på hvordan departementet skal finne gode lister over helsepersonell som har forlatt helsevesenet.

- Man kan selvfølgelig bruke helsepersonellregisteret. Alle som har norsk autorisasjon er oppført der. Ved å kjøre registeret opp mot Folkeregisteret kan man finne ut hvor personene bor, men ikke hvor de jobber i dag, sier direktør i Safh, Per Haugum.

Jobber med saken

Helse- og omsorgsdepartementet sier til Sykepleien at det er flere problemstillinger knyttet til hvordan en eventuell beordringssituasjon skal forberedes og gjennomføres.

- Departementet arbeider nå med disse problemstillingene, som også må sees i sammenheng med Helsedirektoratets pågående arbeid med en strategi for rekruttering av frivillige, lyder svaret fra departementet.

Bedre føre var

Om det blir nødvendig å ta i bruk loven, gjennstår å se. Selv skriver departetmentet i sitt høringsnotat at de ikke tror det. Men som helsemyndigheter mener de "bedre føre vàr- prinsippet" er en god rettesnor.

Når er det krise?

Det er kommuneoverlege Kjetil Juva som lurer på dette i sitt høringssvar til departementet. Han skriver:

-Som dere utvilsomt er klar over, så er ikke en krise uniform i alle våre 430 kommuner. For å ta et eksempel fra mitt eget erfaringsgrunnlag, så har for eksempel helseavdelingen i Åmli kommune vært i "krise" siden månedsskiftet april/mai 2009. Dette fordi bemanningen i utgangspunktet er tilstrekkelig til å håndtere den medisinskfaglige koordineringen av en pandemiberedskap.

Forskjell på liten og stor  

Poenget hans er at selv om Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger,
Kristiansand og så videre, kan omdisponere eget personell frivillig over en lengre periode, er krisen fullkommen i Åmli kommune på et langt tidligere tidspunkt.

Juvas bekymring er at selv med de forbedringene som ligger i den nye lovteksten, så vil kongens vurdering komme så sent (basert på realitetene for størsteparten
av Norges befolkning) at det for Åmli sin del ikke har noen reell betydning i den situasjonen vi står ovenfor i dag.