Skyld ikke på rusmisbrukeren

Det mangler ikke på forskning rundt frafall. Hanne H. Brorson og kolleger ved Psykologisk institutt har gått igjennom 20 år med studier av risikofaktorer for frafall hos rusavhengige pasienter.

‒ Forskningen har nesten bare handlet om forhold ved pasienten – alder, kjønn, utdanning, sivilstatus og lignende, sier hun til forskning.no.

Nesten ingen av studiene har undersøkt om pasienten avbryter behandlingen på grunn av terapeuten eller behandlingsopplegget. Det til tross for at det i motsetning til pasientens kjønn eller alder, faktisk er mulig å gjøre noe med behandlingsopplegget.

Må studere behandlingen

Brorson er opptatt av allianser. Hun sammenligner det med å ha en god lærer: Mange husker en lærer de likte spesielt godt. Læreren som hadde evne til å formidle hvorfor dette var viktig. Sjansen var stor for at elevene fulgte ekstra godt med i disse timene og fikk noe ut av dem.

‒ Sånn er det også i behandling, sier forskeren.

Det er forsket mye på allianse hos forskjellige pasientgrupper. Men innenfor rus har man i stedet vært opptatt av motivasjon.

– Manglende motivasjon er noe man kan plassere hos pasienten, mens manglende allianse også handler om behandlere, sier Brorson.

Endre perspektiv

Nettopp denne type behandlingsforskning driver Brorson. En gang i uken får pasientene hun følger tilgang til en datamaskin eller et nettbrett som de bruker til å svare på spørsmål om hvordan de har det.

Hvordan er symptomene deres, hva slags forhold har de til seg selv og andre, hvordan mestrer de hverdagen sin? Så brukes statistikk til å finne ut om det går bedre eller verre enn før.

Tidligere har det vært mer vanlig å se på rusavhengighet som et moralsk og sosialt problem, og dermed noe rusmisbrukeren alene må ta ansvar for.

‒ Jeg tror det trengs et perspektivskifte, sier Brorson.

Les: Hanne H. Brorson m.fl.:  Drop-out from addiction treatment: A systematic review of risk factors. Science Direct, desember 2013, Doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.cpr.2013.07.007