Etterlyser egen handlingsplan for eldre overgrepsofre

- Rundt 4 % av alle eldre mennesker blir utsatt for overgrep, men få av disse tilfellene blir rapportert, forteller Astrid Sandmoe.

Hun har skrevet doktorgrad om eldre som utsettes for overgrep av personer i sitt eget nærmiljø. Temaet ble ytterligere aktualisert forrige torsdag (5. januar) da Regjerningen lanserte ny, ettårig handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Den nye handlingsplanen skal avløses om ett år av en ny, fireårig plan.

Gjør ikke nok

– Norge høster anerkjennelse internasjonalt for arbeidet vi gjør for å forhindre vold mot barn og unge mennesker, forteller Sandmoe.

– Men hittil har dette arbeidet først og fremst vært rettet mot mennesker under 55 år som utsettes for vold. Eldre mennesker har ikke vært inkludert.

Sandmoe er i dag ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark og har vært en av bidragsyterne til den nye handlingsplanen.

– Handlingsplanen er unik i det at den for første gang inneholder et punkt om eldre mennesker. Men dette er ikke nok, vi trenger en egen handlingsplan for eldre som utsettes for vold, mener hun.

Trengte å vite mer

Det var Sandmoes engasjement for temaet vold mot eldre som førte til at hun tok doktorgrad.

– Jeg forsto at hvis jeg skulle bli hørt, måtte jeg øke min egen kompetanse på feltet.

Som en del av doktorgraden intervjuet Sandmoe 52 ledere i hjemmetjenesten om hva de foretok seg hvis de oppdaget eller hadde mistanke om overgrep mot eldre. 

– Ingen av lederne jeg intervjuet hadde utviklet retningslinjer for hvordan de skulle håndtere saker hvor de mistenkte overgrep, sier Sandmoe.

Egen erfaring

Interesse for temaet er basert på hennes egne erfaringer som sykepleier og som lærer på sykepleierutdanningen.

– Som sykepleier i sykehus opplevde jeg flere ganger at vi fikk inn mennesker som var utsatt for overgrep. I tillegg opplevde jeg det som problematisk når studentene hadde eldre pasienter som var utsatt for vold eller overgrep, fordi praksis ikke hadde en tilstrekkelig beredskap for å takle slike situasjoner.

– Jeg tok først en master hvor jeg så på sjekklister og prosedyrer som var utviklet for å identifisere overgrepsofre. Jeg oppdaget at sjekklister ikke var nok, men at det også var et stort behov for kunnskap. I tillegg var det ikke utviklet tiltak som i tilstrekkelig grad inkluderte eldre, forteller hun.

Taushetsbelagt

Sandmoe fant at vold mot eldre i stor grad ikke blir snakket om.

–Dette er et skam- og taushetsbelagt område både for den eldre som hos en del helsepersonell. Prosedyrer og sjekklister er derfor ikke nok, en bredere forståelse for problemkomplekset må til, hevder hun.

Det er forsket lite på overgrep mot eldre både i Norge og internasjonalt. Så lite at behovet for forskning på området er påpekt av Verdens helseorganisasjon.

En del av forskningen gjorde Sandmoe i Australia, av flere grunner.

– Jeg ønsket et utvidet perspektiv. Og jeg så at noe av arbeidet med eldreomsorg i Australia kunne ha relevans for Norge både når det gjelder retningslinjer og praksis, sier hun.

Høy terskel for å melde fra

Sandmoe dybdeintervjuet ti norske sykepleiere og ti australske om hvordan de opplevde å gi tjenester til mennesker de mistenker er utsatt for overgrep. Samtlige syntes det var svært vanskelig.

– Det skal være grov vold eller seksuelt misbruk for at sykepleierne kaller det overgrep. Alt annet blir gjerne omtalt som vanskelige familiesituasjoner, forteller Sandmoe.

– Det er ikke det at sykepleierne neglisjerer den eldres behov, men de jobber ikke med saken med forståelse av at det er overgrep.

Hun etterlyser derfor at begrepet overgrep brukes oftere internt i hjemmesykepleien.

Lederne viktige

Sandmoe fant også at hvilken oppfølging eldre overgrepsofre får, avhenger av lederne i hjemmetjenesten.

– Hver enkelt sak er avhengig av en leder som forstår viktigheten av å ta den videre og sørge for at den blir utredet, sier Sandmoe.

Hun savner også at fastlegene kommer på banen i slike saker.

– Dette var likt i Norge og Australia. Fastlegene engasjerte seg i liten grad i overgrepssaker mot eldre. Det kan hende de anser det som sosiale og ikke medisinske saker, sier Sandmoe.