Fedmeoperasjon siste utvei

Fysioterapeut Karen Synne Groven disputerte nylig på fedmeopererte kvinners livssituasjon etter operasjon. Undersøkelsen er kvalitativ og består av intervjuer med 22 kvinner som har tatt fedmeoperasjoner i Norge og utlandet; noen på private klinikker og andre på offentlige sykehus. De fleste er intervjuet to ganger etter operasjon.

Redde for å dø

– Jeg var opptatt av å stille åpne spørsmål, for eksempel hvorfor de valgte å la seg operere og hvordan de hadde det før operasjonen, forteller Groven.

– Samtlige opplevde valget om å la seg operere som sin siste utvei.

 Ingen av kvinnene Groven intervjuet var alvorlig syke, men de var redde for å bli det.

– De var dypt fortvilet og selv om det var variasjon mellom kvinnene, levde de med ulike utfordringer, inkludert fysiske og psykiske plager. Noen hadde diabetes, men samtlige opplevde sosial stigmatisering på grunn av overvekten, sier hun.

– De følte seg ikke sett som den de var bak alle kiloene. Men noen hadde det verre enn andre; en av kvinnene hadde forsøkt å ta livet av seg noen år før operasjonen.

Dumping

Groven betegner kvinnene hun intervjuet som en heterogen gruppe, men understreker likevel at alle var plaget av bivirkninger etter operasjonen.

– De aller fleste slet med «dumping», som er et vanlig problem etter gastrisk bypass, forteller Groven.

Ved slike operasjoner er deler av magesekken fjernet, dette medfører at maten går raskere gjennom magesekken og ut i tarmen, noe som kan gi akutte og svært ubehagelige plager. De vanligste symptomene på dumping er kvalme, trøtthet, diaré, svimmelhet og økt hjerterytme.

– Det er en vanlig oppfatning at særlig inntak av raske karbohydrater kan gi slike plager, men kvinnene jeg intervjuet erfarte at dette var mye mer komplekst. Det varierte hva de tålte og ikke, sier Groven.

Mange plager

– Mange opplevde det som utfordrende å hele tiden skulle analysere og vurdere hva de kunne spise og ikke spise. Mat og spising tok mye tid og krefter. Flere brukte uttrykket «Jeg er ikke operert i hodet», for å understreke at spiseproblemene de hadde slitt med før operasjonen ikke ble kurert av operasjonen.

Groven har delt inn kvinnenes utfordringer i forskjellige temaer; dumping, diskrepans mellom den nye og den gamle kroppen og den løse huden.

– En av kvinnene var for eksempel opptatt av at operasjonen hadde ødelagt brystene hennes, som tidligere var det hun likte best og var stolt av ved kroppen sin, forteller hun.

Lite verdsatt

Groven forteller at hun selv har større forståelse for at man velger å ta fedmeoperasjon nå enn hun hadde før hun skrev doktoravhandlingen.

– Jeg har fått innblikk i hvor vanskelig de hadde det før operasjonen og hvor lite verdsatte de følte seg i samfunnet, sier hun.

– Fedmeoperasjonen har sånn sett gitt dem nye muligheter. De blir sett på en ny måte. De problemene de sliter med synes ikke nødvendigvis når de beveger seg ute i verden med klær på.

– Var det noen av kvinnene som angret på operasjonen?

– Nei alle opplevde operasjonen som siste utvei og noe de måtte snarer enn noe de valgte, sier Groven.