Stille rapport er best

Sykepleierstudenter fra høyskolene i Bergen har gjort observasjoner fra morgenrapportene i hjemmesykepleien i to soner: Sentrum, hvor det brukes felles, tradisjonell rapport, og Sandviken, hvor det brukes stille rapport.

Målet var å finne ut hvilken effekt de to ulike rapporteringsmetodene hadde. Studentene svarte på åtte spørsmål etter observasjonene. Resultatet er at stille rapport er best både når det gjelder tidsbruk på rapporteringen og kvaliteten på opplysningene.

Store forskjeller i tidsbruk

Undersøkelsen viser at den muntlige rapporten i de fleste tilfellene tok over 25 minutter, mens den stille rapporten aldri tok så lang tid. Her lå tidsbruken vanligvis mellom ti og femten minutter.

Så godt som alle studentene svarer at stille rapport ga dem «mye» eller «en god del» nødvendig informasjon for å gjennomføre gjøremålene de hadde den dagen. I tillegg ga den bedre oversikt over dagen, høyere grad av nøkkelopplysninger og få eller ingen irrelevante opplysninger, i motsetning til den tradisjonelle, felles rapporten.

Resultatene viser også at pasientens personvern og integritet blir bedre bevart ved stille rapport.

– Man får ikke informasjon om andre pasienter enn de man skal til, sier soneleder ved hjemmesykepleien i Sandviken, Mette Revne.

Overrasket over forskjellene

– Vi regnet nok med at stille rapport ville komme litt bedre ut en tradisjonell rapport. Men det var overraskende at det var så klare forskjeller, sier Per Waardal fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester.

Utviklingssenteret har bistått i planlegging og tilrettelegging av prosjektet. De har i tillegg hjulpet med gjennomføring, evaluering og rapportering.

Waardal synes det var interessant at stille rapport tok mye mindre tid, samtidig som kvaliteten ble bedre. Men han legger vekt på at det er studenter som har gjort observasjonene og svart på spørsmål.

– Hvis undersøkelsen hadde blitt gjort av de ansatte, tror jeg de ville sagt at tradisjonell rapport er bedre. De ser også det sosiale aspektet som antakelig er viktig, sier Waardal.

Har ikke helt tradisjonell rapport

Sone Sentrum har to grupper i hjemmesykepleien: Den ene har felles rapport på tradisjonelt vis. Den andre går igjennom huskeliste i fellesskap i ti til femten minutter, før de deler seg i primærgrupper og har rapport for brukerne sine i disse.

– Det vil si at gruppene er mindre, slik at det blir enklere å utveksle viktig informasjon før man går ut til brukerne, forklarer soneleder i Sentrum, Kjersti Vindheim, som er fornøyd med metoden.

– På sikt ønsker man at gruppe én skal gå over til å bruke metoden til gruppe to, fortsetter hun.

Vindheim forteller at de så langt ikke har planlagt å gå over til stille rapport.

– Stille rapport er veldig interessant, men undersøkelsen alene er ikke nok til at vi umiddelbart vil gå over til det, sier Vindheim.

Likevel synes hun det er viktig å utvikle rapportsituasjonen for å finne ut hvilken praksis som fungerer best.

Fornøyd med stille rapport

Sonelederen i Sandviken, Mette Revne, sier at hun ikke er overrasket over at stille rapport kom bedre ut enn tradisjonell rapport både tidsmessig og kvalitetsmessig. Tilbakemeldingene fra studentene som gjorde undersøkelsene, viser likevel at ikke alt er perfekt. De har sagt at diagnosene ikke alltid er oppdatert, at de savner en sammenfatning av pasienten, og at rapporteringen noen ganger ikke er presis nok, forteller Revne.

– Vi er sikre på at vi skal fortsette med stille rapport, men vi vil gjøre justeringer ut fra tilbakemeldingene fra undersøkelsen, sier Revne.

Hun sier at det også er en svakhet når det er vikarer som trenger grundigere opplysninger og som ikke er så godt kjent med datasystemet.

– Synes du de som bruker tradisjonell rapport bør gå over til stille rapport?

– Ja, svarer Revne klart og tydelig.