Sykepleiere kan bli rus-loser

Stoltenbergutvalget la i går fram sin rapport om narkotika, som handler om hvordan man bedre kan hjelpe de mest utsatte og hjelpetrengende rusavhengige. Den består av 21 konkrete råd som de ni medlemmene er helt og holdent enige om, samt ett råd som et knapt flertall på fem er enige om: Et tidsbegrenset forsøksprosjekt der behandling med heroin inkluderes i LAR (legemiddelassistert rehabilitering).

Utvalget har jobbet med dette i over et og et halvt år, og har blant annet besøkt noen av de sju landene i Europa som har inkludert heroin som et av legemidlene som kan brukes ved LAR. I tillegg har de reist rundt i Norge og skrevet til 250 ulike organisasjoner. De fikk 200 svar, hvorav noen har blitt hørt og fått rådene sine med i rapporten.

Statlig ansvar for alle ledd

Av alle de 22 forslagene, legger utvalgets leder, Thorvald Stoltenberg, mest vekt på at de ønsker en raskere og lik behandling med klarere ansvarslinjer, og at de derfor foreslår å gi staten ansvaret for både mottak, behandling og oppfølging.

– Det nytter ikke med 60 dagers-frister som det er nå. Da mister vi folk. Det hele må ha god flyt, som i en stafett, sa han og pekte på at alle ledd i behandlingskjeden må gjøre sin på forhånd avklarte oppgave raskest mulig.

Utvalget ønsker også å videreutvikle sprøyteromsordningen til å bli lavterskel brukersteder med helsetilbud og oppfølging og utvidede åpningstider. I tillegg foreslår utvalget at egenandelen ved behandling av narkotikaavhengighet må avvikles.

Los

Videre ønsker utvalget å gi hver rusbruker en koordinator eller los, som skal være en slags ledsager gjennom papirmøller og behandlingssystem og som skal sørge for at pasienten får den behandling den har krav på.

Stoltenberg sa de ikke hadde diskutert konkret hvilke yrkesgrupper som kunne ha denne rollen, men Marit Myklebust har helt klare tanker om det. Hun leder Frelsesarmeens gatehospital i Oslo, og er den eneste sykepleieren i utvalget.

– Losene kan absolutt være sykepleiere eller de som er ruskonsulenter i dag. De må ha en helse- eller sosialfaglig bakgrunn.

– Vil de også ha andre oppgaver enn å lose personen gjennom byråkrati og system?

– Ja. Kompleksiteten for rusavhengige er større enn ved for eksempel diabetes, så det er klart at denne personen også vil måtte fungere som mentor og samtalepartner.

– Dette går rett inn i samhandlingsreformen. Mottaks- og oppfølgingssentrene som foreslås etablert over hele landet blir samhandlingsarenaer for rus og det kommer til å være viktig å ha denne losen til å få pasientene gjennom systemet. Jeg kan love at losen blir en av de tingene jeg virkelig skal jobbe hardt med, sa helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da hun fikk overrakt rapporten.

Heroin-diskusjon

Thorvald Stoltenberg forklarte hvorfor han var tilhenger av heroinassistert behandling ved å henvise til det han så da han var på besøk i Sveits:

– De fire jeg traff hadde vendt tilbake til både jobb og familie. Dessuten må det være en grunn til at de landene som har dette tilbudet i Europa ikke har lagt det ned.

Professor Jørg Mørland, direktør ved Folkehelseinstituttets Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning, har tidligere uttalt til Norsk Farmaceutisk Tidsskrift at han synes heroin godt kan være et av flere medikamenter i den legemiddelassisterte behandlingen og at vi kan trenge et større repertoar.

Samtidig har en Cochrane-rapport fra 2005 ikke klart å gi noe entydig svar til fordel for heroin.

Marit Myklebust har tidligere sagt til Sykepleien.no at hun er åpen for å diskutere heroinassistert behandling. Men hun var en av de fire som endte med å gå imot forslaget.

– Jeg har ingen tunge, prinsipielle motforestillinger mot heroin kontra for eksempel metadon, men jeg har ikke lyst til å utvide medikamentrepertoaret fordi jeg tror at de viktige 21 andre punktene da vil tape.

Utvalgets flertall synes vi trenger norsk forskning før vi kan konkludere, og ønsker derfor at heroin testes ut på en liten utvalgt gruppe først, i et forsøksprosjekt. De har lagt danske beregninger til grunn, og sier at de regner med at behovet i Norge vil gjelde rundt 200 stykker.

– Det blir spennende å se om nordmenn er innstilt å møte opp to-tre ganger i døgnet for å få dosen sin. Av de europeere jeg har møtt, er det kun serbere som ligner på oss. Ellers er vi nokså spesielle. Sveitserne er for eksempel mer organiserte, filosoferte Stoltenberg på pressekonferansen.

– Krever et samfunnsløft

Sykepleier Marit Myklebust synes rapporten er god, men legger til at den vil kreve mye.

– Den vil kreve et samfunnsløft. For eksempel må vi tåle at folk rehabiliteres rundt oss. Da jeg var ordfører i Eigersund, fikk jeg en telefon fra et menneske som spurte om vi ikke kunne få de som var på rehabilitering i nærmiljøet vekk. "Da må du si hvor vekk er", svarte jeg.

– Du har tidligere sagt at det aller viktigste er å gi dem en seng. Fikk du gjennomslag for det i utvalget?

– Ja, vi har snakket masse om det, og er enige om at det er en av søylene som må på plass.

 Resultatet er forslag nummer 14 som sier at en trygg bosituasjon skal gjøres til en del av behandlingen.

Den 49 siders rapporten skal sendes på høring over sommeren, og Norsk Sykepleierforbund blir en av de mange organisasjoner som skal få mene noe om den etter hvert.

– Hvor mange av dere har tidligere lest en rapport på bare 49 sider? spurte Thorvald Stoltenberg da han delte ut rapporten til pressen onsdag ettermiddag.

Utvalget har jobbet bevisst med å få rapporten så kort og holde språket enkelt, slik at den skal bli lest, og forhåpentligvis brukt.