Muskel og skjelett koster 200 millioner hver dag

Det går fram av et samfunnsøkonomisk regnestykke Foreningen Muskel- og Skjelett Tiåret i Norge (MST) har fått utarbeidet.

Vel 75 prosent av alle voksne i Norge opplever smerter eller plager fra muskel- og skjelettsystemet (MUSSP) i en eller annen form i løpet av en måned. Det meste av dette er lette plager, som ikke krever behandling. Det er imidlertid en betydelig del av befolkningen som har kroniske smerter. Fire av ti sykemeldte og tre av ti uføretrygdede i Norge har diagnoser knyttet til MUSSP.

Enorme kostnader

MST har fått regnet ut de samfunnsøkonomiske kostnadene for helsetjenesten, for NAV og for arbeidsgiverne med bakgrunn i statistikk fra 2009.

For helsetjenesten var kostnadene for muskel- og skjelettlidelser høyest i spesialisthelsetjenesten med totalt 7,7 milliarder kroner, hvorav fordelingen på somatiske innleggelser, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner var henholdsvis 6,0, 1,3 og 0,4 milliarder kroner. Kostnadene for bildediagnostikk var 0,8 milliarder kroner.

I primærhelsetjenesten ble kostnadene for undersøkelse og behandling hos fastlegene estimert til om lag 1,4 milliarder kroner og hos fysioterapeuter og kiropraktorer henholdsvis 2 og 0,6 milliarder kroner. Kostnadene for legemidler på blå resept ble beregnet til 0,3 milliarder kroner, og kostnadene for hjelpemidler, deriblant ortopediske til 1 milliard kroner. De samlede kostnadene for behandling av muskel- og skjelettlidelser for helsetjenesten var 14,3 milliarder kroner.

Den største andelen av de samfunnsøkonomiske konsekvensene består av fravær fra arbeid. Sykefraværet koster samfunnet et sted mellom 30 og 34 milliarder kroner. Det er det dobbelte av kostnadene for helsetjenesten.

For andre trygdeytelser i form av rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad og uførepensjon erde samlede trygdeutgiftene knyttet til MUSSP anslått til 24,6 milliarder kroner. Dermed utgjør de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene mellom 69 og 73 milliarder kroner.

Etterlyser handlingsplan

– Vi må ha en helhetlig plan for området muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager. Det er laget nasjonale handlingsplaner for mange av de andre sykdomsgruppene, men for den aller største mangler denne handlingsplanen. Landets politikere må forstå viktigheten av å lage en slik plan slik at vi kan gjøre noe med dette problemet. Først da kan man begynne å ta tak i problemene på en annen måte, og man kan få enorme besparelser for samfunnet, i tillegg til en mye bedre hverdag for de som faktisk er rammet, ifølge arbeidsgruppen bak rapporten.

Les: Et muskel- og skjelettregnskap

Les: Muskelskjelettsatsningen