Planlegger ikke for sykefravær
Selv om sykefraværet i kommunehelsetjenesten ligger stabilt på 9-10 prosent, planlegges ikke alltid bemanningen etter det.
Tidligere kartlegginger har vist at det er stor forskjell på planlagt og faktisk bemanning av faglærte i kommunenes sykehjem og hjemmesykepleie. Nå har Norsk Sykepleierforbund (NSF) gjennom en ny Fafo-rapport fått noen av svarene på hvorfor.
Seniorforsker Heidi Gautun i Fafo har intervjuet 20 toppledere i administrasjonen og ledere av sykehjem og hjemmesykepleien i fem ulike kommuner: To store med over 60 000 innbyggere, en ganske stor med over 20 000 innbyggere, en mellomstor med over 10 000 innbyggere og en liten med rundt 2000 innbyggere.
Fem årsaker bak avvik
Hovedgrunnen til avviket er ifølge informantene problemer med å få satt inn utdannede vikarer når det oppstår sykefravær. En årsak det skulle være mulig å gjøre noe med, mener Heidi Gautun.
– Hvordan kan det være så vanskelig å planlegge bemanningen når det totale sykefraværet hos kommunens helse- og omsorgstjenester ligger stabilt på 9-10 prosent? spør hun og foreslår løsninger som økt grunnbemanning eller økt pott til vikarbruk.
Stramme økonomiske rammer og vansker med å rekruttere sykepleiere og helsefagarbeidere er også viktige grunner som nevnes. Likeledes oppgir noen å ha for dårlig utviklede rapporteringssystemer for å si i fra både om bemanningssituasjonen og pasientbehovene til rådmannen og kommunestyre. Et par av informantene svarer også at manglende fleksibilitet, spesielt i forhold til arbeidstid, påvirker avvik fra planlagt bemanning.
NSF-leder Eli Gunhild By mener at grunnen til at det er vanskelig å rekruttere vikarer også handler om dårlige betingelser for vikarer.
– For meg er svaret at kommunene må gjøre seg mer attraktive for sykepleiere, både når det gjelder økt grunnbemanning, lønn, tilbud om heltidsstillinger og gode arbeidstidsordninger. Jeg vil minne om at 55 prosent av sykepleierne i kommunene jobber deltid, og at en stor andel av dem ønsker økt stillingsbrøk. Det vil bli enda vanskeligere å rekruttere i framtida, og kommunene må bare sette i gang med å gjøre seg lekre for sykepleierne, sier hun.
Rammene kan diskuteres
– Men å øke grunnbemanningen eller få økt pott til vikarbruk er vel ikke så lett å få til med slunkne kommunekasser?
– Flere informanter hadde erfart at selv om økonomien bestemmer hvor store rammer kommunehelsetjenesten skal få i første omgang, kan pasientbehovet justere dem. Derfor er gode rapporteringssystemer så viktig, slik at man får justert budsjettet i henhold til behovene, sier Fafo-forsker Gautun.
Flere informanter viste til at når det oppstod et underskudd, eller de kunne vise gjennom rapporteringssystemene at de trengte økte ressurser, var det forståelse for dette i sentraladministrasjonen. Det varierte hvor ofte det ble rapportert om situasjonen i de ulike kommunene. Noen gjør det en gang i måneden, noen gjør det sjeldnere.
– Hvilke rapporteringssystemer var best?
– En stor kommune hadde vært flink med dette, men jeg kan ikke avsløre hvilket system den brukte. Det å se nærmere på de faktiske rapporteringssystemene bør være tema for en egen undersøkelse.
Eli Gunhild By vil ta opp behovet for gode rapporteringssystemer med KS.
– Det kan se ut som om verken kommunepolitikere eller rådmenn i mange kommuner har rapporteringssystemer som gjør dem i stand til å ta gode og riktige beslutninger. Dette gjør det vanskelig å beregne treffsikre økonomiske rammer. Gode rapporteringssystemer må derfor bedres slik at en kan synliggjøre behovet, og dermed øke sannsynligheten for at helse- og omsorgstjenesten blir prioritert, sier hun.
Samhandlingsreformen kan øke avviket
Alle informantene, med unntak for de i den minste kommunen, uttrykte bekymring for følgene av samhandlingsreformen. De antok at den ville kunne føre til økt avvik mellom planlagt og faktisk bemanning.
– De frykter at reformen vil gjøre rekrutteringen vanskeligere og de økonomiske rammene enda strammere, sier Gautun.
– Ser du noen grunn til å frykte dette?
– Rekrutteringsproblemene vil naturlig nok øke hvis det ikke skjer en vandring fra sykehusene til kommunene. Og det ligger en fare for at satsningene i samhandlingsreformen vil kunne gå ut over andre brukergrupper enn de som kommer fra sykehus. Da tenker jeg for eksempel på eldre, rusmisbrukere og personer med psykiske lidelser, sier Gautun.
0 Kommentarer