Vil øke kapasiteten

Nasjonalt kunnskapssenteret for helsetjenesten sammenlignet data om langtidsbehandling med data om korttidstilbud for å kartlegge hva som virker best og er mest effektivt sett utifra et helseøkonomisk perspektiv. Men forskerne kunne ikke finne entydige svar på dette. Det var heller ikke datagrunnlag til å hevde at langtidsbehandling fungerte bedre enn kortidsbehandling. NSF-rådgiveren Svein Roald mener behandlingstilbudet må styrkes selv om svarene ikke er gitt.

- Hvordan er det mulig å planlegge å iverksette et effektivt og godt behandlingsregime med så få entydige svar?

- Det er krevende, men vi vet en hel del om hva som virker. Det handler om tilgjenglige avrusnings - og utredningsenheter med mulighet til å ta mot den rusavhengige når behov og motivasjon er der. Det må finnes ulike former for behandlingstilbud, både av kortere og lengre varighet.

Mangfold og fleskibilitet
Rusbehandling er nyansert og komplisert. Tilstrekkelig kapasitet, ulik metodikk og typer behandlingssteder, som for eksempel poliklinisk oppfølging individuelt eller gruppe, Minnesota klinikker, terapeutiske samfunn, kollektiver og poster som har kompetanse på dobbelproblematikk psykiatri og rus, er blant tiltakene som virker. 

- Slik det er i dag er det etter mitt skjønn en kapasitetsbrist som fører til ventetid og reduserte muligheter for god samhandling, sier Roald.

Ruspasientene trenger sosialfaglig oppfølgning før, under og etter behandlingsopphold på kommunalt nivå. Noe som setter krav til et behandlingssystem som har stor kapasitet, fleksibilitet og som er differensiert med kompetanse i alle ledd til å imøtekomme den enkeltes behov for helse og sosialfaglig hjelp, påpeker Roald.

Fallhøyde
Rusbehandling er komplisert fordi resultatet avhenger av den rusavhengiges personlige motivasjon og ønske om endring i livsførselen.

- En ting er jeg helt sikker på, og det er at det er mulig å bedre det systemet vi har i dag. Når det er sagt vil vi ha mennesker som, til tross for et "perfekt" behandlingssystem, som fremdeles vil leve sine liv preget av kaos og destruktivitet i lengre perioder, fra vuggen til graven. Dette kan imidlertid ikke være til hinder for å sette inn riktige ressurser, sier Svein Roald og utdyper det slik:

 - Jeg tror egentlig at vi bør ha en overdimensjonering i det totale tjenestetilbudet for å kunne snakke om en effektiv og målrettet behandling. Og da er vi inne på en prioriteringsdebatt.