Vil lindre smerter på legevakt

Barn får sjelden smertestillende på legevakten. Det slutter ikke å overraske Svein-Denis Moutte.

For seks av ti barn er smerte i stor eller svært stor grad hovedårsaken til at de må på legevakten. Men få har fått smertestillende før de kommer, og veldig få får det mens de er der. Det viser en kartlegging lege Svein-Denis Moutte har gjort på en større legevakt.

Ingen retningslinjer

Moutte, som har jobbet på legevakt siden 2004, ble forundret over all skrikingen på en norsk legevakt.

– Barn kan sitte i timevis på venterommet med brudd uten at verken foreldre, sykepleiere eller leger gir dem noe for smertene. Det er helt unødvendig, mener han.

I Frankrike har alle akuttmottak lystgass til bruk under smertefulle prosedyrer på barn, og det er lovpålagt å gi god smertelindring. Sånn er det ikke i Norge, til tross for at det er godt kjent at smerte hos barn er undervurdert og underbehandlet. En utfordring er at det ikke fins retningslinjer for smertelindring av barn i Norge. Derfor ønsker han å endre praksis.

Med midler fra Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin, Allmennmedisinsk forskningsutvalg, Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn og Norsk barnesmerteforening har han begynt å kartlegge dagens praksis. Funnene kan brukes til å utvikle retningslinjer. Kartleggingen er ikke ferdig, og de foreløpige resultatene er tidligere ikke publisert.

Bygger karakter

– Hvorfor får ikke barn smertestillende?

– Det er mange myter og gamle vaner. Jeg har møtt leger som oppriktig mener at barn ikke opplever smerte på samme måte som voksne. Å snakke om smerte med leger og sykepleiere vekker alltid sterke følelser.

At smerte hos barn er underkjent er et globalt fenomen, også i Norge. Moutte erfarer at nordmenns holdninger til smerte påvirker bruk av smertestillende til barn.

– Det er en oppfatning om at «alle skal tåle litt smerte» og at «smerte bygger karakteren», sier han.

– Men nyere forskning viser at smerte kan få uheldige konsekvenser både på kort og lang sikt. Det er påvist at barn som har vært utsatt for smerte tåler smerte dårligere senere i livet.

Blir holdt fast

Moutte opplever at mange leger og foreldre frykter barns smerte. De mangler kunnskap og er redd for å gjøre feil. Mange foreldre har en oppfatning om at barn er mer utsatt for bivirkninger og avhengighet av legemidler enn voksne er, og derfor kvier de seg for å gi smertelindring. Mange leger føler seg ikke trygg på dosering av smertestillende til små barn, spesielt når det gjelder sterke smertestillende som morfin.

– De vil helst bare få prosedyrene gjort og komme seg videre. Å trøste barnet overlater de til sykepleiere og foreldre, sier han.

Det er en tilnærming som kan ende med at barnet må holdes med fysisk makt. Moutte viser til et eksempel med en ettåring, som hadde fått kokende vann på magen. I en time satt han på venterommet, uten smertelindring, til han sovnet i mors fang. Da han ble undersøkt av lege, ble han skremt og begynte å sparke. Han fikk en stikkpille paracetamol, men legen begynte straks å dekke brannsåret med salvekompress. Det endte med at fire voksne måtte holde barnet fast i 20 minutter for å få prosedyren gjort.

– Ikke vent

Moutte lar seg også overrasket over foreldrene. Ofte opplever han at de sier ja til at barnet har vondt, men nei til at barnet har behov for smertestillende.

– Bør man ikke vente med smertestillende til legen har undersøkt barnet?

– Nei. Har man bestemt seg for å ta barnet med til legevakten, er det aldri feil å gi smertestillende. Er det snakk om et brudd, vil det fremdeles gjøre vondt om man manipulerer bruddområdet. Derimot kan det være en utfordring dersom man velger å se det an og vente med å dra til legen. Da kan smertestillende i noen tilfeller maskere alvoret i situasjonen.

I kartleggingen han har gjort svarte fire av ti foreldre at barnet ikke hadde behov for smertestillende, til tross for at de mente barnet hadde smerter. Nesten ingen av barna fikk heller smertestillende på legevakten. Da Moutte spurte foreldrene om de skulle ønske at barnet hadde fått smertestillende på legevakten, svarte sju av ti «i liten grad» eller «ikke i det hele tatt». Dette overrasker Moutte veldig, og han kan ikke forklare hvorfor det er sånn.

– Det tror jeg er norsk, sier han.

– Her kommer folk til legevakten for å få en vurdering, ikke nødvendigvis behandling der og da.

Snakk til dem

– Men skal man ikke tåle litt smerte?

– Man skal selvfølgelig ikke lindre alt mulig. Et skrubbsår tåler man. De fleste barn tåler også litt smerte hvis de får en god forklaring på hvorfor det gjør vondt. Det gjelder også prosedyrer. Jeg er opptatt av å snakke med barn og forklare hva som skal skje. Forskning viser at når man spør barn direkte, sier de at den beste teknikken for å hindre smerte er å informere om grunnen, teknikken og forløpet av en prosedyre. Å si at noe som gjør vondt ikke gir smerte, vil de oppleve som tillitsbrudd. Jeg mener vi må ta deres smerte på alvor, hvis ikke blir det vanskelig for dem å stole på oss.

Verktøy

Moutte er opptatt av at barns smerte skal vurderes systematisk. Selv bruker han smerteverktøy. Men hans kartlegging viser at han er ganske alene. Av 75 leger brukte nesten ingen smerteverktøy på barn under tre år. En av fire svarte at de brukte det i noen eller stor grad på barn mellom tre og åtte. Fem av ti brukte det i noen eller i stor grad på barn mellom 9 og 19 år. Halvparten av legene sa de i stor eller svært stor grad ønsket mer kunnskap og prosedyrer for vurdering og behandling av smerte hos barn.

– Det er klart rom for forbedring, kommenterer Svein-Denis Moutte.

Les mer:

– Kan bli bedre