Sykepleiere tjener mindre enn hjelpepleiere

– I Vågan kommune har minst 10 prosent av sykepleiere lavere lønn enn hjelpepleiere. Det er ikke sant at utdanning lønner seg, sier hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF), Margrethe Arnesen ved Svolvær omsorgssenter.

I 2002 var minstelønnen til en hjelpepleier med ti års ansiennitet 15 000 kroner mindre enn en sykepleier med null års ansiennitet i KS. I dag er den13 500 kroner mer enn sykepleierens. Denne utviklingen har gått gradvis over tid (se grafe). Den samme tendensen ses også hos Spekter, om ikke i samme grad, får vi vite hos NSFs forhandlingsavdeling.

– Slår skjevt ut

– Forskjellen ble særlig stor etter 2008-oppgjøret og økte i 2010. Jeg har ropt om dette i fire år nå. Det virker som om NSF sentralt ikke er klar over hvor skjevt det slår ut. NSF bør fokusere på denne urettferdigheten, ikke bare på likelønnsproblematikken, sier Arnesen.

NSF-leder Lisbeth Normann synes hun trekker frem et viktig perspektiv her:

– Vi er veldig klar over forskjellene. Dette er noe vi har påpekt lenge, nemlig at høyere utdanning på inntil fire år gir liten uttelling. Når skal arbeidsgiverne og politikerne begynne å tenke sammenheng mellom lønn og ansvar?

– Men er det så ille at en hjelpepleier med ti års ansiennitet tjener mer enn en nyutdannet sykepleier, realkompetanse skal jo også telle?

– Det er ikke slik at vi ikke unner andre lønn som fortjent. Hjelpepleierne kunne godt ha blitt lønnet høyere, men gapet mellom de to gruppene kan ikke være så lite. Det er en forskjell i utdanning og dermed i ansvaret som medfølger, sier Normann.

Hun sier at denne skjevheten er enda større hos sykepleiere med videreutdanning.

– 60 prosent av sykepleierne har en videreutdanning og 30 prosent av dem har to eller flere. De får heller ikke den lønna de skulle hatt. Med samhandlingsreformens krav om spesialkompetanse, blir det særlig viktig å få rekruttert sykepleiere til kommunene. Men grunn nummer én til at få søker seg dit, er lønna. Og grunn nummer to er mangelen på faglige utviklingsmuligheter.

Begynnerlønn

På nettsiden utdanning.no, der norsk ungdom kan hente informasjon om ulike yrker, er det i hvert fall ikke lønna som taler for å velge sykepleien fremfor helsefagarbeider (tidligere hjelpepleier og omsorgsarbeider). Der står det at en helsefagarbeider har en begynnerlønn på 320 000 kroner, inkludert vakttillegg. Denne summen har også norske helsemyndigheter brukt, i kampanjen som Helsedirektoratet står bak, for å rekruttere flere helsefagarbeidere.

På samme nettside står det at en gjennomsnittslønn for sykepleiere uten spesialisering er på 350 000. Kilden er oppgitt å være NSF 2010. Med tanke på at sykepleieryrket krever tre års høyskoleutdanning og dermed et studielån på maks 272 400 kroner (i 2011-tall), mens helsefagarbeideren kun har to års fagutdanning på videregående skole og to år i praksis med lønn under praksisperioden, skulle regnestykket for de unge som er opptatt av økonomi, være relativt enkelt.

I NSFs forhandlingsavdeling får vi vite at tallene på utdanning.no ikke er helt oppdaterte. Alle sykepleiere er sikret en minimums begynnerlønn på 328 800 kroner (KS) eller 329 000 (Spekter), uavhengig av hva ulempetillegg og lokale forhandlinger måtte gi.

– Legger vi til gjennomsnittlige tall for ubekvemstillegg, vil en sykepleier i KS ha en begynnerlønn på cirka 383 000 kroner, mens en ny sykepleier i Spekter vil tjene cirka 388 000 kroner, sier seniorrådgiver Hedda Kirstine Mellingen i forhandlingsavdelingen hos NSF.

Satset på hjelpepleierne, ikke sykepleierne

Minstelønnssatsene er noe annet enn faktisk lønn, som inneholder både tillegg fra de lokale forhandlingene og ubekvemstillegg.

– Kommer ikke sykepleierne bedre ut hvis du sammenligner faktisk lønn, Arnesen?

– Neppe. Min erfaring er at det er svært sjelden man oppnår lokale tillegg både som sykepleier og med videreutdanning, med mindre man er leder med personal- og økonomiansvar. Jo mer som overlates til lokale forhandlinger, jo større blir forskjellene. Når meklingsmannen la føringer på kvinneandel, tolket kommunen her det som at hjelpepleierne skulle prioriteres.

Arnesen kjempet ved fjorårets lokale forhandlinger for at de sykepleierne som tjener mindre enn hjelpepleierne måtte få økt sin årslønn, men arbeidsgiver godtok ikke det. I stedet ga de samtlige hjelpepleiere 2000 kroner ekstra.

Mindre lønnsforskjell enn gjennomsnittet

På Statistisk sentralbyrå har Lars Johannesen Kirkebøen gjort en sammenligning av ulike yrkers livsløpsinntekt. I det regnestykket har han tatt høyde for utdanningslengde og satt inntekten til 80 000 kroner under studiene, noe som gjenspeiler stipend, rentefordel på studielån og yrkesinntekt som student. Resultatet på forventet livsløpsinntekt før skatt var for sykepleierne 8,98 millioner kroner og 7,99 millioner kroner for hjelpepleierne/helsefagarbeiderne. En forskjell på nesten 1 million kroner. Tallene er basert på opplysninger fra 1999-2008, og summene er i 2008-kroner.

– Forskjellen mellom gruppene er på 6 prosent, det vil si cirka 2 prosent i året for en forskjell på tre år i utdanningslengde. Gjennomsnittlig bruker økningen å være 3 prosent per utdanningsår. Forskjellen mellom de to gruppene er altså litt mindre enn hva den gjennomsnittlige forskjellen er i Norge i forhold til utdanning, men ikke mye, sier Kirkebøen.

Han understreker at det mest slående med de to gruppene er at begge har lav livsløpsinntekt sammenlignet med andre grupper. Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har for eksempel 23 prosent lavere livsløpsinntekt enn de med allmennfag som høyeste utdanning, mens sykepleiere har cirka 13 prosent lavere.

– Dette må arbeidsgiverne og politikerne ta på alvor, sier Normann.

Skal se på lønnssystemet

Og hva gjør NSF? I mellomoppgjøret som var nettopp mellom KS og Unio, ble det bestemt at et partssammensatt utvalg, inkludert LO kommune, YS-k og Akademikerne, skal se nærmere på blant annet lønnssystemet og oppbyggingen av minstelønnssatsene. Arbeidet skal begynne i oktober og være ferdig i mars til neste år.

– Da vil vi legge vekt på en jevnere stigning og at utdanning skal lønne seg. Dessuten ønsker vi enda et trinn etter 16 års ansiennitet, slik det er i skoleverket. Det er utrolig at det går an å mene at man ikke skal ha lønnsutvikling etter ti år, det gir et ekstremt dårlig signal, sier Normann.

Minstelønnssatser i KS (ekskludert lokale tillegg og ulempetillegg):

Yrkesgrupper               0 år                 4år                  8 år                 10 år

Fagarbeiderstillinger    286 200         288 200         293 500         342 300

Sykepleiere                  328 000         332 000         342 900         381 500