Leger og rus

I disse dager sitter psykolog Kjersti Støen Grotmol og øver foran sin disputas neste tirsdag. Doktorgraden har navnet Drinking and depression in Norwegian doctors; a 15-year longitudinal study. Hun holder til på Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo (UiO).

Utsatt gruppe

Leger har en høyere risiko for selvmord enn snittet i befolkningen. Statistikken gjelder også sammenlignet med andre akademikere og andre ansatte i helsevesenet.

- Studier viser i tillegg at leger er mer utsatt for depresjon, ifølge pressemelding fra UiO i forbindelse med Kjersti Støen Grotmols disputas.

Hun mener det derfor er viktig å kartlegge hva som gjør at noen leger er ekstra utsatt.

Kartlagt over 15 år

Datagrunnlaget til Kjersti Støen Grotmol består av et spørreskjema som er sendt til alle medisinstudenter som avsluttet sin utdanning i 1993 og 1994. Alle studentene er siden fulgt opp med nye spørreskjema, tilsammen fem ganger i løpet av de siste 15 årene.

Kjersti Støen Grotmol har studert de tidligere legestudentenes alkoholbruk og depressive symptomer. Hun har lagt spesiell vekt på betydningen av individuelle og tidlige risikofaktorer. Det har hun gjort for å kunne forebygge en uheldig utvikling.

Les også: Medikamentmisbruk: en yrkesrisiko for sykepleiere

Funn

Støen Grotmol har i sine studier funnet at risikofylt bruk av alkohol ikke endrer seg gjennom legers karriere. Hun har også funnet ut at forekomsten av depressive symptomer blant leger er lavere senere i karrieren, enn ved avslutningen av medisinstudiet.

Ifølge henne kan forhold somøker risikoen for depresjon identifiseres allerede på slutten av legestudiet.

Les også: Lov å rusteste helsepersonell

Stress

Resultatene i Støens Grotmols avhandling viser at leger har en forventning om at alkohol kan redusere indre stress. Det øker risikoen for at leger tillegger seg et risikofylt alkoholkonsum.

Lav selvtillit

- Medisinstudenter som skårer høyt på nevrotisisme (lav selvtillit, høy selvkritikk), eller har tegn på personlighetsproblemer, har to til tre ganger høyere risiko for å oppleve depressive symptomer gjennom de 15 første årene av karrieren, ifølge pressemeldingen fra UiO.

Les også: Hilde fikk autorisasjonen tilbake

Jo yngre, dess mer utsatt

Resultatene viser også at depresjonsrisikoen er høyere jo yngre medisinstudentene er (10 prosent per år). I tillegg firedobles risikoen for de som opplever depressive symptomer i studiet.

- Søk hjelp tidlig

Støen Grotmol mener at legestudenter allerede under studiet bør introduseres for forskningsresultater om legers psykiske helse. Hun mener i tillegg at legestudenter som sliter bør oppfordres til å søke hjelp tidligere for å forebygge senere problemer.

Les mer om disputasen.