Hva med et vaksinelager?

 Norge har avtale om pandemivaksine som skal leveres innen tre til seks måneder fra pandemiens start. Men hva gjør vi i mellomtiden? Hittil har vi nøyd oss med lagre med de gamle og billige antiviraliaene rimantadin og amantadin, og det nyere og dyrere oseltamivir (Tamiflu).

Men vi vet ikke helt om de vil virke ved en pandemi på grunn av resistens. Timingen er derfor nesten perfekt når legemiddelindustrien nå lanserer en såkalt «pre-pandemivaksine », selv om vaksinen strengt tatt bare beskytter mot én eneste virus-subtype (H5N1 og sannsynligvis alle variantene av denne). Kjøper til bønder Verdens helseorganisasjon (WHO) takket like før jul ja til 160 millioner doser av slike vaksiner. De ble gitt av tre legemiddelfirmaer og skal brukes av lav- og middelinntektsland.

Også europeiske land har punget ut for et slikt vaksinelager. Til nå har Finland og Sveits kjøpt det til hele befolkningen, mens Frankrike, Island, Irland, Storbritannia og Italia har kjøpt inn et lager til kritisk personell, inkludert helsepersonell. I desember ga Frankrike tilbud om denne vaksinen til alle bønder med fjærfebesetninger og til laboratoriepersonell. - I tillegg er det flere land som av nasjonale sikkerhetsgrunner ikke vil oppgi at de har et lager for kritisk personell, sier direktør Åge Nærdal i GlaxoSmithKline (GSK). GSK er foreløpig det eneste legemiddelfirmaet i Norge som har en godkjent pre-pandemivaksine.

- Hvorfor prioriteres ikke helsepersonellet i Norge med en slik vaksine?
 - Det har vi ikke tatt stilling til. Heller ikke om vi vil anbefale regjeringen å kjøpe den til hele befolkningen, sier direktør i Helsedirektoratet og leder i pandemikomiteen, Bjørn-Inge Larsen. Komiteen vil vurdere dette i gjennomgangen av norsk pandemiberedskap som er varslet å skulle komme i første kvartal av 2009. Da vil den også se på fordeler og ulemper med én eller to doser til hver. For å få best virkning, anbefales to doser.
- Det henger sammen med hvordan vi vurderer mulighetene til å få den virkelige pandemivaksinen. Kommer den fort, kan det rekke med én dose av pre-pandemivaksinen. Kommer den seinere, kan det bli nødvendig med to doser, sier Larsen. Verdiløs?
- Hva vil dette koste?
- Det ligger i 100-millionersklassen hvis det skal være til hele befolkningen.
- Hva tenker du om å investere så mange penger i et vaksinelager som vil være verdiløst dersom pandemien skyldes et annet virus enn H5N1?
- Det er et sterkt motargument. Men slik er det med flere av medikamentene vi har investert i, for eksempel antiviraliaene amantadin og Tamiflu, som har visse virus de ikke virker mot, sier Larsen. Likevel kan det være slik at prepandemivaksinen har god effekt. Larsen hevder de må se mulighetene for å redusere konsekvensene av en pandemi i sammenheng med investeringene i en prepandemivaksine og andre medisiner.
 - Man kan se på medisinsk beredskap mot influensa bådesom en helseforsikring og som en økonomisk beredskap for at ikke verdiskaping og viktige samfunnsoppgaver skal lide.

- Ikke bortkastet

Foreløpig sies det at vaksinen er holdbar i tre år. Adjuvansen (et hjelpestoff som forsterker antigeneffekten i en vaksine) og antigenet (stoffet som forårsaker immunresponsen) lagres i hver sine beholdere, og blandes først når vaksinen skal brukes. Adjuvansen er dyrest, og dokumentert å være holdbar i over fem år, mens antigenet regner man med har dårligst holdbarhet.
- Inngår vi avtale, skal det til enhver tid være effektivt materiale, sier Åge Nærdal.
- Er det noen fordeler med å lagre adjuvansen og antigenet hver for seg?
- Dersom H5N1-varianten som blir en pandemi er annerledes enn den varianten som antigenet har, vil vi kunne bytte det ut i tide, hvis den internasjonale overvåkingen er god. Må vi produsere et helt nytt antigen, vil det ta like lang tid som vanlig pandemivaksine. Men en investering i pre-pandemivaksine vil ikke være bortkastet siden mesteparten av den kan brukes i kombinasjon med et nytt antigen som en pandemivaksine, sier Nærdal. Verken WHO eller European Centre for Disease Control har foreløpig gått ut med en anbefaling for de enkelte land om å investere i prepandemivaksine.
- Det er opplagt en fordel å ha prepandemivaksine i tillegg. Spørsmålet er bare om det er fornuftig å bruke samfunnets ressurser på det, sier Bjørn-Inge Larsen.