Slaget om pensjonene
Nå er det i gang. Det store pensjonsslaget. Framtidas pensjon for rundt 800 000 ansatte i stat og kommuner ligger i potten. Hva skal det forhandles om og hvorfor?
Pensjonsutvalget som i fjor høst ble satt ned for å finne løsninger på pensjonsfloka i offentlig sektor har lagt fram sin rapport.
Rapporten presenterer to alternativer for hvordan offentlige tjenestepensjoner kan beregnes. De vil ligge til grunn når partene senere i vår skal forhandle om justeringene av dagens pensjonssystem. Det er viktige regnestykker partene skal forhandle om.
Det er snakk om din og min, og neste generasjoners økonomiske tilværelse som pensjonister. Nærmere 800 000 ansatte i offentlig sektor vil merke endringene, om enn på forskjellig måte.
Hvorfor ny reform?
Bakgrunnen for at man nå skal reforhandle tjenestepensjonene og afp i offentlig sektor, er regjeringens forslag om ny alderspensjon i folketrygden fra 1.1.2011.
Ny pensjonsreform satt på dagsorden fordi dagens pensjonsordninger ikke er økonomisk bærekraftig, som stortingspolitikerne uttrykker det. Litt enklere: Når vi blir en befolkning med stadig flere pensjonister som lever lenger, samtidig som det blir færre yrkesaktive, vil systemet før eller siden bryte sammen. Her må det tas noen grep, vedtok et bredt flertall av stortingsrepresentantene i pensjonsforlikene i 2005 og 2007.
Kamp om prinsipp
Men her kan politikerne ha havnet i en Ole Brumm-situasjon.
Først lover de at garantien om to tredeler av sluttlønnen skal
videreføres. Samtidig skal det lønne seg å jobbe lengst mulig.
Utfordringen blir å oppfylle begge målene uten at utgiftene i
ny folketrygd øker.
Arbeidstakerorganisasjonene frykter at dagens tjenestepensjon
kan stå for fall. Hvorfor denne frykten?
Tjenestepensjonen i offentlig sektor er en såkalt
bruttopensjon. Det betyr at den pensjonen du får fra folketrygden
og fra tjenestepensjonsordningen, til sammen skal utgjøre et
bestemt nivå.
Dette nivået er i dag to tredeler av sluttlønna, det vil si den
lønna du har når du går av med pensjon. I praksis betyr det at du
får mer i tjenestepensjon, jo mindre opptjening du har i
folketrygden.
For eksempel kreves det 40 års opptjening for full pensjon fra
folketrygden, mens det bare kreves 30 års opptjening i
tjenestepensjonsordningen.
Har du 30 års opptjening i begge ordninger, vil du få redusert
folketrygd. Her sørger imidlertid tjenestepensjonsordningen for å
dekke opp slik at du får utbetalt full pensjon. Tjenestepensjon er
derfor særlig viktig for dem som har kommet seinere ut i
arbeidslivet på grunn av utdanning.
0 Kommentarer