- Ta i bruk kunnskapen fra forskning!

Av Tora Aasland, f. 1942, Forsknings- og høyere utdanningsminister

Norge er kåret til et av verdens beste land å bo i av FN rapporten «The Human development report». Vi har et velfungerende velferdssamfunn som tilbyr trygghet og utviklingsmuligheter for det store flertall av innbyggerne. I stortingsmeldingen Klima for forskning, framhever regjeringen forskning innen helse og velferd som ett virkemiddel for å videreutvikle velferdssamfunnet, for å utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet.

Ressursene i høyere utdanning og forskning er større enn noen gang tidligere ifølge NIFUStep. Av og til blir det skapt et bilde av at regjeringen ikke satser nok på forskning. I regjeringens forslag til statsbudsjett er det foreslått en nominell vekst på 1,7 milliarder kroner fra det salderte budsjettet for 2009. Offentlig finansiert forskning og utvikling utgjør da 0,97 prosent av BNP i 2010. Jeg er fornøyd med at dette er i tråd med forskningsmeldingen. Medisin og helse har en stor plass i regjeringens FoU-satsing. Det er det desidert største fagområdet, og det fagfeltet som vokser raskest.

Det har vært en markant økning i forskningsinnsatsen innen medisin og helse siden 2003. Dette vil fortsette. For å nå regjeringens mål om å redusere sosiale helseforskjeller må vi ha forskning som kan bidra til å utvikle tiltak som motvirker risiko for funksjonstap med bortfall fra skole og yrkesliv, som påvirker individets egen mestring og som reduserer sykdomsutvikling. Vi skal også realisere samhandlingsreformen som ble lansert av Helse- og omsorgsdepartementet sommeren 2009. Reformen stiller krav til bruk av oppdatert kunnskap på flere felter, og er et spennende utgangspunkt for nytenking både i forskning og undervisning.

Vi kan ikke se på forskning, utdanning og yrkesutøvelse som tre adskilte prosesser. Det er derfor en viktig oppgave å styrke samhandling mellom disse. Studentene må i løpet av utdanningstiden lære å håndtere og bruke det store tilfanget av ny forskning, slik at de har dette med seg når de går ut i yrkeslivet. Da vil studentene kunne fungere i og bidra til å utvikle det profesjonelle fellesskapet. Det krever gode lærerkrefter og gode veiledere!

Kunnskapsdepartementet vil neste år fremme en handlingsplan for å styrke forholdet mellom forskning, utdanning og profesjonsutøvelse. Det skal også gjennomføres en pilot om fremragende utdanning i lærerutdanningen, der vi ønsker å lære mer om hvordan vi best kan organisere utdanningene - også helsefagutdanningen. Sammen med programmer i Norges forskningsråd som «Helseomsorg » vil dette være viktig for å utdanne helsepersonell, øke forskningsevnen i sektoren og bidra til å realisere målene i samhandlingsreformen.

Behovet for innovasjon, økte krav til samarbeid og en økt forskningsinnsats har medført økte krav til utdanning av helsepersonell. Mens medisin, som en tradisjonell del av universitetssystemet, har en lang forskningstradisjon, er ikke det samme tilfelle for de øvrige helsefagene. Forskingen er avgjørende for å sike god kvalitet på utdanningene og yrkesutøvelsene innenfor helsevesenet. Regjeringen ser derfor et særlig behov for å bygge opp forskningskompetansen innen et bredere spekter av helsefagmiljøer.

For noen år siden ble det avdekket store mangler ved sykepleierutdanningene i Norge. Etter et formidabelt løft i sektoren, som blant annet innebar en betydelig kompetanseheving blant det faglige personalet, ble samtlige sykepleierutdanninger i juni 2008 reakkreditert og godkjent. Dette var et viktig skritt. Nå vil NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) se nærmere på den viktige praksisdelen av utdanningene.

Det foregår betydelig mer forskning og kunnskapsutvikling i sykepleiefagene i dag enn for få år siden, blant annet som resultat av kompetansehevingen blant personalet. Utfordringen nå er at den praksisnære profesjonsforskningen finner sin form, i spenningsfeltet mellom teoretisk kunnskap og den hverdagen som helsepersonell står i. Det er etablert undervisningssykehjem og omsorgssentre i tilknytning til høyskoler for å øke den praksisnære kunnskapsutviklingen. Jeg er glad for at vi ser resultater av innsatsen, blant annet gjennom at publiseringen innenfor helsefagene er økende. Men vi må gjøre mer!

For å nå målene er vi avhengig av at høyskoler og universiteter samarbeider om forskning og utdanning, bygger strategisk kompetanse og bruker forskning aktivt i utdanningen av nytt personell. Det er også viktig at helsepersonell av alle slag tar den kunnskapen som nå utvikles i bruk, både i utdanning og i arbeidspraksis. Jeg vil gjerne stimulere til dette.