Ja til reservasjonsrett

Jeg er stolt av å være sykepleier og stortrives som det! Mitt hovedfokus som sykepleier er å formidle at et hvert menneske har like høy verdi og har rett til god behandling. Skal du behandle pasienter med respekt mener jeg det er en forutsetning at man samtidig også har respekt for helsepersonellets dyptgripende og eksistensielle samvittighet. Jeg er oppriktig glad i mennesker av begge kjønn, alle raser og ulik legning.

Det er paradoksalt for meg at ledelsen for Sykepleierforbundet den siste tiden i offentlig debatt har talt sterkt imot reservasjonsretten til leger samtidig som jeg opplever at tanken om menneskets ukrenkelighet har vært en viktig del av min dannelse som sykepleier. Jeg opplever at å kjempe for menneskeverdet sitter i ryggraden min. Å tråkke på menneskers samvittighet, om det er pasientens samvittighet eller legens, opplever jeg er direkte krenkende og ødeleggende. Jeg er redd for denne utviklingen og opplever at dette blant annet kan være med på å begrense yrkesvalgene som mine barn snart skal ta. Jeg kan ikke lenger anbefale mine barn å gå inn i helsevesenet når et slikt valg kan være med på å begrense samvittighetsfriheten deres. Jeg er redd denne utviklingen vi nå ser konturene av. Jeg frykter at våre lover med Sykepleierforbundets velsignelse etterhvert vil kunne pålegge oss å utføre oppgaver vi er dypt uenige i, for eksempel i forbindelse med abort og i spørsmål om autanasi. Det finnes styreformer i ulike land som til ulike tider har kommandert helsepersonell til å utføre handlinger som utfordrer deres samvittighet. Menneskets samvittighet er ganske lett å ødelegge. De som har opplevet å ta liv av mennesker i krig, har jeg lest, kan oppleve at det verste er å ta liv av den første

Etterhvert blir man vant til det…. Sikkert et dårlig eksempel, men er nok gjenkjennbart for den som vil forstå hva som er mitt poeng.

Vi kan ikke vite for sikkert at det flertallet i et samfunn til ulike tider mener er rett og harmonerer med ulike menneskers dype samvittighet i spørsmål som dreier seg om liv og død.

Det er vondt å høre på og det oppleves direkte krenkende at Sykepleierforbundet ikke utrykker respekt for legers dype samvittighet i denne saken. De har etter mitt syn ikke respekt for alle parter i denne saken.

På den ene siden har vi kvinnene som er gravide og veldig sårbare. Mange vil oppleve det som en befrielse å ta bort barnet. Andre ønsker innerst inne å beholde barnet. Det finnes sannsynligvis også mange mørketall på kvinner som angrer i ettertid på det valget de tok eller det valget hun i etterkant kan oppleve at andre tok for henne eller presset henne til å ta. Noen kan sannsynligvis få til dels store psykiske problem i ettertid fordi de valgte å ta bort barnet. 

Mange kan nok kjenne på en stor sorg og savn senere i livet. Vi trenger reservasjonslegene som kan være en motvekt, og sørge for balanse i dette vanskelige landskapet, slik at kvinnene har mulighet til å få velge hvem man vil lytte til i en slik vond situasjon.

Spørsmål om liv og død mener jeg er noe av det vanskeligste vi mennesker forholder oss til. Jeg mener derfor det er respektløst av Sykepleierforbundet ikke å anerkjenne at leger kan ha behov for å reservere seg. De kan ha et annet syn på tidspunktet for når et menneskeliv starter og er verdt å kjempe for enn det majoriteten i folket eller det Sykepleierforbundet til enhver tid mener er riktig eller galt. Dessuten finnes det så vidt jeg vet ingen kunnskapsbaserte undersøkelser som kan underbygge at leger med reservasjonsrett har krenket jenter eller damer som kommer for å få hjelp i en slik vanskelig situasjon. Kvinnene har rett til selvbestemt abort i vårt land i dag, og med all den oppmerksomheten som gis i vårt land om denne rettigheten finnes det flere mulige og gode løsninger for å hjelpe disse kvinnene til å finne en god løsning for dem, enten ved å ta direkte kontakt med fastlegen eller ta direkte kontakt med sykehuset.

Det å frata muligheten og/eller rettigheten for en fastlege til å praktisere som allmennlege fordi han/hun av dype samvittighetsgrunner ikke kan henvise til abort er å frata leger sin verdighet som mennesker. Det er ufattelig for meg at ikke Sykepleierforbundet kan se denne sammenhengen.

Jeg savner kritiske røster i denne saken, som kan forsvare retten til å reservere seg i vanskelige eksistensielle spørsmål som dreier seg om liv eller død. I Sykepleien nr. 2 /2011 skriver Marie Aakre i sin artikkel: «Ja til verdighet» utdypende om hva verdighet handler om. Av etiske verktøy for å fremme verdighet beskrives fem prinsipper om verdighet. Prinsipp to lyder «Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv, og oppleve at denne rettigheten blir møtt med respekt.» I denne konkrete saken mener jeg Sykepleierforbundet misbruker sin makt ved å ville nekte leger å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv.

Jeg synes dere gjør veldig mye bra i Sykepleierforbundet. Samtidig har jeg en inderlig bønn: Legg til rette for at mennesker (leger og sykepleiere og annet helsepersonell) skal kunne bevare samvittigheten og verdigheten sin.

Les: Reservasjon på høring

Les hva Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener: – Må henvise til abort