Vision and hearing impairment in old age

Bakgrunn: Å se og høre bra, har betydning for helsa og livskvaliteten.

Hensikt: Hensikten var å se på utbredelse og konsekvenser av sansesvikt blant personer som får helsetjenester og effekten av sanseoptimaliserende intervensjoner på fall hos pasienter året etter et hoftebrudd.

Metode: Tre ulike studier; observasjonelle, prospektive, nasjonale og internasjonale, viste at sansesvikt er svært vanlig og økende med alder. Hos eldre med hjemmetjenester var forekomsten av syn-, hørsel og kombinert sansesvikt henholdsvis 35 prosent, 37 prosent, 18 prosent (N=3793, Mn 82 år, Europeisk AdHOC study). Tilsvarende blant eldre innlagt på medisinsk avdeling var 32 prosent, 48 prosent, 20 prosent (N=770, Mn 84 år, Nordic RAI-AC study). Blant eldre med hoftebrudd var tallene 46 prosent, 69 prosent, 30 prosent (N=332, Mn 84 år, Hoftebrudd prevalens studium).

Resultat: Våre studier viser at sansesvikt kan gi redusert mulighet til å leve selvstendig, fallulykker, mindre ute og nylig oppstått synssvikt kan gi redusert sosial aktivitet. Intervensjonsstudiet (N=331, Mn 84 år) med tiltak for å bedre syn og hørsel blant eldre med hoftebrudd; systematisk vurdering, enkle sansetester og øreskylling, stell av høreapparater, brillevask, undervisning og henvisning til spesialister, kunne ikke bekreftes å redusere antall fall året etter innleggelsen.

Konklusjon: Studiene viser at kartlegging av syn og hørsel bør skje rutinemessig når eldre innlegges på sykehus og er mottakere av kommunale hjemmetjenester. Når sansesvikt avdekkes er optimalisering av funksjonene viktig sykepleieoppgaver og henvisning til spesialist kan være påkrevet. Spesiell oppmerksomhet må gis til de med kombinert sansesvikt siden de har begrenset mulighet for å kompensere synstapet, og eldre med både kognitiv svikt og sansesvikt, når pårørende er fraværende.