Tre typer : Tidligere gifte, langtidspartnere og ungkarer

Kristiansen deler de inn i tre kategorier:
Menn som hadde levd i ekteskap med kvinner (de tidligere gifte)
Menn som hadde vært i langvarige parforhold til menn (langtidspartnerne)
Menn som hadde levd som «ungkarer» uten noen fast partner (ungkarene)
Mennene klassifiserte også seg selv på denne måten.

Tidligere gifte

De tidligere gifte så ut til å få tettere relasjoner til barn og barnebarn når de ble eldre. Særlig gjaldt det når de av helsemessige grunner trakk seg tilbake fra det sosiale livet knyttet til homofile møtesteder og vennskapsnettverk. Dette kunne igjen føre til at nettverk raknet.

Langtidspartnere

I mange av de lange forholdene var det en aldersforskjell på ti år. Det så ut til at den yngste partneren var mest sårbar for å bli sosialt isolert når han ble eldre. Hvis de ikke har gode vennskapsnettverk, kan den som sitter igjen ha spesielt behov for helse- og omsorgstjenester.

Ungkarer

Generelt hadde mennene som hadde levd alene i større grad kontakt med vennene enn de som hadde vært i lange forhold. Det var også større variasjon i vennenes alder, og det gjorde dem mindre sårbare for å sitte igjen alene. 
Men Kristiansens forskning antyder at vennenettverkene har en tendens til å smuldre opp når helsen ikke lenger gjør det mulig å være selskapelig.

Kilde: Hans Wiggo Kristiansen og Bjørn R. Lescher-Nuland: Aldring, livsløp og omsorgsbehov. I: Grønningsæter A B, Kristiansen H W og Lescher-Nuland B R: Holdninger, levekår og livsløp – forskning om lesbiske homofile og bifile, Universitetsforlaget, 2013