Sykepleieledere snakker mye i telefon
Sykepleiere i lederstillinger bruker 80 prosent av tiden til å prate i telefon eller sjekke innboksen.
Det viser funn fra en studie blant sykepleiere i lederstillinger, gjennomført av Nordlandsforskning på oppdrag fra NSF. Formålet med studien var å belyse sykepleieledernes rammevilkår, ansvar og myndighet, prioriteringer og handlingsrom.
Tidsbruken
Å svare på henvendelser per telefon og e-post, samarbeid og koordinering av oppgaver, møtevirksomhet, driftsoppgaver, samt registrering og rapportering, er arbeidsoppgaver sykepleieledere bruker tiden sin på.
Halvparten av lederne mener de bruker for mye tid på registrering og rapportering. Ledere i spesialisthelsetjenesten oppgir i større grad at de bruker for mye tid på dette enn ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
– Tallene bekymrer oss. De viser at sykepleieledere i stor grad bruker tiden sin på administrative oppgaver på bekostning av blant annet faglig veiledning, sier forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund (NSF).
Mye administrativt
Tidsbruken begrenser ikke bare muligheten til faglig og sosial oppfølging av personalet, men går også utover strategisk arbeid og nytenkning. Det er særlig førstelinjeledere som opplever dette.
Det er stor enighet blant sykepleieledere at de utfører mye administrativt arbeid som merkantilt personell kunne tatt seg av, blant annet arbeid knyttet til lønnsutbetalinger. Nesten sju av ti støtter dette.
Leder for NSFs landsgruppen av sykepleieledere, Anne Moi Bø, mener denne type oppgaver er innenfor stillingsinstruksen.
– Det er en del av jobben som sykepleieleder å ta seg av henvendelser, enten det gjelder pasienter, pårørende eller ansatte. Det er derimot uheldig om det blir lite tid til strategisk arbeid. Sykepleieledere bør ha mulighet til å tenke langsiktig, sier hun.
Manglende kompetanse
Det er enighet blant lederne om at pasient- og brukersikkerheten blir ivaretatt, men nærmere fire av ti mener at bemanningen er for lav til å drive faglig forsvarlig. To av ti opplever også at personalet mangler faglige kvalifikasjoner. Sju av ti svarer at det ikke er tilstrekkelig økonomi til å ivareta fagutviklingen blant personalet.
– At sykepleieledere føler det ikke er god nok kvalitet i helsetjenestene henger sammen med tidsbruken. Hvis vi skal ha gode tjenester, må sykepleieledere bruke tiden på det faglige innholdet, slik at pasientene får best mulig behandling, sier NSFs forbundsleder.
Det er særlig ledere innen kommunal virksomhet som mener personalet ikke er nok kvalifisert, og at det ikke er tilstrekkelig personell til å drive faglig forsvarlig.
Regelstyrt
Flere ledere opplever at de må ta beslutninger som strider mot deres faglige synspunkter. Fire av ti svarer at dette forekommer noen ganger eller ofte. Nesten tre av ti opplever det samme i forhold til beslutninger som strider mot deres etiske prinsipper. Over halvparten har opplevd at overordnete og underordnete har hatt uforenlige forventninger til dem. En like stor andel har opplevd at personalet har ønsker for arbeidssituasjonen som er vanskelig å håndtere.
Det er igjen ledere i kommunal helse- og omsorgstjeneste som hyppigst oppgir at de kommer i konflikt med faglige og etiske spørsmål. Det er også disse lederne som i størst grad opplever konflikt mellom overordnete og underordnete, og at lokale og nasjonale myndigheter stiller krav til virksomheten som er vanskelig å oppfylle. Anne Moi Bø tror dette er et resultat av samhandlingsreformen.
– Tallene fra rapporten bekrefter det vi allerede vet. Spesialisthelsetjenesten skriver ut pasienter tidligere til kommunehelsetjenesten, noe som fører til økt press på kommunale ledere. Blant annet når det gjelder ansattes kompetanse, organisering av driften og tilrettelegging av faglig forsvarlig drift, sier Anne Moi Bø.
Helsetjenesten er svært regelstyrt, og derfor oppleves handlingsrommet ofte snevert for ledere. Noe funnene i rapporten bekrefter, forteller hun.
– Det er gledelig at funnene i rapporten viser at tre av fire ledere har lederutdanning eller har startet på videreutdanning innen ledelse. Derimot er det bekymringsfullt at de har lite rom for faglig påfyll innen faget ledelse i hverdagen. Ledere trenger kontinuerlig påfyll innen ledelsesfaget for å kunne stå i det sterke presset som de utsettes for, både innen spesialisttjenesten og i kommunehelsetjenesten, sier Anne Moi Bø.
0 Kommentarer