- Ta meslinger på alvor!

- Faren i sykdommen blir ofte dysset ned, mens fokuset settes på mulige bivirkninger av en vaksine, sier Kristin Waldum-Grevbo, leder i Landsgruppen av helsesøstre.

Hun sier vi ikke må glemme at mange sykdommer som i dag så og si er utryddet, medførte betydlige skader på barn og i mange tilfeller også dødsfall.

Utbrudd i USA

Meslinger er en av de mest smittsomme sykdommene vi kjenner og tar på verdensbasis tusenvis av liv hvert år. Nå er det et utbrudd i USA, som Folkehelseinstituttet (FHI) i Norge følger nøye med på. De oppfordrer nordmenn til å sjekke om de og er vaksinert, og om deres barn er vaksinert. 

Sårbar grense

I Norge har vi en høy vaksinasjonsprosent. (se faktaboks i høyremargen.)

- Foreldre som velger å ikke vaksinere sine barn, kan føle seg trygge takket være at så mange andre velger å vaksinere sine barn, sier Waldum-Grevbo.

Hun mener alle har et samfunnsansvar for å opprettholde "flokkimmunitet" i Norge. Grensen ligger rundt 95 prosent vaksinering, men det er en sårbar grense.

- Vaksineringsprosenten skal bare ned ett par prosent før vi blir sårbare for en ny oppblomstring av for eksempel meslinger, sier hun.

Ifølge FHI er landssnittet i Norge 94,4.

Smittsomt

– Det viktigste man gjør for å forhindre at man blir smittet av meslinger er å bli vaksinert. Dette er en veldig smittsom sykdom, og man bør absolutt la seg vaksinere hvis man vil ha beskyttelse, sier overlege ved avdeling for vaksine ved FHI, Øystein Riise til TV2.

Mye reisevirksomhet øker sjanser for at meslinger igjen kan dukke opp i Norge. Det siste store utbruddet av meslinger her i landet var i 2011. Da ble 39 tilfeller meldt inn.

Beskytter de mest sårbare

Waldum-Grevbo mener helseøstrene er flinke til å informere om hvorfor vaksinering er viktig. Likevel er det grupper i samfunnet som er kritiske til vaksinering, og unnlater å ta for eksempel MMR-vaksinen, som beskytter mot blant annet meslinger..

Spedbarn under 15 måneder har ikke fått vaksinen, og barn som får kreftbehandling kan ikke ta vaksinen.

- Ved at det store flertallet er vaksinert beskytter vi disse fra å få meslinger, sier  overlege ved avdeling for vaksine ved FHI, Øystein Riise til  TV2.

Forskningsjuks

I 1998 publiserte det vitenskaplige tidsskriftet The Lancet en studie som tydet på at MMR-vaksinen blant annet kunne føre til autisme. Foreldre sluttet å vaksinere barna sine verden over.

Det har siden kommet frem at at studien var kjøpt og betalt, og at resultatene var forfalsket. The Lancet, som er svært anerkjent, har formelt trukket artikkelen med henvisning til flere konkrete feil.  Norske helsemyndigheter kalte det en skandale.

Skadelige kjendiser

Kristin Waldum-Grevbo er overrasket over hvor mye skade en slik artikkel kan gjøre.

- Selv nå, så mange år etter at denne artikkelen er trukket tilbake, blir den henvist til av vaksine-skeptikere, sier hun.

Men det mest skadelige for vaksineprogrammer, er kjendiser.

- Når kjendiser står frem i media og hevder at de, eller barna deres har blitt syke av bivirkninger av en vaksine, får det urimelig stor oppmerksomhet uten at det er evidence for at den eventuelle sykdommen har noen sammenheng med kjente bivirkninger av en vaksine.

Vaksinemotstandere

Helsestasjonene møter fortsatt skeptiske foreldre når vaksine skal settes, og flere foreldre velger å ikke vaksinere barna sine.

- Den siste tiden kommer flere og har angret seg, sier Helsesøster  Elisabeth Matheson til  Budstikka.Matheson er fagansvarlig for helsestasjonen for Askerbarn i alderen 0–6 år.

Hun tror utbruddet av meslinger i USA kan være en årsak til at flere oppsøker helsestasjonen for å vaksinere barna sine likevel.

Steinerskolen

Det er tidvise meslingutbrudd i Europa, og de oppstår gjerne i antroposofiske miljøer som ikke vaksinerer barn. Ett eksempel fra Norge er et utbrudd  i 1997, hvor 82 barn fikk melinger i Nesodden kommune. Smitten kom etter alt å dømme med to uvaksinerte barn som var blitt eksponert under opphold i Sveits. De fleste av barna hadde tilknytning til Steinerskolemiljøet, og var ikke vaksinert av overbevisningsgrunner.

Plikt til å varsle

Sykepleiere, jordmødre eller helsesøstre som mistenker eller påviser et tilfelle av meslinger, må umiddelbart varsle kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne smittevernvakt direkte (tlf. 21 07 63 48 ).

Folkehelsa har laget en egen veileder for helsepersonell som kommer i kontakt med meslinger.

Kartet under viser meslingutbrudd i verden.

(Klikk på de røde prikkene for å få opp informasjon. Du kan også søke opp land du er interesert i i vinduet til høyre i kartet. Du må imidlertid søke på engelsk)