Er det helse­personell om bord?

Det var på en flyvning mellom Tromsø og Oslo. Det var midt på dagen og alt var i rute. Flyet var relativt fullt og allerede ved gaten observerte jeg de forskjellige menneskene som skulle med på den flighten: en barnefamilie med et tvillingpar, noen forretningsfolk, noen studenter, en pensjonist eller to og noen andre. Som nyutdannet sykepleier har jeg lært at det er viktig å se personen bak sykdommen og her i innsjekkingen kunne jeg se de forskjellige personene, det var ingen sykdom å se. Ennå...

Jeg var ferdig utdannet sykepleier i fjor vår og har siden jobbet ved en sengepost på et sykehus. Vi har noe øyeblikkelig-hjelp pasienter, men de fleste har allerede startet behandling, eller lege og erfaren sykepleier står klar i mottak. Derfor blir det lite praksis for min del i å ta vare på akutt syke pasienter. På avdelingen har vi snakket litt om casetrening, men den generelle holdningen er at det er veldig skummelt, det er jo faktisk noen som skal evaluere meg og jobben jeg gjør! Vi har jo fått opplæring på utdanningen, vi trenger kanskje ikke bruke så mye tid på det nå når vi jobber?

Flyvningen gikk som planlagt inntil vi begynte å nærme oss Gardermoen. Plutselig kommer det over høyttalerne: «Er det helsepersonell om bord? Vi har en situasjon bak i flyet.» Etter å ha sett meg litt rundt og sett at ingen andre reagerer finner jeg ut at jeg må reagere og gjøre noe. Det er ingen andre som gjør det! Hvordan var nå dette med førstehjelp? Var det 1-2-3? Var det VIND? Jeg tenker på de to timene vi hadde i løpet av første studieår, hvorfor var det ikke obligatorisk? Den dagen vi hadde med sengereing var obligatorisk, hvorfor spør ikke noen om jeg kan re sengen for dem, det kan jeg iallfall.

Jeg tusler bakover i flyet, tankene svirrer, tiden går sakte. Det er en lærer sin stemme som høres gjennom de andre tankene: A-B-C, husk A-B-C... Og det er ikke VIND, men BLÅST, bevissthet, luftveiene, åndedrag, sirkulasjon og temperatur. Det begynner å komme tilbake til meg. Vel fremme hos pasienten var det heldigvis noen andre som hadde startet med undersøkelsen. Hun sa at hun jobbet i ambulansen og at pasienten bare hadde besvimt. Hun lurte på hvem jeg var og jeg sa jeg var sykepleier. Så bra sa hun, da løser vi dette sammen! Nei, tenkte jeg, jeg kan faktisk ikke dette.

Med den undervisningen som er på de forskjellige utdanningene er det ikke den enkelte studenten som kan klandres, heller ikke den nyutdannede sykepleieren. Som helsepersonell forventes det at en skal bistå i slike situasjoner, det er faktisk lovpålagt. Loven sier ikke noe om at en sykepleier skal kunne re senger, så hvorfor denne feilprioriteringen?

Jeg tror det kan forklares med at selv sykepleielærerne ikke kan det. Det er vanskelig å undervise om noe man ikke kan. Men dette ligger også i sykepleiehistorie. Vi er gode assistenter og kan dette med seng og stell. Det er på tide vi får kunnskap til å stå på egne ben, de akutte situasjonene må også trenes på. Vi kan ikke ha en tilfeldig undervisning i førstehjelp. NSF Student mener at kunnskap om førstehjelp må styrkes generelt for alle studenter og skolene må prioritere undervisningstiden annerledes. Neste gang er det ikke sikkert det er andre enn kun en sykepleier til stede, men den må da kunne gjøre noe den og!