Endringene vedtatt
I Stortinget i dag vil regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF stemme for forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven.
Følg debatten om «Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven» på Stortinget som starter kl. 10.00.
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) får i dag flertall for langt de fleste av sine opprinnelige forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Men ikke alle.
– Forverring
I forhandlingene med Venstre og KrF ble regjeringen enig med samarbeidspartnerne om at antall midlertidige ansatte i en virksomhet ikke skal overstige 15 prosent, og at rett til fast jobb for vikarer skal inntre etter tre år, i stedet for fire år som regjeringen opprinnelig foreslo. Videre at ansatte kun kan pålegges å jobbe tre søn- eller helgedager på rad. Mot regjeringens forslag på fem.
– Til tross for enkelte justeringer i riktig retning etter forhandlingene mellom regjeringspartiene og Venstre og KrF, vil den nye arbeidsmiljøloven likevel bety forverring og ikke forbedring for de ansatte, sier Unio-leder Anders Folkestad i en kommentar til det partene ble enige om i forhandlingene, og som seinere fikk flertall i Stortingets arbeids- og sosialkomite.
Det er særlig reglene for bruk av midlertidig ansatte som får Unio-lederen til å reagere. Etter lovendringen får vi tre nivå av midlertidighet. En ordning som gjelder midlertidig ansettelse uten vilkår på ett år, og en for treårig og en for dagens fireårig midlertidighet.
– Nå blir det en jungel av regler for midlertidighet, og det er fare for at mange kan gå seg vill i regelverket. Arbeidstilsynet som skal kontrollere at regelverket overholdes, vil få en enda mer krevende oppgave, mener Folkestad.
De første endringene kan tre i kraft allerede i sommer. Resten kan komme ved årsskiftet.
Endringer i arbeidsmiljøloven
Blant endringene er:
ALMINNELIG ARBEIDSTID: Arbeidsgiver og
arbeidstaker kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstid kan
ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i
gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at
den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger
ti timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju
dager.
Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan
gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at
den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 50 timer i noen enkelt
uke. Avtale etter dette ledd kan ikke inngås med arbeidstaker som
er midlertidig ansatt med grunnlag i § 14-9 første ledd bokstav
f.
Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan skriftlig avtale at den alminnelige arbeidstiden skal ordnes slik at den i løpet av en periode på høyst 52 uker i gjennomsnitt ikke blir lenger enn foreskrevet i § 10-4, men slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Ved inngåelse av avtale som innebærer at den alminnelige arbeidstiden overstiger 10 timer i løpet av 24 timer, skal det legges særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.
OVERTIDSARBEID: Arbeidsgiver og arbeidstakernes
tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan
skriftlig avtale overtidsarbeid inntil
20 timer i løpet av sju dager, men slik at samlet
overtidsarbeid ikke overstiger
50 timer i fire sammenhengende uker. Overtidsarbeidet må
ikke overstige 300 timer innenfor en periode på 52 uker.
Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil 25 timer i løpet av sju dager og 200 timer i løpet av en periode på 26 uker. Referat fra drøftingene, jf. tredje ledd, skal vedlegges søknaden. Fremmer virksomheten søknad om overtid innenfor rammen i femte ledd, skal årsaken til at saken ikke er løst ved avtale med de tillitsvalgte alltid oppgis. Arbeidstilsynet skal ved sin avgjørelse legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd.
SØN- OG HELGEARBEID: Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid, skal ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver fjerde uke faller på en søn- eller helgedag.
Stortinget behandler saken klokka 10.00 i dag, 24. mars. Du kan følge sendingen her.
Les også:
Arbeidsministeren provoserer
Derfor politisk streik den 28. januar
0 Kommentarer